Skandale i statlig eiendom

Ligger noen tynt an, som Carl I. Hagen sier, må det være styret i Entra, ikke Erik Løfsnes. Det er styret som har ansvar for at han får høyere lønn enn han fortjener og ikke gjør som Stortinget har vedtatt. Nå må styreleder Grace Reksten Haugen snakke, ikke sitte stille som mus, skriver redaktør Magne Lerø.

Riksrevisjonen mener at det statlige eiendomsselskapet Entra Eiendom har blåst opp regnskapet på inntektssiden og operert i strid med Stortingets forutsetninger. De gode resultatene har gitt administrerende direktør Erik Løfsnes solide bonuser. Lønnen er økt fra 1,4 millioner kroner i 2001 til 3,2 millioner kroner i fjor.

Riksrevisjonen påpeker at Entra Eiendom ifølge Stortinget skal dekke statens behov for lokaler i konkurranse med private aktører, mens Entra blant annet har brukt 1,3 milliarder kroner til kjøp og utvikling av nye eiendommer som i hovedsak er leid ut til private leietakere.

Dagbladet skriver også at retningslinjene for lønn til toppledere i statens selskap som ble fastsatt i 2004, ikke er fulgt. I Entra kan toppledere gå av med pensjon når de er 62 år, mens staten har satt grensen ved 65 år. Etterlønnen skal ikke overstige 12 måneder, men i Entra er det to års etterlønn.
Carl I. Hagen, som er medlem av Stortingets kontrollkomité, er på krigsstien og sier følgende om Riksrevisjonens rapport til NRK:
– Den bekrefter at mye er galt og at en skandale er avdekket.

Han sier det er for tidlig å si hva som vil skje med Løfsnes, men antyder at han kan ligge «tynt an».

Men hvorfor skulle Løfsnes ligge tynt an?. Dette er da ikke noe han har funnet på. De har da et styre i Entra. Vi vil bli svært overrasket hvis styret ikke har formulert en forretningsidé og lagt strategi. Løfsnes bevilger ikke seg selv lønn. Han fastsetter heller ikke sin egen pensjonsalder, eller hvor mye etterlønn han skal ha. Alt dette er vedtatt av styret.

Stortinget forholder seg ikke til Løfsnes, men til styret. Når Hagen uttaler at Løfsnes ligger «tynt an», og det før Stortinget har gått inn saken, kan det være innledningen til en heksejakt på Løfsnes. Først Eivind Reiten, så Jon Fredrik Baksaas, så Helge Lund og nå Erik Løfsnes. Det gale de har gjort er å ha mottatt den lønnen som styret har gitt dem.

Så langt er det ikke kommet fram noen som tyder på at Erik Løfsnes har drevet med noe som ikke tåler dagens lys. Styret må ha visst om alt han har foretatt seg. Nå får styreleder Grace Reksten Haugen rykke ut og si klart fra at det er styret som har ansvaret. Et styre skal ikke sitte musestille når Stortingets visepresidentskap går løs på lederen deres.

Riksrevisjonen peker på at et eiendomsselskap i stor grad må baser seg på skjønnet til meglere og ansatte i selskapet. Det er stilt spørsmål ved om mangelfull dokumentasjon av eiendomssalgs forretningsmessighet er i samsvar med Entras risikoprofil. Dette er det vanskelig å ha noen formening om for utenforstående.

Erik Løfsnes ble tildelt «Eiendomsprisen 2006» for at han har ledet et selskap fra forvaltning til forrentning på et utmerket måte. Selskapet har hatt en eventyrlig verdistigning. Det har sammenheng med at inngangsverdiene på eiendommene var betydelig lavere enn det de viste seg å være da de ble solgt. Dette bør ikke overraske noen.

Riksrevisjonen er kritisk til flere sider av selskapets virksomhetsstyring, dokumentasjonspraksis og innretningen av selskapets belønningssystem. Sammen med den etablerte fullmaktsstrukturen – blant annet til selskapets administrerende direktør – kan disse utgjøre en kritisk risikofaktor for selskapet, mener Riksrevisjonen.

Dette er det all mulig grunn til å se nærmere på. Men dette er ikke noe som tilsier at Løfsnes ut fra det vi vet i dag ligger tynt an. En lønnsøkning på cirka hundre prosent på fire år, hører ingen sted hjemme. Det er lettjente resultater Entra har oppnådd.

I en pressemelding tar Løfsnes og styreleder Grace Reksten Skaugen Riksrevisjonens rapport til orientering.

De er glade for at Riksrevisjonen bekrefter Veritas’ konklusjon at selskapet ikke har kjøpt eller solgt eiendommer, eller gjennomført andre transaksjoner, på en slik måte at noen har oppnådd urimelig fordel på selskapets bekostning, skriver NTB. De tar kritikken til etterretning, men vil ikke komme med ytterligere kommentarer fordi rapporten skal behandles i Stortinget.

Skivebom. De bør jo gi sine vurderinger umiddelbart. Det er ikke slik i verden at saker skal stå stille inntil Stortinget skal behandle dem.

Å gi seg i kast med å drive en virksomhet i strid med forutsetninger gitt av Stortinget og retningslinjer gitt av departementet, må få konsekvenser. Styret bør ligge syltynt av. Er det noen som skal sparkes må det være styret, bestående at en flokk kompetente folk som Grace Reksten Haugen, Trond Reinertsen og Anne Kathrine Slungård. De må ha sovet i timen.