Norfund-varslere skvises ut

Kjell Roland får si hva han vil. Han er i gang med å skvise ut to varslere og demonstrer det motsatte av det Stortinget har vedtatt, at varslere skal vernes, skriver redaktør Magne Lerø.

Den nye administrerende direktøren i det statlige bistandsfondet Norfund, Kjell Roland, hadde ikke vært mange dagene i jobben før han ba to varslere om å finne seg noe annet å gjøre. Han sier til Dagens Næringsliv at han ikke vil kommentere om han har bedt to varslere om å si opp.

— Dette er personalpolitikk og det er strengt konfidensielt. Det jeg kan si generelt er at ingen har blitt straffet eller kommer til å bli straffet på grunn av den rollen de har hatt i forbindelse med whistleblowing-saken, sier Roland. På spørsmålet om hva han mener med straff, svarer han «sanksjoner av en eller annen art som følge av at man har rapportert et eller annet».

Hva slags tåketale er dette? Dette vil vel Trond Giske si er en slags variant av «tause Birgitte». Hvis en ny sjef gjør det klart overfor to personer som har vært involvert i en alvorlig konflikt, at han ønsker de skal slutte, da er dette jevngodt med straff. De to det gjelder opplever det i alle fall slik. En arbeidsgiver har ikke et dusin ulike straffetiltak på hånden til bruk i ulike situasjoner mot personer med høy kompetanse. Den straffen man har, er i realiteten oppsigelse. Og i denne situasjonen er det liten forskjell på oppsigelse og å be noen om å slutte. Personer med den kompetanse vi her snakker om, kan ikke krangle seg til å få fortsette.

Sannheten om Norfund er at organisasjonen har vært dårlig ledet. Det har den tidligere sjefen Per Emil Lindøe ansvaret for. Styret lot ham slippe altfor billig unna. Han fikk en stilling i Norfund utenlands og beholdt stort sett de samme betingelser som han hadde.

Den andre sannheten om Norfund er at de har skviset ut alle varslere. Flere nøkkelmedarbeidere har sluttet. To av de fire varslerne har funnet noe annet å gjøre. Nå skal de to siste ut. Den ene lar seg intervjue anonymt i Dagens Næringsliv i dag. Han sier han har informert styret om at han er blitt bedt om å slutte. Styreleder Einar Steensnæs sier han vet det foregår samtaler med enkelte av de ansatte om minnelige ordninger. Status på dette er at den ene varsleren har akseptert et tilbud, mens den andre hyrer nå inn en advokat.

Per-Kristian Foss sier han er sjokkert over at man i statsforvaltningen behandler varslere på denne måten og viser til at Stortinget nylig har vedtatt en lov som skal gi bedre vern til varslere.

— Hvis ikke statsråden nå reagerer, er det tydelig ta varslervernet ikke gjelder i alle departementer, sier Foss.

Kjell Roland skulle ha alle forutsetninger for å rydde opp og få Norfund på sporet igjen. Men han snubler i starten. Vi forstår behovet for å legge konfliktene bak seg, starte på nytt og bygge en ny kultur. De to varslere gjør utvilsomt dette vanskeligere. Det kan være han forsøkt å få de til å legge striden bak seg, men kjent at de sitter fast i konflikten. I slike situasjoner er det ofte nødvendig at en leder våger å sette i gang en prosess som ender med at en medarbeider må slutte. Når det ikke er saklig grunn for oppsigelse, må man finner minnelige ordninger.

Ved å være så raskt med å sette varsleren under press, og begge samtidig, må Roland finne seg i at vi skriver at han kvitter seg med varslere. Rolands handlemåte er et nytt eksempel på at det som regel straffer seg å varsle. Dette er alvorlig, ikke minst i en sak der konflikten handler om feil forvaltning av offentlige midler.