Jens, Eivind og Helge – de mektige

Jens Stoltenberg (A), Helge Lund (H) og Eivind Reiten (Sp) er hjertens enige om de store tingene i norsk næringsliv. Stoltenberg vil gi de store aktørene frihet til å gjøre det som er forretningsmessig lurt. Derfor fusjoner Statoil og Hydro, skriver redaktør Magne Lerø

For to år siden fikk Statoil og Hydro nei fra olje-og energiminister Einar Steensnæs til fusjon. Det hadde delvis sammenheng med at Jannik Lindbæk hadde forsøkt å få i gang prosessen uten å ha informert Steensnæs skikkelig. Det bærer som regel galt av sted når man gir politikere følelsen av at deres rolle bare er å si ja. I regjeringen Bondevik var det nok også stor skepsis mot å ha kun et norskeid oljeselskap med staten som dominerende eier. Høyrefolk liker minst av alt statlige monopoler. I dag gir Høyres tidligere statssekretær, oljeanalytiker Hans Henrik Ramm, til kjenne at han er skeptisk til fusjonen. Han mener det er en fare for at det nye storselskapet vil være mer opptatt av å inntjening ute, enn å hente opp all oljen som finnes i Nordsjøen.

De fleste eksperter mener det ikke var noen vei utenom å fusjonere Hydro og Statoil. Eivind Reiten har jobbet for dette i flere år. Hadde han ikke fått grønt lys denne gangen, måtte han vendt seg mot utenlandske aktører. Hydro ble en for liten aktør etter hvert i en bransje hvor størrelse har betydning for hvilke oppdrag en får. Det fusjonerte selskapet blir Nordens største selskap og vil være blant verdens 50 største selskaper.

Helge Lund smiler lurt. Han får nå muligheter til å flytte Statoli-Hydro opp en divisjon både i omsetning og inntjening. Det nye selskapet vil sitte på en betydelig kompetanse. De har ambisjoner om å konkurrere med de store oljegigantene på de fleste områder.

Jens Stoltenberg smilte også fornøyd på pressekonferansen i går. Fusjonen kunne utlegges som en beslutning han hadde fattet, i samråd med sine nærmeste i regjeringen selvsagt. Her hadde ikke Gerd-Liv Valla spøkt i kulissene. I første omgang var det Jens Stoltenberg selv som ga grønt lys – i løpet av få dager var beslutningen forankret i regjeringen.

For Jens Stoltenberg var dette et gjennomslag for den industripolitikken han har stått for. Han opplyste at han i flere år har vært tilhenger av at Hydro og Statoil fusjonerte. Det var for å gi Statoil en slik mulighet han kjempet igjennom at Statoil skulle privatiseres. I den radikale rød grønne fløy har man det siste året snakket om at det var en tabbe at staten ga fra seg kontrollen over Statoil. Nå kan man definitivt legge bort den debatten. Finn Lied får fortsette å mimre om gamle dager. Det er Jens Stoltenberg som har regien. Han snakker et språk Helge Lund og Eivind Reiten forstår. De er nok enige om det meste når det gjelder industriell utvikling, oljevirksomhet og styring av børsnoterte selskaper.

En del næringslovsaktører frykter at staten skal misbruke sin sterke eierandel i det nye selskapet. Det tror vi ikke det er noen fare for. Statoil/Hydro vil bli styrt som oljeselskaper flest. Det betyr ikke at Helge Lund ikke vil være opptatt av hva regjeringen mener. Det vil bli en tett kontakt mellom regjeringen og Statoil-ledelsen. Slik må det være når Statoil/Hydro blir det eneste lokomotivet på norsk sokkel.