En avtale som har gitt så dårlige resultater som IA-avtalen, hadde blitt droppet i næringslivet. Det beste er om regjeringen og partene finner en løsning på grunnlag av IA-avtalen, men avtalen må ikke få status som hellig ku som ikke kan røres, skriver redaktør Magne Lerø.

Det ligger an til krig mellom regjeringen og partene i arbeidslivet, sier Per-Kristian Foss (H) til NRK i dag. Han mener enten regjeringen eller NHO/LO må gi seg i striden om sykelønnsordningen. Så langt er det ingen ting som tyder på det. Lørdag gjorde NHO-sjef Finn Bergesen jr. det klart i et intervju med Dagbladet at det ikke er aktuelt for NHO å gå med på at arbeidsgiverne skal betale en eneste krone mer når ansatte er syke. Regjeringen står fast på at det skal spares 2,5 milliarder på sykelønn på neste års budsjett.

I dag samler Jens Stoltenberg partene i arbeidslivet til det neste siste møte i utvalget som skal finne nye tiltak for å få ned sykefraværet. Siste møte blir fredag. Så langt er det ikke kommet fram forslag som vil gi en innsparing neste år som er i nærheten av det regjeringen krever.

Finn Bergesen jr. sier til NRK i dag at han er optimistisk med tanke på å finne en løsning. Han tror ikke regjeringen vil bryte avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) der det heter at partene skal være enige om alle tiltak som skal iverksettes for å få ned sykefraværet. NHO påberoper seg vetorett mot at arbeidsgiverne skal betale mer. Det er det som står i avtalen. I fjor skrev regjeringen under på at man ville videreføre denne avtalen. Nå er man kommet i tvil.

Da det ble kjent at regjeringen i statsbudsjettet la opp til å velte 2,5 milliarder over på arbeidsgiverne, utløste det så skarpe protester at Jens Stoltenberg måtte gjør retrett. Regjeringen kunne ikke leve med påstanden om at man hadde overkjørt partene i arbeidslivet uten å ha kjørt en prosess for å bli enige, slik IA-avtalen forutsetter. Jens Stoltenberg la da forslaget om økt betaling fra arbeidsgiverne på hylla, og tok selv ledelsen av arbeidet med på finne alternative tiltak som kunne gi innsparinger i sykelønnen på 2,5 milliarder kroner.

Nå har Jens Stoltenberg kjørt prosess. Regjeringen kan ikke anklages for ikke å ha lyttet til partene. Både arbeidsgivere og arbeidstakere har fått alle muligheter til å komme med nye innspill for å få ned sykefraværet. Det er lagt fram gode tiltak om å skjerpe ansvaret til legene, mer bruk av gradert sykemelding, at man tidligere må komme i gang med å vurdere attføring og at dialogene mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og myndighetene, representert med NAV, må komme i gang tidligere. Dette blir det ikke mange innsparte kroner på neste års statsbudsjett av.

Både regjeringen og partene i arbeidslivet er mest tjent med et samarbeid. IA-avtalen må imidlertid ikke fremstilles som en mirakelmedisin for å få ned sykefraværet. Man er milevis fra å nå målene som IA-avtalene baserte seg på. Med så dårlig måloppnåelse som IA-avtalen har hatt, ville den for lengst vært kuttet ut fra de premisser som næringslivet baserer seg på. Når man ikke resultater, må det få konsekvenser.

Bondeviks samarbeidsregjering mente også at IA-avtalen ikke fungerte tilfredsstillende. De foreslo også at arbeidsgiverne skulle betale mer for sykefraværet. De snudde da protestene fra arbeidslivet ble langt sterkere enn de hadde regnet med. Opposisjonen var heller ikke nådige.

Det er behov for tiltak ut over det som så langt er kommer fram. Det beste ville vært om både arbeidstakere og arbeidsgivere hadde tatt sin del av sykefraværet. Det er mulig å få det til uten at det rammer de svakeste. Utvalget som Mads Sandmann, Ap-medlem og tidligere statsråd, forslo dette. De siste årene har ingen villet ta opp igjen forslaget om at arbeidstakerne også må betale sin del. I denne perioden er ikke dette aktuell politikk.

I Sverige har man i flere år hatt en ordning der arbeidsgiverne må dekke 15 prosent av sykelønnen ved langtidssykefravær. Den svenske sykelønnseksperten Jan Rydh sier til Dagens Næringsliv at denne ordningen har bidratt til redusert sykefravær. Den svenske staten har spart seks milliarder kroner på nedgangen i sykefraværet de siste to årene. Den nye regjeringen vil overraskende la arbeidsgiverne slippe å betale for langtidssykefraværet. De mener det vil stimulere til at flere får jobb. Dessuten er Reinfeldts regjering opptatt av å kutte skatter og kostnader for bedriftene mest mulig, fordi man mener dette vil skape vekst og få ned arbeidsløsheten.

Vi tror ikke løsningen er å velte flere kostnader over på bedriftene. De små- og mellomstore bedriftene, og disse utgjør det store flertallet, bør ikke tynges mer av skatter, avgifter og belastende ordninger. Det er god grunner for å la bedriftene dekke noe av langtidssykefraværet, dersom man reduserer arbeidsgiveravgiften og gir incentiver til arbeidsgiver som vil ta inn arbeidstakere som har problemer med å komme seg inn på arbeidsmarkedet.

Vi bør beholde IA-avtalen dersom det er et grunnlag for det. Vi vil tro det er i alle parters interesse. Derfor bør man klare å forhandle seg fram til en løsning på IA-avtalens grunn. Hvis IA-avtalen avvikes er det både regjeringen og partenes felles ansvar. Det er en fordel med en IA-avtale, men det er ingen ulykke om den avvikles.