Lund mot Stoltenberg

Hvis Dag Terje Andersen virkelig akter å overstyre ledelsen i internasjonale børnoterte selskaper, kommer landets dyktigste sjefer til å trekke seg. Regjeringen kan ikke unnta seg selv for god eierstyring slik det gjelder for børnoterte selskaper, skriver redaktør Magne Lerø.

Helge Lund har vært politisk rådgiver for Høyre. Eivind Reiten har vært statsråd for Senterpartiet. De kan det politiske spillet. De faller ikke av stolen av å høre statsminister Jens Stoltenberg si til Dagsavisen at «selskaper som Hydro og Telenor må ta hensyn til spesielle samfunnsformål». Dette er ord, så langt. Det kan også tolkes som et krav som Helge Lund, Jon Fredrik Baksaas og Eivind Reiten ikke vil akseptere. Hvis saken settes på spissen, vil de sette stillingen sin inn på at de ikke skal overstyres av regjeringen i forretningsmessige spørsmål. De er forberedt på basketak med de rødgrønne i tiden fremover.

Eivind Reiten har flere ganger provosert. Sist ved at han betegnet diskusjonen om topplederlønningene for et karneval.

Denne uken sa Helge Lund rett ut til Dagens Næringsliv at norske politikere må velge mellom å legge til rette fro selskaper som kan hevde seg internasjonalt eller å utstyre selskapet med særnorske begrensninger. Han spådde flere konflikter med deler av det politiske miljø.

Helge Lund kan nok leve med at fastlønnen blir litt høyere og at opsjoner erstattes med bonuser og at det blir satt et tak på hvor mye toppsjefen kan tjene. Det er langt viktigere for ledelsen i disse selskapene å vinne kampen om hva det betyr å være et børsnotert selskap.

– Når myndigheten har tatt en beslutning om å privatisere et selskap, er det ett utgangspunkt man skal ha: Å maksimere langsiktige aksjonærverdier for alle aksjonærer. Noe annet utgangspunkte enn det er ikke akseptabelt, sier Lund til Dagens Næringsliv. Les: Det er slik jeg vil lede Statoil, ellers trekker jeg meg.

Det samme mener nok Eivind Reiten og Jon Fredrik Baksaas.

Det var av frykt for at det skulle bli som det nå er blitt, at Jens Stoltenberg måtte kjempe en beinhard kamp i Ap for å få de med på å privatisere Statoil og Telenor. Bare les det Finn Lied skriver. Hans og LOs argument er at man mister muligheter for styring når selskaper blir børsnoterte. Da blir det slik Helge Lund sier det er.

Dagbladet skriver i dag at toppsjefen må stå skolerett for regjeringen. De skal hvert år måtte gjøre rede for hvordan de har vist samfunnsansvar. Det klarer de utmerket. Dette kan Statoil skriver hundre sider om dersom det er det som er ønskelig.

Men hvis det er samfunnsansvar og holde bedrifter gående som ikke tjener penger, og hvor man ikke er i stand til å se noen muligheter for det i den nære fremtid, så melder ledelsen i disse selskapene pass.

Hvis Dag Terje Andersen tror at det er han som skal bestemme om virksomheten på Hydros virsomhet på Raufoss skal selges eller ikke, tar Andersen feil. Han kan ikke som eier overstyre et selskap dersom det ikke er i alle aksjonærenes interesser. Det er i strid med god eierstyring.

Kjetil Solvik Olsen (Frp) sier til Dagens Næringsliv at han frykter et vingeklippet Statkraft ut fra de signaler som blir gitt om hva eierskapsmeldingen vil inneholde. Det har han god grunn til. Men her står politikerne mye friere. De kan bestemme seg for at Statkraft skal kutte ned på sine investeringer i utlandet og konsentrere seg om det som er her hjemme på berget. Det kunne de også sagt til Telenor. Istedenfor ble Telenor børsnotert, fikk frihet til å drive forretningsmessig, er i dag et verdensomspennende selskap og en aldri så liten pengemaskin.

De må som Helge Lund sier, bestemme seg om selskap primært skal være på det norske hjemmemarkedet eller det skal jobbes globalt med de rammebetingelser som gjelder for børsen.

Kjell Inge Røkke som største eier ville aldri aksepter at styret ikke følger den linjen han ønsker, sies det. Selvsagt ville han ikke det. Røkke står for en meget målbevisst eierstyring. Han er tindrende klar i hva han vil oppnå: å maksimere langsiktige aksjonærverdier. Han vil bruke ordrett de samme ord som Helge Lund. Derfor klarer han å hente inn kapital til de selskapene han har styringen med. Aksjonærene vet hva han vil. Og de vil det samme.

Dag Terje Andersen kan være sikker på at flertallet av aksjonærene i Norsk Hydro ikke vil drive en bedrift på Raufoss som gjør at selskapet taper penger og ikke ser noen muligheter for å tjene penger i fremtiden.

Dag Terje Andersen har fått advarsler fra Oslo børs allerede. De frykter utenlandske investorer vil flykte fra Oslo Børs og norsk selskaper hvor staten har eierandel dersom Deg Terje Andersen forsøker å styre selskapene på andre premisser enn det ledelsen i selskapene legger opp til.