Hvis Frp forsøker å holde resultatet av ligningsmyndighetenes gransking av pengebruken i stortingsgruppen hemmelig, kommer denne saken til å ri partiet som en mare. Siv Jensen bør ikke forsøke å beskytte Carl I. Hagen mot sviende kritikk, skriver redaktør Magne Lerø.

Stortingets presidentskap, mot Carl I. Hagens stemme, krever at Frp-formannen Siv Jensen offentliggjør resultatene av ligningsmyndighetenes gransking av partiet stortingsgruppe. Carl I. Hagen sa fra Stortingets talerstol mandag at offentligheten ikke har noe med forholdet mellom ligningsmyndighetene og den enkelte skatteyter.

– Jeg ser på det som en selvfølge at resultatet må være offentlig, det er umulig å unngå. Partigrupper kan ikke opptre som enkeltpersoner når det dreier seg om offentlige midler, sier stortingspresident Thorbjørn Jagland til VG. Inge Lønning er av samme oppfatning. Olav Gunnar Ballo (SV) sier til VG at Frp bør få redusert sin bevilgning, dersom granskingen avdekker kritikkverdig forhold

VG avslørte i vår at Frp-topper hadde brukt hundretusener på reiser i Europa, ofte med ektefeller.

Siv Jensen og generalsekretær Geir Moe sier ikke noe til å bli klok av, det vil si: De vil ikke kommentere saken. Det er verdt å merke seg at de ikke sier seg enige med Carl I. Hagen.

Det er Carl I. Hagen som har hatt ansvaret for den pengebruken som har skjedd. Hagen har satt av penger på en konto som han i praksis har hatt full styring med. Dersom det viser seg at Hagen har lagt opp til en praksis som er i strid med skatteloven, er dette selvsagt en meget kjedelig sak for ham.

Vi vil bli overrasket om ligningsmyndighetene ikke har merknader til den praksisen som er avslørt. I så fall blir det baksmell på skatten for flere Frp-politikere.

Det er riktig som Hagen sier, at ingen har noe med forholdet mellom en enkelt skatteyter og ligningsmyndighetene. Men det er, som Jagland peker på, ikke dét saken dreier seg om. Det er en hel partigruppe på Stortinget som granskes. Det er en planlagt virksomhet som har pågått i flere år, og ikke en enkelthendelse.

Det er nytteløst for Hagen å forsøke å beskytte seg selv mot innsyn i mulig kritikkverdige forhold. Vi tviler på om Siv Jensen vil kjempe i motvind for å beskytte Hagen. Denne saken kommer til å ri Frp som en mare dersom man forsøker å krype i hi under dekke av den hemmelighetskulturen som Carl I. Hagen tar til orde for.

Carl I. Hagen står for en belønningskultur som er fremmed for de fleste andre på Stortinget. Han vil at partiledelsen skal kunne gi ubegrenset, individuell ekstralønn til stortingsrepresentanter. Han vil betale for å kunne beholde «de beste», de som kan tjene langt mer ved å gjøre noe annet enn å sitte på Stortinget. Dette en håpløs tanke. Det innebærer i praksis at det blir opp til hver enkelt representant å forhandle fram sin egen lønn med partiledelsen. Det blir ikke lett å finne ut av hvilke kriterier en skal legge til grunn. Det er utviklet sinnrike kriterier i bedrifter som betaler ut bonuser ut fra resultat. Det er kanskje politiske resultater Hagen vil belønne? Eller er det så enkelt at han vil ha mulighet til å tilby en advokat som tjener 3–4 millioner i det minste to millioner i lønn for å sitte på Stortinget?

Hagen mener hans selv er verd så mye at han fortsatt bør ha lønn som partileder i tillegg til lønnen som visepresident i Stortinget. Noen av dem han mener mest fortjener «litt ekstra», har han tatt med seg på reiser i Europa, gjerne med ektefeller. Det er i og for seg en god tanke som ligger bak. Men Hagen kan ikke lage egne regler for «sine folk». Det bør være samme regler for alle stortingsrepresentanter. Vi tviler på om Siv Jensen etter alt som er avdekket ser seg tjent med at Frp skal fremstå som «frynsegodepartiet».