Sjefer som gråter

Når Tom Nordli og Frode Grodås gråter, henholdsvis av glede og sorg, byr de på ekte vare. Ledere kan gjerne vise følelser, men først og fremst gjelder det at en leder har emosjonell kontroll i møte med andre mennesker, skriver redaktør Magne Lerø

Tom Nordli gråt av glede. Frode Grodås gråt av sorg, skriver Dagbladet i dag. Og grunnen er at Viking beholder plassen i eliteserien, mens Ham-Kam rykker ned. At fotballtrenere viser følelser på denne måten, overrasker ikke. Det er etter hvert blitt ganske vanlige at en del fotballtrenere lever med følelsene utenpå. Det avhenger selvsagt hva slags type man er. Det var ikke mye tårer å se i øynene til Egil Drillo Olsen, men han presterte noen gledesbyks fra trenerbenken da landslaget imponerte.

Når fotballtrenere tar til tårene, skyldes det både den typen de er og den emosjonelle spenningen som utfolder seg på en fotballbane. Det er nesten umulig å bli uberørt når tusener bryter ut i jubel eller skuffelse.

For alle ledere gjelder det å utnytte hele registeret i sin personlighet i utøvelsen av lederoppgaven. Det er lov for ledere å vise følelser. Tom Nordli kan stå som eksempel på ledere som går lengst i å leve ut sin personlighet som leder. I fjor fikk Nordli status som en mirakelmann, en trener av første klasse med ualminnelige god gaver til å motivere og løfte et fotballag fram til seier. I fjor var Start best og Nordli ble genierklært. I vår fikk Nordli sparken. Det kom som lyn fra klar himmel. Han var ikke selv forberedt på at det kunne skje. Erik Solér, den sterke eieren i Start, ville ikke gi noen begrunnelse. Vi fikk inntrykk av at Nordli hadde kjørt seg fast fordi han «levde ut» sin personlighet, på godt og ondt. Når ledere slipper følelser løs, kan man fort vikle seg inn i problemer. Nordli lærte nok en del av det som skjedde i Start. At han er en dyktig trener har han fått vise i Viking de siste månedene. Han har vært seg selv på godt og ondt, men har vel hatt bedre emosjonell kontroll i Viking enn han tidligere har brydd seg med.

Vi lever i en tid da følelsene har fått sterkere plass, i alle fall i mediene og i offentligheten.

Følelser er ekte vare. Vi kan bli lut lei alle ordene. Det mennesker føler er i alle fall sant, som regel da.

Det er imidlertid en stor forskjell på følelser som et sant uttrykk for indre spenninger, glede, sorg og skuffelse, og som styrende for den ledelse man utøver. Når følelser relateres til andre, må en leder være obs. Den form for kritikk og regelrett utskjelling som enkelte trenere varter opp med overfor spillerne, er ledelse til stryk i arbeidslivet. Ansatte må kunne merke at lederen er irritert, men der går også grensen. Følelser er subjektive opplevelser. Når disse formilder til andre, oppstår det lett misforståelser. Man vikler seg inn i diskusjoner om hva man sa, egentlig mener og aldri har ment. Følelser setter spor det ikke er så lett å viske ut.

Henry Kissinger, en av de mest markerte amerikanske utenriksministrene, sa an gang at han aldri fattet beslutninger når han kjente at han var følelsesmessig berørt. Den uttalelsen ble han kritisert for. Han ble tolket som en ufølsom mann som ikke ville la seg påvirke av «de myke sider».

Kissingers poeng var at beslutninger skal fattes på grunnlag av klare premisser og at de skal være etterprøvbare, også av utenforstående når de fattes på samfunnets vegne. Han sa egentlig ikke noe annet enn at det er lurt å sove på det, roe seg ned og tenke seg om. Det er ikke lett når beslutninger må tas der og da. Da gjelder det på kunne skyte fra hofta, og treffe.

Alt til sitt bruk. Det er greit å slippe typer som Tom Nordli løs på en gjeng tjueåringer som er sultne på å spille fotball. De ville ikke gjort seg like godt som statsråd, for eksempel. Som gründer ville sikkert Tom Nordli gjort det utmerket. Som konsernsjef måtte han i det minst hatt et kobbel av gode rådgivere rundt seg.

Kjell Inge Røkke var i sine yngre dager et fyrverkeri av en leder. Det ble ikke spart på kruttet i fiskebåtene. Som industrileder spiller Røkke en annen rolle. Men i avgjørende faser er han der. Han er en steinhard forhandler, med et emosjonelt driv og en kraft til å banke igjennom sin egen vilje som flere mann må stålsette seg i flere dager for å motstå.

Tom Nordli er også temmelig uimotståelig i sin evne og vilje til å drive elleve spillere fremover og oppover. Men det skar seg i Start. Neste år vil han vel drive Viking videre, oppover mot toppen på tabellen. Med lærdommen fra Kristiansand, bør kan kunne bli flere år i Stavanger uten at det skjære seg.