LO i sykehusrevers

LO driver med tåkelegging når de hevder at problemet i sykehus-Norge er at helseforetakene er for opptatt av å holde budsjetter. Og nå vil de tilbake til det kaoset som rådet da det var fylkene og ikke staten som drev sykehusene, skriver redaktør Magne Lerø.

I 2002 kjempet Jens Stoltenberg og Tore Tønne igjennom sykehusreformen. Fem år etter skal den nå evalueres. Men LO trenger ikke vente på noen evaluering. De har bestemt seg. I fall dersom vi skal tro utredningssjef Anthony Kallevig. Han sier til Nationen at ordningen med statlige foretak bør opphøre og at sykehusene bør tilbakeføres til regionene eller fylkene når utredningen foreligger.

– Jeg kan ikke se at helsetilbudet til befolkningen er blitt noe bedre. Samtidig viser erfaringene at vi har fått sykehusstyrer som tenker like mye business som det private selskaper gjør, og at de folkevalgte i mye mindre grad enn før har mulighet til å kontrollere det som foregår i de regionale helseforetakene, sier Kallevig.

Dette er i beste fall en tåkelegging av det som skjer. Det er ikke første gangen rødgrønne forsøker å tilsløre den styring som faktisk skjer innen sykehusene.

Sannheten er at det er politikerne som styrer. Det er Stortinget som hvert år bestemmer hvor mye penger helseforetakene skal få. I år etter år har sykehusene samlet gått med milliardunderskudd. Hadde de vært vanlige bedrifter hadde de vært konkurs for lengst. Problemet er ikke at styrene er for opptatt av å holde budsjetter. Problemet er det stikk motsatte. Og vi har nok av eksempler på at helseministeren griper inn dersom helseforetakene vil gjennomføre innsparingstiltak som befolkningen protesterer mot.

Det er å tro på eventyr at det blir bedre budsjettstyring i sykehusene ved å sette folkevalgte politikere inn i styrene. Det har vi prøvd. Fram til 2002 var det fylket som hadde styring med sykehusene. Da var situasjonen virkelig ute av kontroll. Effektiviteten er blitt betydelig bedret siden 2002. Ennå kan det effektiviseres mer. Men da må det fattes upopulære tiltak. Det er nok styrene i helseforetakene rede til, hvis de må og får politisk ryggdekning. Slikt får man ikke et politisk valgt styre til å gå med på.

I år forlanger staten at sykehusene skal gå i balanse. Det betyr lenger køer og kutt i pasienttilbudet. Det kommer ikke helseminister Sylvia Brustad til å si i Stortinget. Hun kommer til å si at ”regjeringen vil fastholde at de bevilgninger som gitt til sykehusene er tilstrekkelig for å kunne opprettholde et godt tilbud til alle pasientgrupper”. Og når det blir dokumentert at køene blir lenger eller at pasienter ikke får den hjelp de mener de har krav på, da er svaret: ”Slik skal det ikke være. Jeg vil undersøke saken.”

Ingen politiker innrømmer at det nå skal føres en politikk som betyr lengre køer og at folk må vente lenger før de får hjelp.

Sykehusene er noe landets politikere har helt og fullt ansvar for. Det er ikke noen mistenkelig businessmenn som sitter i helseforetakene rundt om og legger kjelker i veien for befolkningen.

Det er Fagforbundet som har tatt opp denne saken. Og Kallevig har utredet seg ferdig. Sekretariatet i LO hevder at helsetjenestene vil få bedre legitimitet dersom sykehusene overføres til de nye folkevalgte regionene. Skjer det er det duket for en årlig krangel om hvem som har ansvar for hva, slik vi hadde det da fylkene hadde styringen av sykehusene.

Vi tror ikke staten slipper sykehusene. Så medgjørlig er ikke Jens Stoltenberg. Han vil ikke vær med på at den reformen han kjempet igjennom, var et feilgrep. Hvis noe skal endres, bør en heller gå motsatt vei. Det er nå vedtatt å slå sammen Helse Sør og Helse Øst. Dette er halve sykehus-Norge. Målet er å kunne spare 800 millioner kroner. Hvis halve Norge skal høre sammen i en enhet, hvorfor kan ikke da hele Norge høre sammen? Høyre mener det vil være den beste løsningen. En slik modell vil gjøre det tydeligere at det er Stortinget og statsråden som har ansvaret.