Vi vet mer enn nok om hva som har skjedd mellom Gerd-Liv Valla og Ingunn Yssen. En granskningskommisjon gjør vondt verre – et tegn på at den kollektive uforstanden har tatt bolig på Youngstorget, skriver redaktør Magne Lerø.

Meldingen om at sekretariatet i LO skal granske Gerd-Liv Vallas håndtering av den såkalte Yssen-saken er et tegn på at den kollektive uforstanden nå har inntatt Youngstorget. Man nedsetter ganske enkelt ikke granskningskommisjoner for å undersøke velkjente personers lederstil og personlighet. De to har gitt hver sin versjon av hva som har skjedd.

Vi har fått dokumentert at også andre personer har opplevd Gerd-Liv Valla som ufordragelig tøff, steil og sårende. At Valla kan oppleves slik, har offentligheten visst. Det ble kjent for 10 år siden i konflikten med den politiske ledelsen i Justisdepartementet, som trakk seg i protest. Og siden den tid har en rekke personer vært i basketak med Gerd-Liv Valla. Hele nasjonen har sett på tv hvordan hun disket opp med Jens Stoltenberg og Bjarne Haakon Hanssen. De ble ydmyket, regelrett sendt hjem med beskjed om skjerpe seg og gjøre leksene sine skikkelig.

Da forsto alle at Gerd-Liv Valla gikk utenpå både LO-bossene Yngve Haagensen og Tor Aspengren (Tor med hammeren) som hadde ord på seg for å synge ut når de mente det var nødvendig. Gerd-Liv Valla er blitt fremhevet som noe av det beste fagbevegelsen har fostret fram av lederskap. Valla har vært en suksess helt til for halvannen uke siden. Dagsavisen tok henne med da regjeringen skulle få sin karakterbok før jul, og VG kåret henne til landets mektigste.

Mens dette pågår ulmer det en konflikt med Ingunn Yssen. Så mister hun dømmekraften og håndterer en personalsak så elendig i offentligheten at man skulle tro hun aldri hadde lest noe som helst av det LO siden tidenes morgen har sagt og skrevet om hvordan personalsaker skal behandles. Nå har hun fått bank i dagevis av en hærskare som mener de forstår seg på hvordan ting bør gjøres.

Og så skal LO granske? Hva i alle dager skal de granske? Behandlingen i ettertid er velkjent. Er det hva som skjedde den dagen saken ble kjent de skal granske? Var det da rådgivere fikk beskjed av Valla om å pelle seg vekk, for her skulle hun diske opp alene? Eller var det slik at alle, de fleste som turde å snakke når Valla var i krigsmodus, anbefalte henne å kjøre på som hun gjorde? Det ville vært interessant å vite. Likefullt, det er Vallas ansvar.

Eller er det Vallas lederstil som skal granskes? Det gjorde vi i all beskjedenhet i Ukeavisen Ledelse i 2002, i vår artikkelserie «Toppsjefen». Vi snakket med 10-15 personer som alle ga Valla karakter for hennes lederstil. Dette skjedde anonymt, slik det alltid gjøres i denne serien. Vi har til nå undersøkt nærmere 40 ledere på denne måten. Valla endte med 65 poeng, godt under middels til toppsjef å være. Hun fikk 6 poeng på resultater (da hadde hun vært LO-leder i kun to år), 7 i evne til omstilling, 5,5 i kreativitet og nyskaping, 7 når det gjelder å kommunisere strategier slik at de oppfattes internt, 8 i å bruke makt når det er nødvendig, 5,5 i konfliktløsning, 6,5 i å bygge team og motivere, 6 i å skape et positivt omdømme utad, 8 i etisk bevissthet og verdiorientering og 7 poeng når det gjelder å ha sosial teft og komme godt ut av det med medarbeidere.

Vi snakket med et par som kjente til konflikten i Justisdepartementet (ikke de som var aktører), og de bedømte henne selvsagt deretter. Historiene vi nå hører om Valla, fikk vår journalist høre da. Siden har hun lykkes som LO leder. I dag ville hun nok fått høyere skår på å bruke makt, dårligere på konfliktløsning og høyere på resultater.

Hvis LO skal granske Yssen-saken, må de også granske Yssen. Er hun interessert i det? Er hun en enkel medarbeider eller av den vrange typen? Skal det granskes hvordan graviditet, fødselspermisjon og ansvar for et lite barn påvirket hennes arbeid som internajonal sekretær? En medarbeider som har sagt opp sin stilling og gitt sin begrunnelse føler da ikke noe behov for å bli utsatt for en granskning.

Valla er sjef på godt og ondt. Det er ikke første gang hærførere oppfører seg temmelig på trynet når de skal håndtere personer i en komplisert livssituasjon. Valla har noen solide svake sider som er tydelige for alle og enhver. Hun driver imidlertid ikke med mobbing. Vi tror ikke noe på at LO har valgt seg en mobber til leder uten å være klar over det. De har valgt seg en leder som er blitt beruset av sin suksess, som ikke forstår seg godt nok på andre menneskers reaksjonsmønstre, og som til tider bruker for mye makt på en uklok og provoserende måte. Det er ikke første gang det har skjedd i LO.

Og hva skal LO med granskningen? De vet jo på forhånd at Valla har bommet stygt i håndteringen av en personalsak. Den som er ren, kan kaste den første steinen. Hvem av bossene i LO er det som ikke har vært i harde tak med medarbeideidere? Valla er den sterkeste, den tøffeste, LOs Margaret Thatcher. Noen i LO vil tydeligvis forsøke å presse ut Gerd-Liv Valla. LO er mer tjent med å forholde seg til det valget de en gang foretok. Gi Valla en coach. Få henne til å trekke seg som leder for valgkomiteen i Ap. Det er en bedre strategi enn å granske den de har valgt som leder.

Advokat Erling Grimstad bidrar til at denne granskningstanken tar helt av. Nærmest etter modell av «fiskefusktelefonen» vil han opprette en telefon der de som har noe å utsette på Valla kan ringe inn. Man må kunne varsle, sier han til Dagens Næringsliv.

LO bør legge stridsøksen ned. Det er ikke Redningsselskapet vi snakker om.