Svenske unnasluntrere

Fredrik Reinfeldt bør la flere av sine ministere gå for å markere at han ikke aksepterer den unnasluntringskulturen de har brakt med seg inn i regjeringen, skriver redaktør Magne Lerø.

En god leder er i stand til å velge ut gode medarbeidere. På dette området har den nye svenske statsministeren, Fredrik Reinfeldt, bommet. Det er ganske uforståelig at han har prestert å utnevne syv statsråder hvor det med rette kan stilles spørsmål ved om de er gode samfunnsborgere. En statsråd kan overleve, selv om det kommer for en dag at man har unnlatt å betale tv-lisens en periode eller betalt svart for hjelp i huset. Når det gjelder den nye svenske regjeringen, er det verre enn det. Det er et mønster i det. Den nye svenske regjeringen er blitt infisert av en unnasluntringskultur som går på troverdigheten løs.

Handelsminister Maria Borelius trakk seg før helgen. Hun hadde betalt barnepiken svart, ikke betalt tv-lisens i årevis, unnlatt å rapportere aksjesalg, dessuten viste familiens sommerboliger seg å være eid av selskaper i skatteparadiset New Jersey.

Hun beklaget og sa seg lei for at hun ikke hadde fulgt lover og regler. Det var ikke nok. Det gjorde det ikke lettere for henne at hun hører til den svenske overklassen. Da bør hun ha råd til å betale for seg.

Hun er nærmest blitt forfulgtes av pressen de siste ukene, og kan innkassere sympati fra enkelte. Det viste seg imidlertid å være god grunn for pressen å grave for å avdekke hennes disposisjoner.

Finansminister Anders Borg og arbeidsmarkedsminister Sven Otto Littorin har røykt hasj. Dette er håndterbart. De overlever nok.

Miljøminister Andreas Carlgren fikk utbetalt 130 000 for mye i etterlønn da han gikk ut av Riksdagen i 1998. Pengene er betalt tilbake. Denne saken vil ikke føre til at Calgren må trekke seg.

Stabssjef Johan Forsell og migrasjonsminister Tobias Billström har ikke betalt tv-lisens, sistnevnte fordi han ikke likte programmene. De kan nok regne med at stormen løyer etter hvert.

Det er kulturminister Stegø Chilò som nå er ille ute. Hun har ikke betalt tv-lisens på 16 år og har betalt svart lønn for hjelp i hjemmet. Hvis det ikke dukker opp mer, kan nok Chilò sjangle videre som kulturminister og håpe på mer stø gange etter hvert. Hun er anmeldt for det hun har foretatt seg. Det er imidlertid lite trolig at det blir tatt ut tiltale mot henne. Anmeldelsen er mer et uttrykk for den politiske kampen som føres mot henne.

Det kan ikke være et krav til politikere at de skal være perfekt. Noen av Chilòs forsvarer peker på at det er ganske vanlig å betale svart for hjelp i hjemmet. Og å unnlate å betale tv-lisensen er da ikke verden mest tvilsomme handling.

Folk reagerer imidlertid. Vi forventer ikke at politikere bryter de lover og regler som de selv har innført. Å unnlate å betale tv-lisens er en bevisst handling år etter år. Å kjøre over fartsgrensen, for eksempel. er også alvorlig, men folk vet at det skal så lite til. Nesten alle har kjørt for fort. Ingen vil forlange at en statsråd skal gå av på grunn av en fartsbot. Det hadde imidlertid blitt problematisk for en statsråd som fikk ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet om det ble avdekket at han hadde pådratt seg bøter for alvorlige fartsovertredelser.

Om en statsråd skal trekke seg eller ikke, er det statsministeren og den det gjelder som må avgjøre. Blir en statsråd en for sterk belastning for regjeringen, slik Maria Borelius ble, må statsministeren bytte vedkommende ut.

Det kan skorte på motivasjon og krefter for en statsråd å føle at man blitt møtte med motstand, mistenksomhet og mistillit. Å være statsråd er en tøff jobb. Når man kastets inn i begivenhetenes sentrum, slik Chilò nå opplever det, er det naturlig at man stiller spørsmål ved om det er verdt prisen å være minister. Hvis man blir usikker på om man vil makte å gjør en god nok jobb ut fra den situasjonen som har oppstått, kan man velge å trekke seg.

Fredrik Reinfeldt og hans regjering vil være tjent med at Chilò også trekker seg. Da vil han ha fått markert tydelig nok at han ikke kan godta de holdninger som ligger bak det flere av hans ministere har foretatt seg. Vi forventer ikke unnasluntring fra landets fremste politiske eldre.