LO og Ap snakker med store ord om kutt i klimautslippene utenfor landets grenser, men når det skal følges opp i praktisk politikk senkes ambisjonen fordi vi ikke vil ofre og betale det det koster, skriver redaktør Magne Lerø.

I dag legger FNs klimapanel fram en ny rapport. Alle forventer at klimatrusselen vil bli beskrevet i sterkere og mer dramatiske ordelag enn sist. Det knytter seg en viss spenning til hvor drastiske virkemidler ekspertene mener er nødvendige for å få kontroll over situasjonen.

Her hjemme har vi havnet hodestups inn i debatten om hvor mye vi skal være villige til å ofre for å ta vår del av ansvaret for å redusere klimagassutslippene.

NRK meldte i går av LO og Ap kjører på to forskjellige spor i klimadebatten, et til internasjonalt bruk og et her ”hjemme på berget”-spor. LOs nestleder, Roar Flåthen, deltok på et møte i Euro-LO i fjor der det ble vedtatt at EU må kutte sine CO2-utslipp med 25 prosent innen 2020 og hele 75 prosent innen 2050. Flåthen rakk ikke opp hånda og gjorde oppmerksom på at Norge som oljenasjoner er i en spesiell situasjon og at han derfor måtte ta et forbehold. Det gjorde heller ikke de norske Ap-politikerne som i desember deltok på et møte i sammenslutningen av sosialistiske og sosialdemokratiske partier (PES). Her ble det vedtatt å arbeide for at EU skal kutte utslippet av klimagasser med 30 prosent innen 2020.

På denne bakgrunn er det påfallende at Jens Stoltenberg skaper så mye oppstyr av at miljøvernminister Helen Bjørnøy har gjort det klart at Norge ikke skal være dårligere enn EU når det gjelder kutt i klimautslippene. I går kom det fram at hun har sagt noe av det samme flere ganger tidligere. Til Dagsavisen sier Bjørnøy at det var klarert at hun kunne love et klimakutt på 20 prosent på klimakonferansen i Nairobi før jul.

Internasjonalt har en rekke representanter for Norge bidratt til å skape et inntrykk av at Norge legger seg på EUs linje når det gjelder utslipp av klimagasser.

Det kan argumenteres for at Norge ikke bør kutte like mye som andre, fordi vi tross alt ikke er blant de verste når det gjelder utslipp i dag Da Kyoto-avtalen ble inngått måtte noen land forplikte seg til å kutte åtte prosent, mens Norge slapp med en prosent. Når det virkelig blir alvor, er at det altså ikke slik at alle land må kutte likt. Det kan være det Jens Stoltenberg håper på, at Norge skal vinne forståelse for at å kutte 20 prosent for Norge er atskillig tøffere enn å kutte 20 prosent i gjennomsnitt i EU.

Det er nok riktig, men Norge vil sannsynligvis måtte slite internasjonalt for å få forståelse for at vi ikke skal være fremst i klassen når det gjelder kutt i utslipp. Vi vil møte den samme argumentasjon som den WTOs generalsekretær, Pascal Lamy, fremførte på NHOs årskonferanse i år. Er det noen som kan tillatte seg å gi bedre markedsadgang for landbruksprodukter, så er det Norge. Rike Norge bør være blant de første til å gå med på kravene fra de fattige landene som ønsker økt markedstilgang for sine jordbruksprodukter, sa Lamy.

Slik vil det være når det gjelde utslipp av klimagasser også. Oljerike Norge forventes å være i front. Derfor er det utmerket at regjeringen har sagt at man er rede til å bruke milliarder for å få renset gasskraftverk. Her kan regjeringen med god grunn hevde at de faktisk gjør noe, mens den forrige regjeringen bare pratet. I rapporten fra Lavustlippsutvalget fra i fjor utgjør rensing av gasskraftverk 5 prosent reduksjon i de samlede utslippene. Her kan en altså oppnå mye. Og satsingen på CO2-rensing kan få fram en ny teknologi som kan bli en eksportvare for Norge. Det er derfor med god grunn Jens Stoltenberg slår om seg med ”månelandingsvisjoner” for den satsingen regjeringen har gått inn for. Det er langs denne linjen vi må satse på for å kunne ha mulighet for å redusere utslippene av klimagasser.

Nå fremstår dette som en kampsak for SV. Det har Helen Bjørnøy medvirket til. Denne saken vinner hun. Men det blir en seier som ikke bare vil smake godt for SV. Når SV skal kjøre så sterkt på kutt i klimagassene, vil det koste flesk. Det blir derfor ikke mye penger igjen til tradisjonelle hjertesaker for SV. På neste års statsbudsjett bør bevilgninger til forskning og utvikling som har som mål å få redusert klimagassutspill økes.

I Stortinget denne uken så vi tilløp til at klimatiske hetetokter rammet Kristin Halvorsen som følge av de behandlingen Helen Bjørnøy fikk. Det kan nok bli mer av den slags internt i regjeringen. Men først og fremst er det Ap som har runder å gå med seg selv om hva skal klimapolitikk de skal gå for. Også her vil det gå varmt for seg.