Klokskap i Redningsselskapet

Det er lov for en organisasjon og si «gjort er gjort og spist er spist» . Det er klokt å ikke gikk seg i kast med ytterligere graving i gårsdagens begredeligheter, men heller se om man finner en ny kurs for framtiden, skriver redaktør Magne Lerø

Klokskap ser ut til å ha gått om bord i Redningsselskapet etter to år med stridigheter og uforstand. I går vedtok Redningsselskapet å legge i skuffen en omfattende granskningsrapport som ble levert i vår. Bak rapporten sto sorenskriver Stein Husby, revisor Kjetil Andersen, advokat Cato Schiøtz og Helge Kvamme. Flinke karer som har fått sin betaling. Kritikken er blitt hørt, også i offentligheten. Men det blir ingen oppfølging i form av videre granskning, anmeldelser eller kritikk mot tidligere ledelse.

Granskningsrapporten retter flengende kritikk mot flere økonomiske disposisjoner, manglende internkontroll, en uvettig pengebruk og manglende rapportering til ligningsmyndighetene. De hevdet de store inntektene fra spilleautomater dro med seg en ukulktur inn i selskapet.

Da rapporten ble kjent, ble det hevdet at den hadde interesse både for Økokrim og Riksrevisjonen. Den nye generalsekretæren, Øyvind Stene, opplyser til Aftenposten at Økokrim eller Riksrevisjonen ikke vil forfølge saken. Redningsselskapet har også fått vurdert rapporten fra advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co som konkluderer med at det ikke er noe som må følges opp.

Redningsselskapet tilbakeviser ikke all kritikk som granskningsutvalget kommer med. Men de mener beskyldninger mot fere enkeltpersoner bygger på et feilaktig grunnlag og følgelig ikke er godt nok begrunnet.

Vi tviler ikke et sekund på at det er mye som kan kritiseres i Redningsselskapet. Organisasjonen har vært herjet av konflikter i flere år. Nøkkelpersoner har sluttet eller blitt sparket. Flere saker har versert i rettsapparatet. Her har det ikke manglet på skittkastning og uforstand.

En organisasjon har plikt til å dokumentere og melde fra om lovbrudd. Man har imidlertid ikke en plikt å holde oppgjør med sin fortid. Det kan man som regel best gjøre ved å la framtiden bli annerledes. Et styre og en ledelse har rett ti å si «gjort er gjort, spist er spist» . Å la fortid være fortid er en god strategi på mange områder i livet. Det er som regel viktigere å konsentrere seg om framtiden.

Hvis Redningsselskapet på egen hånd skulle kjørt videre med å rydde opp i fortiden, ville en aktivisert konfliktnivået i selskapet og fått fortidens stridigheter aktualisert i nye store medieoppslag. Anne Enger Lahnstein, Monica Kristensen Solaas og Magnus Stangeland er personer som er i medienes interessefelt.

Denne saken illustrerer det vi i mediene gang på gang oppdager. Når en organisasjon eller bedrift er en i en konflikt, er man som regel ikke enige om hva som er sant, hva som er fakta. Man tolker de samme «tørre fakta» forskjellig. Derfor lever det flere «sannheter»  side om side. Det er gjerne utenforstående som må bedømme hva som er mest sant og sannsynlig.

I forrige måned begynte Øyvind Stene som ny generalsekretær. Det er ikke bare blanke ark og nye fargestifter han har fått til disposisjon. Ennå merkes nok dønningene etter de beinharde konfliktene i organisasjonen. Han har imidlertid ingen historie i forhold til dem. Han kan gripe fatt i dagens utfordringer uten å bli hektet for mye opp i gårsdagens synder.

Det er en skadeskutt organisasjon han har overtatt. Han må bygge kultur, skape holdninger og gjøre ting bedre enn det har vært. Og han må lede organisasjonen gjennom en omstilling som kan bli smertefull. Store inntekter fra spilleautomatene blir borte. Det er uklart hvor mye det offentlige vil kompensere. Det er ikke godt å si hva slag redningselskap vi vil ha om fem år. Det avhenger ikke minst av hva myndighetene ser for seg. Redningsselskapet kan ende opp som en interesse- og støtteorganisasjon for landets båteiere dersom staten selv tar ansvare for rednings- og sikkerhet til sjøs