NRK-styret kan selvsagt velge andre løsninger enn det John G. Bernader anbefaler. Problemet med Halvard Bakke er at han kjører solo for å få igjennom sin «smarte løsning» og skaper støy som NRK ikke er tjent med, skriver redaktør Magne Lerø.

Det så ut til at NRKs styreleder, Hallvard Bakke, hadde funnet en elegant og smart løsning for hvordan NRK kunne legge om lisensbetalingen uten å tape på det. Lille julaften avslørte imidlertid Dagens Næringsliv hvordan kringkastingssjef John G. Bernander hadde blitt overkjørt i saken, at jurister og økonomer hadde innvendinger mot «Bakkemetoden», og det viste seg at Stortinget ikke hadde forstått rekkevidden av hva de hadde vedtatt. Lars Sponheim sørget for at det gikk politikk i saken. Høyre og Frp har fulgt på. Om det er forsvarlig å kreve inn lisensen etter «Bakkemetoden», kan diskuteres. Det finnes ingen fasit for hvordan det skal gjøres når periodisering av en avgift skal endres. Det har ikke vært meningen at NRK skulle tape på omleggingen. Og det har selvsagt ikke vært meningen at lisensbetalerne skulle betale noe mer.

Hallvard Bakke og Trond Giske kan kritiseres for at de ikke sørget for at Stortinget forsto rekkevidden av det vedtaket de har gjort. De hadde fått saken igjennom selv om de hadde kjørt en åpen linje. Det er gode argumenter for at det kan gjøres slik Hallvard Bakke foreslo, Trond Giske aksepterte og Stortinget nå har vedtatt.

Som styreleder har imidlertid Hallvard Bakke havnet i en tung motbakke. Han har overprøvd John G. Bernander og tatt saken i egne hender. Det kunne Bakke gjøre fordi han har et nært forhold til kulturminister Trond Giske og andre nøkkelpersoner i NRK. Noen vil mene at denne saken viser at det er en fordel for NRK å ha en styreleder som kan ordne saker og ting til det beste for NRK via sine politiske kontakter. Slik holdt tidligere kringkastingssjef Einar Førde på hele tiden.

Formelt forholder Stortinget seg til kulturministeren og kulturministeren til styret. Det er imidlertid kringkastingssjefen som representerer styret i det daglige. Det skjer noe i en organisasjon når styreformannen ordner opp og daglig leder blir sittende på gangen. En styreleder og daglig leder må opptre som parhester. Det har de ikke gjort i denne saken.

En styreformann må dessuten passe på å ikke bli så involvert i den daglig driften at han skyver til siden daglig leder.

Tidligere styreleder Eldbjørg Løwer er tydeligvis kritisk til Bakkes rolle.

– Å lage mitt eget forlag i en så komplisert sak, et forslag som administrasjonen ikke synes holder mål, er problematisk, sier Løwer til Dagene Næringsliv.

At det er problematisk er så. Det betyr ikke at det er kritikkverdig. Et styre skal ikke gjøre knefall for en administrasjon. Det virker som om det var bred enighet i NRK-styret i høst om at det var riktig å forsøke å få gjennomslag for Bakkes modell selv om Bernander mente det ikke ville gå.

I dag kan Dagens Næringsliv fortelle at Hallvard Bakke vil utsette omleggingen av lisensen til høsten. Det skriver han i en mail til avisen. Kringkastingssjef Hallvard Bakke og NRK ledelsen blir orientert ved en kopi av mailen. Det siste utspillet er ikke drøftet med Trond Giske. Igjen har vi fått et eksempel på at Bakke har havnet i saksbehandlerrollen.

Nestleder i NRKs styre, Valgerd Svarstad Haugland, har sagt at hun støtter Bakkes modell for lisensinnkreving. Styremedlem Kåre Lilleholt skal etter det DN erfarer være sterkt kritisk til denne nye måten å gjøre det på.

Styret i NRK og i særdeles styreleder Hallvard Bakke bør forholde seg i ro. Det er Trond Giske som nå har ballen. NRK får vente til de får beskjed fra departementet om hvordan de skal forholde seg. Hvis saken ikke er tilstrekkelig utredet, er det enkleste å sende ut lisenskrav fra 1. mars til 1. september slik man pleier å gjøre. Så får man ta den tiden man trenger for å avklar alle spørsmål. Det er det Hallvard Bakke skriver i sin e-post til DN. Verre er det ikke.

Vi vil tro John G. Bernander er i stand til å sørge for at NRK krever inn lisens etter «Bakkemetoden» selv om han opprinnelig mente at dette ikke var mulig.

Når det først har gått politikk i en sak, blir det en del støy. Venstre, Høyre og Frp mener kanskje ennå det er noe å hente på å kjøre denne saken. Det vil i så fall skade NRK og svekke lisensordningen.

I et valgår er det ikke overraskende at Frp vil satse på debatt om innvandring. Den bør regjeringen møte med Bjarne Haakon Hanssens linje – som blant annet går ut på at vi er avhengig av innvandrerne våre, skriver redaktør Magne Lerø.

Siv Jensen (Frp) varsler kamp om innvandring. Kristin Halvorsen (SV) vil bruke mindre oljepenger neste år. Audun Lysbakken (SV) sparker til LO for manglende miljøbevissthet. Jens Stoltenberg vil kjøpe klimakvoter på utenlandsreiser og skattlegge de rike enda litt hardere, hvis mulig.

Det er ikke vanlig å bruke nyttår til oppsiktsvekkende politiske utspill. De fleste politikere bruker anledningen til å summere opp årets som har gått og gi signaler om hva det nye året vil bringe. Statsministerens nyttårstale inneholdt også denne gangen en nyhet. Regjeringen vil kjøpe klimakvoter når statsansatte reiser med fly utenlands. Miljøvernorganisasjonene har rukket å gi regjeringen rosende omtale for dette initiativet. Fredriks Hauges angrep på miljøvernminister Helen Bjørnøy før jul, ser ikke ut til å ha overlevd årsskiftet.

Jens Stoltenberg varsler i et intervju med Dagens Næringsliv at regjeringen vil lete etter nye måter å beskatte de som har mest å rutte med. Ellers henviser han til Soria Moria-erklæringen. Her er program og signaler nok, mener Stoltenberg.

I LO irriterer men seg over at SVs nestleder Audun Lysbakken anklager LO for ikke å ta forurensingsproblemene på alvor. Han hevder LO er mer opptatt av å beholde industriarbeidsplassene enn å sørge for at industrien ikke forurenser. I LO fnyser man av slikt.

LO-leder Gerd-Liv Valla har brukt årsskifte-intervjuet til å angripe høye lederlønninger. Ikke uventet sier hun at Helge Lund ikke bør tjene mer selv om han nå blir sjef for et større selskap.

Forskere i Statistisk Sentralbyrå mener det er nødvendig å bruke 10 milliarder mindre fra oljefondet neste år på grunn av presset i økonomien. Finansminister Kristin Halvorsen er på høyde med situasjonen. Hun varsler at man i Finansdepartementet jobber med å stramme inn. Halvorsen frykter en sterkere krone som igjen vil føre til problemer for den konkurranseutsatte industrien. Hun står ellers overfor en pedagogisk oppgave med å forklare at vi ikke kan bruke mer penger fordi vi mangler arbeidskraft.

Regjeringens største utfordring er å få flere mennesker i arbeid. Hvis regjeringen ikke makter det, vil vi få stagnasjon med hensyn til utvikling av offentlige tjenester.

Når vi har penger nok, men mangler arbeidskraft, kan det være Kristin Halvorsen legger opp til at det skal bruke oljepenger på en måte som ikke nødvendigvis skaper det samme presset i økonomien. Det kan bli økte bevilgninger til forskning og samferdsel.

De problemene innvandring skaper er små i Norge i forhold til andre land i Europa. Det skulle tilsi at dette ikke blir noen hovedsak dette året. Men Frp vil det annerledes. Det friskeste politiske utspillet ved nyttår står Siv Jensen for. Hun varsler kamp om innvandringspolitikken i Dagbladet i dag. Det vil handle om at grensen for familiegjenforening skal settes til 24 år og at det skal tas tøffere grep for at innvandrerne tilpasser seg det norske samfunnet. Frp satser tydeligvis på å gjøre innvandrerspørsmål til viktige tema i årets valgkamp. De mener de har alt å vinne på det.

Her møter de en regjering som ikke er enige med seg selv om hvilken innvandringspolitikk som skal føres. Bjarne Håkon Hanssen kan vinne fram med sin restriktive linje når det gjelder familiegjenforening og integrasjon. Like viktig må det være for regjeringen å få fram at uten innvandring stopper Norge. Skal vi klare å opprettholde det norske velferdssamfunnet, er vi avhengig av å øke importen av arbeidskraft. Det er ikke slik at Frp kan plassere noen på grensen som kan plukke ut de som passer oss best.