Det kan nok virke som om SV og Sp dominerer regjeringen, slik Erna Solberg hevder, men i siste liten sørger nok Jens Stoltenberg for at Ap trekker det lengste strået, særlig i saker hvor Ap også har de borgerlige med seg, skriver redaktør Magne Lerø.

Erna Solberg sier til Dagbladet i dag at Sp og SV dominerer regjeringen så sterkt at det ødelegger for Norges forhold til Nato, til EU og EØS-avtalen og til WTO.

Det kan nok virke slik. Men ennå har ikke regjeringen fattet noe vedtak som gir Solberg rett i sin kritikk. I de store sakene, som forholdet til Nato og EU er, vil nok Jens Stoltenberg ta styringen. Men det er typisk Stoltenberg å la debatten gå. Han tar ikke tømmene før det nesten er for sent.

Nå lar han SV og Sp hausse opp motstand mot EØS-direktivet, og Åslaug Haga slå rundt seg med saftige argumenter for statskirken. Hun beskyldes av enkelte for å skape EU-stemning i landet knyttet til at statskirken må være som den er.

Aftenposten listet søndag opp syv saker de mener regjeringen har alvorlige problemer med. Det gjelder statskirken, 21 års grense for å hindre tvangsekteskap, EUs tjenestedirektiv, verning av Trillemarka, bioteknologi knyttet til søsken, regionreformen og kjøp av nye jagerfly. Listen burde vært forlenget med soldater til Afghanistan og WTO-forhandlingene som nå ser ut til å kunne bli tatt opp igjen.

Det meste av dette er det ikke spesielt vanskelig å finne en løsning på. Statskirken bærer imidlertid kimen i seg til å bli en vanskelig sak. Åslaug Haga vil mobilisere folket, mens man er innbitt motstander av statskirken i SV. Nå vil også Frp ha folkeavstemning. En løsning der man oppløser statskirken ved å gjøre endringer i grunnloven, men vil styre kirken, vil være uakseptabel for Den norske kirke.

Når det gjelder tjenestedirektivet, har Gerd-Liv Valla tonet flagg. Hun kan leve med det. Dermed vil Ap få sin vilje igjennom. Sp vil ta dissens i regjeringen. Det lever regjeringen godt med.

Når det gjelder jagerfly, må nok SV akseptere at Ap setter foten ned.

Det er ikke antallet saker det er uenighet om innad som er avgjørende. Politikk handler om å håndtere uenighet og finne samlende løsninger på et utall av saker. Det klarer en regjering hvis partiene som danner regjering først vil regjere sammen. Sp kan neppe tenke seg noe annet. De vet at de vil få mindre innflytelse om de går ut av regjeringen.

I SV har det ennå ikke samlet seg opp nok frustrasjon til at det for alvor er snakk om at partiet bør komme seg ut av regjeringen før man har mistet sin politiske sjel. De har nok lagt merke til at KrF til stadighet får gjennomslag for sine synspunkter hos Jens Stoltenbergs utvalgte. Det er neppe tvil om hvem statsministeren vil skal ta SVs plasser, dersom Kristin Halvorsen med sitt følge blir tvunget av et flertall i partiet til å marsjere ut.