I forrige uke ble hun fremstilt som mobbeoffer av sin egen leder, og det snakket om at hun burde gå av. I helgen ble hun hyllet i SV og fikk beskjed om å kjøre på som aldri før for at det blir hun som vinner og Stoltenberg som taper kampen om klimagassutslippene, skriver redaktør Magne Lerø.

På SVs landsstyre i helgen fikk Helen Bjørnøy stående applaus og høre at hun var verdens beste miljøvernminister.

– Hun står som en påle, sa SV-leder Kristin Halvorsen i en tale som ikke kunne oppfattes som noe annet enn en hyllest til Helen Bjørnøy. Halvorsen selv måtte tåle kritikk for at hun ikke hadde støttet Bjørnøy i Stortinget, men valgt å kjøre på Jens Stoltenbergs formalistiske linje om at regjeringen ennå ikke har tatt stilling til hvor store kutt i klimagassene de vil gå inn for.

Onsdag ettermiddag mente NRKs politiske kommentator Kyrre Nakkim av Helen Bjørnøy nå var så svekket at det beste var at landet fikk en ny miljøvernminister. Torsdag kunne vi lese i avisene  at Bjørnøy så ut til å ha pustebesvær som statsråd. Men så kom støtteerklæringene både fra eget parti og miljøbevegelsen – og FNs klimapanel la fram sin rapport. Helen Bjørnøy kom på offensiven. Og som engasjert pedagog med oppgave å redde verden fra katastrofen, kom prestene og den tidligere generalsekretæren i Kirkens Bymisjon til sin rett.

Er det noen som ikke blir skiftet ut, er det Helen Bjørnøy. I helgen ble hun gjort til symbol på en av SVs stor hjertesaker i tiden fremover, kutt i utslipp av klimagasser.

Var det noen som kom svekket ut av forrige ukes miljøforviklinger, var det Kristin Halvorsen. SV likte ikke den behandling hun ga Helen Bjørnøy. Det var neppe tilsiktet. Halvorsen aksjonerte for at den uenigheten det er mellom Ap og SV i miljøpolitikken ikke ukontrollert skulle eksponeres for offentligheten. Hun kom i skade for å svekke Helen Bjørnøy der og da, men rettet det opp igjen i helgen.

I helgen vedtok SVs landsstyre en uttalelse der de minner om at det i partiprogrammet står at klimautslippene bør reduseres med femti prosent og at man skal arbeide for at SV får sterkest mulig gjennomslag for dette innad i regjeringen. Det er et mandat til Helen Bjørnøy om å stå på. Alle vet hva hun har sagt: Norge kan ikke være dårligere enn EU. Slik vil det bli, selv om ikke Jens Stoltenberg liker det. Hun har initiativet. Hun har alle verdens forskere i rygget. Hun må bare passe på at hun ikke garanterer noe på vegne av regjeringen.

SV ønsker å fremstå som det mest konsekvente miljøpartiet. Børge Brende vil neppe få meg seg Høyre på å innta en slik posisjon. Venstre og KrF kan nok følge SV på den radikale mål- og tiltaksveien. Det knytter seg en viss spenning til hvilken linje Frp vil legge seg på. Jens Stoltenberg forsøkte å lansere seg selv som miljøforkjemper av ypperste merke i sin nyttårstale. Men Ap vil nok ikke fremstå som et miljøparti. De legger seg nok midt i løypa både når det gjelder mål og tiltak.

Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen har funnet levelige kompromisseer når det gjelder gasskraftverket på Mongstad og oljeboring i nord. De akter nok å kompromisse seg fram i klimapolitikken også. Ennå er viljen til kompromiss stor i regjeringen. Ingen ønsker at regjeringen skal bli sprengt få måneder før et valg. Regjeringsslitasjen er heller ikke stor nok så langt. Det er etter høstens kommunevalg regjeringsskeptikerne i SV for alvor begynner å røre på seg.

Kjell Magne Bondeviks sentrumsregjering trakk seg på grunn av at de ikke kunne godta bygging av gasskraftverk. Det er nok grenser for hva SV kan godta. Kjell Magne Bondevik syntes ansvar for miljøet var en god sak å gå på. Det synes de nok i SV også.

Kampen mot klimagassene seiler nå opp som en stor sak for SV. Sannsynligvis blir det en god sak for SV å vinne velgere på. Men det er langt fra sikkert at det blir en like god sak fra Ap. Her handler det om en omstilling som smerter både for enkeltpersoner og næringsliv. Det blir ikke minst spennende å se fremover hvor vinden blåser blant velgerne når det gjelder vilje og krav om å kutte utslipp av klimagasser.