Petter Stordalen vil selge flere av bilene sine som forurenser mye. Igjen viser han godt lederskap ved å forstå hva som kreves for å beholde troverdighet og ta selvkritikk, skriver redaktør Magne Lerø.

– Jeg selger noen av bilene mine, sier Petter Stordalen til VG i dag. I går ble «MiljøPetter» hengt ut på forsiden av VG fordi han har 11 biler, flere av dem miljøverstinger. En av dem som han nå her bestemt seg for å selge, og det er nok ikke med lett hjerte, er en Mercedes CLS 55 AMG som han kjøpte for under et år siden for to millioner kroner.

– Jeg erkjenner at jeg har vært for lite flink. Selv om jeg mener det er et skille mellom det jeg gjør i Choice og hva jeg gjør privat, ser jeg også at jeg har et ansvar som privatperson, sier Stordalen og lover at han skal gjøre sitt for at Norge skal oppfylle Kyoto-avtalen.

Stordalen sier han er innstilt på at han får mindre muligheter for å utfolde sin bilentusiasme i fremtiden. I Choise har de redusert energiforbruket kraftig de siste årene. Stordalen sier han i flere år har vært engasjert i miljøspørsmål og at han er opptatt av å styrke hotellenes positive miljøprofil.

– Mitt miljøengasjement er ekte og ærlig, og det må helt klart få konsekvenser for hvordan jeg kjører og hva jeg kjører, sier Stordalen.

Full honnør til hotellkongen. Dette er godt lederskap. Vi skrev i går at Stordalen måtte finne seg i at det ble stilt spørsmål om hvor dypt hans miljøengasjement egentlig stikker. I dag gir han et troverdig svar.

Vi vet alle at det ikke er enkelt å ta konsekvensen av alt vi mener i praksis. Når gapet mellom teori på samfunnsplan, rettet inn mot andre og egen praksis privat, blir påfallende, må vi finne oss i å få et kritisk søkelys mot oss. Det er tøft å bli hengt ut for dobbeltmoral på VGs førsteside. Og vi forstår at Stordalen opplever det som urettferdig og unødvendig. Men VG er VG.

Gode ledere forholder seg til virkeligheten slik den er, samtidig har de evnen til å påvirke mennesker og saker i riktig retning. Dette kan Stordalen. Han har brukt seg selv som merkevare for å bygge Choice. Det virker som om oppslaget i VG ble et «sannhetens øyeblikk». Stordalen ble brutalt gjort oppmerksom på hvordan andre oppfattet ham på dette området. Han innså at han hadde et forbedringspotensial på det private området og at han måtte foreta seg noe for ikke å svekke sin egen troverdighet, som igjen kunne slå negativt ut i forhold til Choice.

Ingen forventer at Stordalen blir en ny Erik Dammann som skyr spisesaler, driver på i robåt, velger telt og synes å være fornøyd med barkebrød. Stordalen er rik. Han blir aldri et forbilde i lavt ressursbruk. Det er heller ikke et krav til de som vil jobbe for at vi tar miljøtrusselen på alvor. Stordalen vil bruke mer ressurser og kjøre finere biler en gjennomsnittet. Det må han få lov til. Ledere som våger å være synlige, stå for noe, vise engasjement og snakke om ansvar bør oppmuntres til å fortsette med det. Det bør ikke viftes med den moralske pekefinger på den billige moralpopulismens premisser.

Petter Stordalen er troverdig. Han viser at han er på høyden når det gjelder å gjøre det som er nødvendig for å opprettholde et godt omdømme og beholde troverdigheten.

Neste uke nominerer Ukeavisen Ledelse 10 ledere som har vist godt lederskap i 2006. Petter Stordalen er en av dem.