Nå har forsvarssjef Sverre Dissens havnet på samme liste som Jon Fredrik Baksaas, Thorleif Enger og Eivind Reiten. Sterke rødgrønne krefter vil sparke dem fordi de er politisk ulydige og nekter å drive «ja vel, statsråd»-ledelse, skriver redaktør Magne Lerø.

Nå har også forsvarssjef Sverre Diesen havnet på listen over de regjeringen ifølge mediene vil sparke fordi de ikke «tar signalene» fra de rødgrønne. Sverre Diesen har ikke fått en eneste opsjon eller surret med reiseregninger. Han har bare sagt det han mener ut fra det ansvar han mener å ha som sjef for Forsvaret. Det kan være ille nok. For de rødgrønne liker ikke det han sier.

Jon Fredrik Baksaas skal sparkes fordi han har tatt imot for høy lønn i form av opsjoner og solgt satellittvirksomheten stikk i strid med det som næringsminister Dag Terje Andersen mener. Like ille er det at han ennå ikke har avlyst det bebude salget av Opplysninger 1881.

Eivind Reiten skal sparkes fordi han offentlig har forsvart opsjonsordninger, selv har opsjoner og har uttalt at Hydro vil selge bildelsvirksomheten uten å ha fått det klarert med Dag Terje Andersen på forhånd.

Thorleif Enger må finne seg noe annet å gjøre fordi han er landets opsjonskonge i Yara og Telenor. Han kan selv tjene flere titalls opsjonsmillioner og delt ut tilsvarende i Telenor.

Det er selvsagt ikke Dag Terje Andersen som har sagt at disse skal sparkes. Han sier bare at det skal bli slutt på opsjonsavtaler og at han vil vurdere hvem som skal sitte i styret. Det er ikke noe galt i mene det. Andersen opptrer ryddig.

På NRK i går sa Per Olaf Lundteigen (Sp) at det måtte ryddes opp i Telenor før generalforsamlingen til våren. Flere rødgrønne på Stortinget mener det samme. De bryr seg ikke om at Andersen har sagt han vil vente til med å gjøre utskiftninger i styrene. Men nå skal det kjøres på. Her skal det demonstreres at politikerne har makt.

VG skriver også i dag at i forbindelse med den nye eierskapsmeldingen vil regjeringen lanserer nye styringsdirektiver som ligner på de «bestillerdokumenter» som brukes i helseforetakene.

Det er som natt og dag mellom offentlig eide helseforetak og internasjonale børsnoterte selskaper. Så dette kan det bli bråk om. Men det avhenger selvsagt av hva som står der. I de nye rødgrønne styringsdokumentene. Avvikling av opsjonsordninger, at man ikke skal være lønnsledende, forsøke å få inn kvinner inn i ledelsen, gjerne også innvandrer osv. osv. Dette tåler bedriftene. Men internasjonale børsnoterte selskaper vil ikke akseptere at staten skal legge føringer som binder en i forretningsmessig utvikling. Da vil både styre og ledelse sette hardt mot hardt.

Nå kan de rødgrønne boltre seg fritt i mediene og forlange styring både her og der. De personene som nå er i ildlinjen, ligger rimelig lavt. De venter på de bebudete eierskapsmeldingen. Da kan debatten først på en prinsipielt grunnlag. Da handler det om noe som er viktigere enn hva toppsjefen skal tjene.

Det mest interessante kan komme til å skje i Hydro. Eivind Reiten vet hva han gjør. Han har valgt en dristig strategi med å lansere salg eller avvikling av bildelvirksomheten uten at dette er forankret hos næringsminister Dag Terje Andersen. Vi vil bli særdeles overrasket dersom han ikke har den nødvendige ryggdekning i styret.

Sverre Diesen har på en prisverdig måte skåret igjennom den svada som politikerne til tider omgir seg med. Han har flere ganger sagt at politikere kan få så mye eller så lite forsvar de vil. Det avhenger av bevilgningene. Forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen sier til NTB at Forsvaret i nord skal rusten opp. Diesen sier at antallet flybaser kan etter hvert blir redusert fra syv til to og at 10–15 militærleirer kan bli lagt ned. Kuttene i Forsvaret vil måtte gå ut over Nord-Norge. Han provoserer selvsagt når han sier forsvarsbudsjettet betyr en styrt avvikling av Forsvaret. Han ønsker nok en debatt.

Forsvarssjefen er den sterkeste fagsjefen vi har her i landet. Hvis han har solid forankring innad for det syn han forfekter, skal det mye tid for regjeringen å gi ham sparken. Han vil tydeligvis styre etter det budsjettet han har fått. Landets helseforetak har tradisjon for velger motsatt strategi. De bruker samlet gladelig en milliard mer enn de har fått – og det får ingen konsekvenser.

Dissens tydelig ledelse i forhold til politiske ord og signaler er å foretrekke fremfor «ja vel, statsråd»-ledelse med milliardsprekk i ettertid.