Korrupsjonsmistanken mot Fjell

Det var i Statoils egen interesse, tross alt, å innrømme korrupsjon, betale 115 millioner kroner og unngå rettssalene. Det betyr ikke nødvendigvis – som Eva Joly antyder – at det er grunnlag for å straffeforfølge Olav Fjell, skriver redaktør Magne Lerø.

 

Det kom ikke som en bombe at Statoil valgte å legge godt med millioner på bordet for å unngå en årelang kamp i rettssalene mot det amerikanske kredittilsynet SEC. Det overraskende var at Statoil innrømmet at de titalls millioner selskapet betalte til ekspresidentens sønn, Mehdi Hashemi, for hjelp til å etablere seg i Iran, var korrupsjon.

Det skjer rett som det er at selskaper godtar bøter, men uten å innrømme feil. Det var det som skjedde da Statoil godtok boten på 20 millioner kroner som Økokrim ila dem i 2004. Dette var tydeligvis ikke nok for SEC. Selskapet måtte pent kalle sine handlinger med det rette navn, korrupsjon. De måtte også godta å leie inn en «ekstrarevisor» for egen regning i tre år. Vedkommende skal påse at Statoil holder seg godt innenfor gjeldende regler for selskapet som er registrert ved børsen i USA. Er det noe «ekstrarevisoren» er misfornøyd med, kan han rapportere direkte til SEC.

– Vi har bittert fått erfare de negative effektene av bestikkelser, sa Statoils konsernsjef Helge Lund i et foredrag på konferansen om åpenhet og bekjempelse av korrupsjon i oljerike utviklingsland (EITI-konferansen) som ble holdt i Oslo tirsdag.

Lund holdt sitt foredrag under temaet «Fordelene med større gjennomsiktighet.»
– Jeg synes det er helt fint at vi får anledning til å fortelle om hvordan vi driver forretninger og på hvilket grunnlag vi gjør det. Åpenhet er nøkkelfaktoren for å oppnå tillit, sier Lund og understreker at Statoil er kjent for å ha sterke etiske prinsipper.

Sjefen i Verdensbanken Paul Wolfowitz sa til Aftenposten mandag at verden går fremover når Statoil nå får straff for bestikkelsene.

– For ti år siden ville de fått skattefradrag for dette. Nå får det en bot. Det synes jeg er en fremgang, sa Wolfowitz

Eva Joly, som avdekket den omfattende korrupsjonsskandalen rundt det franske oljeselskapet Elf da hun var fransk forhørsdommer, sier til Dagens Næringsliv at denne saken viser at amerikansk rettsvesen fungerer veldig effektivt. De har skikkelig med ressurser å sette inn for å avdekke økonomisk kriminalitet. Hun mener det er grunnlag for å vurdere om saken mot Olav Fjell bør tas opp igjen. Økokrim konkluderte at det ikke var grunnlag for å reise tiltale mot Fjell. Det amerikanske Kredittilsynet kan ha avdekke forhold som ikke var kjent da Økokrim henla saken. Dette skal i særlig grad være knytte til undersøkelser Statoil foretok for å teste ut om ekspresidentens sønn hadde reell innflytelse i Iran.

Tidligere Statoil-sjef Olav Fjell slår tilbake mot dem som nå tar til orde for at saken mot ham skal gjenopptas. Fjell sier seg enig i at han som toppsjef har et ansvar uansett om det som foregår i et selvsagt selv om han ikke kjenner til det. Fjell har erkjent et slikt objektivt ansvar da han sa seg enig med styret i at han burde gå av. Personlig straffskyld er noe helt annet, sier Fjell.

Det har han selvsagt rett i. Hvis Fjell skal dømmes for korrupsjon, skal de påvises at han kjente til de straffbare forhold som er avdekket og at han faktisk stilltiende godkjente det som skjedde. Statoil innrømmelse av skyld i korrupsjon og de nye opplysninger som kommer fram, stiller imidlertid daværende internasjonale direktør Richard Hubbard i et dårligere lys.

Å vurdere om de nye opplysningene kaster nytt lys over Fjell rolle, kan være fornuftig. Det kan være i Fjells egen interesse å bli renvasket for mistanke. Skal man gjenoppta saken igjen, må det være gode grunner for det. Det kan være SEC vil ta ut tiltale mot Fjell og Hubbard. Eller så konkluderer de med at de har oppnådd nok med det Statoil har innrømmet

Denne saken er også et innlegg i debatten om vi setter inn nok ressurser for å kunne avdekke korrupsjon og økonomisk kriminalitet. Hvis Statoil ikke hadde vært notert på børsen i USA, kunne denne saken endt med den relativt beskjedne boten fra Økokrim. Slik systemet fungerer i dag, er børsnotering i USA en god sikkerhet for at selskapene følger lover og regler. Børsnoterte selskaper i USA må da også bruke titalls millioner hvert år for å dokumentere at de driver i henhold til amerikansk standard for god coorporate governance. Trår man først feil, er amerikanske tilsynsmyndigheter nådeløse.