Valla i EU-skvis

Gerd-Liv Valla hadde håpet å slippe å måtte gå på barrikadene å kjempe mot sine egne for EU-direktivet. Nå må hun det. Hun kan ikke overlate til Stoltenberg alene å overkjøre Sp og SV, skriver redaktør Magne Lerø.

Det var like før Gerd-Liv Valla i går havnet i grøfta slik Jens Stoltenberg gjorde da regjeringen vedtok at arbeidsgiverne skulle betale 2,5 milliarder kroner i sykelønn. Dette var ikke forankret i LO, og LO-sjefen Gerd-Liv Valla gikk løs på regjeringen med storslegga. I går hadde Gerd-Liv Valla planlagt å banke igjennom at LO ikke vil motsette seg at regjeringen aksepterer LOs nye tjenestedirektiv. I helgen ble det aksjonert. Gerd-Liv Valla fikk så mange SMSer at mobilen i praksis ble satt ut av funksjon. I tillegg haglet det nok inn mailer til LO-ledelsen og sterke, klare meninger ble formidlet via telefonen og på diverse kammers i fagbevegelsen. I går ble det klart at LO utsetter avgjørelsen. Spørsmålet om LO skal kreve at regjeringen sier nei til tjenestedirektivet, skal nå gis en bred organisasjonsmessig behandling. Kleiv Fiskvik, leder for LO Oslo og Per Østvold, leder for transportarbeiderne har ledet opprøret mot Vallas tidsplan. De auksjonerer nå for at LO skal kreve at Norge ikke skal godta tjenestedirektivet. Heming Olaussen, leder i Nei til EU, gnir seg i hendene. Det ligger litt god, gammel EU-kamp i luften.

At tjenestedirektivet hører med til det mest uspiselige som kommer fra Brussel, har Sp ment til alle tider. De kommer til å ta dissens i regjeringen på dette. SVs nestleder, Audun Lysbakken, sier at Norge ikke bør undertegne tjenestedirektivet. Klassekampen mener å vite at SVs landsstyre i helgen vil slutte seg til Lysbakkens syn.

Hvis LO aksepterer tjenestedirektivet, vil Jens Stoltenberg overkjøre Sp og SV. Hvis LO krever at regjeringen avviser EU-direktivet, blir det ikke like enkelt. Det kan godt tenkes at Jens Stoltenberg uansett vil kjøre igjennom EU-direktivet.

Stoltenberg er en mester til å snekre sammen kompromisser. Det er nesten umulig i denne saken. Her er det ja eller nei. Norge har null innflytelse. EU-direktivet er vedtatt.

Jens Stoltenberg og Gerd-Liv Valla enige. Valla har flagget syn. Hun kan ikke nå krype i hi og vente til prosessen går mot slutten. Hun må ligge litt lavt nå, men om ikke lenge må hun ut og forsvare EU-direktivet.

EU er grunnlagt på ideen om fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. De fire friheter er basis for EUs indre marked hvor Norge er med via EØS-avtalen. Så langt er det blitt så som så med flyten av tjenester. Dette er i denne sektoren veksten skjer. Nærmere 90 prosent av nye arbeidsplasser som skapes i EU skjer innen en eller annen form for tjenesteyting. Ideologene i EU har i årevis ivret for å ”slippe tjenestene løs” i det frie markedet.

Det direktivet som nå er vedtatt, er en mild utgave at de det forslaget EU-kommisjonene lanserte i 2004. Frykten for sosial dumping meldte seg med stor styrke fra første stund av. Fagbevegelsen mobiliserte på tvers av landegrensene. Fagbevegelsen ble lyttet til. Bestemmelsen om at arbeidstakere kunne jobbe i andre land på grunnlag av vilkårene i opprinnelseslandet bla tatt ut og medlemslandene kan skjerme markeder av hensyn til offentlig sikkerhet, sosiale hensyn, forbrukervern, miljø og helse.

Fri flyt av tjenester var nedfelt i Romatraktaten på 50-tallet. Først nå tar EU et stort skritt fremover på dette området. Dette viser EUs styrke og svakhet. Man skal gå i takt, og det blir ikke tatt større skritt enn det alle er enige om. Det viktigste er at man beveger seg fremover i riktig retning.

Vi tror ikke det er grunn til å frykte den elendighetsbeskrivelse fagbevegelsen gir av hva EU-direktivet kan føre til. Selvsagt vil det bety omstilling innen tjenestesektoren slik det i dag skjer innen vareproduksjonen. Billige produkter har vi levd med lenge. Vi klarer nok også leve med mer billig arbeidskraft også.

Vi vil få eksempler på at en bedrift innen tjenesteytende sektor må kaste inn håndkle fordi man ikke klarer konkurransen. Det skjer jo hele tiden. Det er tusener som mister jobben hvert eneste år – og de fleste av de samme tusener får seg en ny jobb. Dette er ikke noe nytt.

Det er ikke noe grunnlag for å bruke vetoretten mot det nye EU-direktivet. Det kan bringe hele EØS-avtalen i fare. De vil være en press i EU for å utvide tjenestedirektivets virkeområde. Det skal dras opp grenser for hvor sterkt man kan beskytte seg mot fri konkurranse og hvilke tjenester som skal unndras. Denne diskusjonen vil først og fremst foregå innad i EU. Her er ikke vi med. Så innflytelsen blir ikke stor. Forpliktelsen til å være med på det EU-bestemmer er imidlertid like stor. Slik er det å være et utenforland.