Når rike blir rikere og fattige fattigere, truer det balansen i økonomien. Det er for enkelt å legge seg på rygg for globaliseringen og la markedet ta over mer og mer. Det har Dag Terje Andersen rett i, skriver redaktør Magne Lerø.

Næringsminister Dag Terje Andersen er bekymret for at ”den nordiske modellen” skal rakne.

– Lederlønnsfesten vi har sett i det siste, og utfordringene vi opplever med sosial dumping, er to forhold som kan ødelegge denne modellen, sier han til Aftenposten.

Den nordiske modellen kjennetegnes av et tett samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere om å holde et moderat og konkurransedyktig lønnsnivå, relativt små lønnsforskjeller sammenligne med andre vestlige land, lav arbeidsledighet og solide statlige bidrag for å sikre sosial trygghet.

Det er grunn til lytte til det næringsministeren sier. Vi er spart for de sterke spenningen som preger arbeidslivet i flere europeiske land. Og spenningen ser ut til å øke.

Norsk næringsliv går så det griner. Det gir arbeidstakerne gode argumenter for høye lønnskrav. Det vil føre til at en del bedrifter ikke vil klare seg, og at det blir mer kostbart å drive offentlig sektor. Faren for økt rente øker også dersom lønningene øker mer enn forutsatt. Det er derfor stor fare for at vinningen går opp i spinningen for de fleste arbeidstakere dersom det blir gitt store lønnstillegg i år.

Mellomklassen i Norge trenger ikke mer lønn. Det handles og investeres som aldri før. Problemet er at det blir flere med mye penger og flere med lite penger. Når forskjellene øker, truer det balansen i den nordiske modellen.

Større forskjeller mellom de som tjener mye og lite er i ferd med å bli et økende problem i flere vestlige land. I USA har man tradisjoner for dette. Men også der merkes motstanden. Den gigantiske kjeden Wall Mart er blitt beskyldt for grov utnytting av ansatte ved stadig å presse lønningen nedover. Amerikaneren er begynt å reagere på at de blir utkonkurrert av asiatiske produsenter. Det er en voksne motstand mot globaliseringen, fordi den fører til at lavere lønninger eller det vi her hjemme betegner som sosial dumping. Kapitalistene, de globale aktørene, profitterer imidlertid på utviklingen. De som makter å ta en posisjon i den globale konkurransen kan tjene grovt med penger. Den gevinsten man oppnår ved å presse prisen på arbeidskraft nedover kommer først og fremst eierne, dernest forbrukerne til gode.

I Frankrike er det sterk sosial uro over den utviklingen som følger av globaliseringen. Det er også en gryende misnøye i Tyskland. Tysk økonomi er på bedringens vei. Arbeidsløsheten går ned og bedriftene leverer bra resultater. Inflasjonen var på 1,7 prosent i Tyskland i fjor, mens lønningen bare økte med 1,2 prosent. Nå sier representanter fra fagbevegelsen at de har sett seg lei på at eierne tar ut større utbytte og at lederne får stadig høyere lønn. De mener de fortjener sin del av kaka.

Det er et problemet når 74 prosent av befolkningen sier at de ikke har merket noe til at det er blitt bede økonomiske tider. Martin Kannegiesser, leder for arbeidsgiverne inne metallsektoren, sier til Times at han frykter høyere lønninger kan sette en sluttstrek for den positive økonomiske utviklingen. Det kan fort skje. Lønninger festsettes ikke kun ut fra rasjonelle beregninger, men ut fra holdninger i befolkningen, ofte styrt at hva folk opplever. Når folk opplever urimelighet og urettferdighet, svarer de med på stille krav som ikke nødvendigvis bedrer situasjonen.

Her er vi tilbake til Dag Terje Andersen poeng. Den nordiske modellen baserer seg på en sosial kontrakt. Hvis man slipper markedskreften løs og sier ”slik er det i en globalisert verden”, risikerer vi å tape mer enn vi vinner.

I arbeidsgiverkretser og på høyresiden i norsk politikk er det flere som er begynt å tvile på den nordiske modellen. Hvis vi lar markedet regulere lederlønningene og alle andre lønninger, reduserer skattenivået, kutter ut formuesskatten, reduser offentlige utgifter, innfører fri import av arbeidskraft, er dette tiltak som i sin sum vil svekke den nordiske modellen.

Globalisering skremmer. Flere er blitt opptatt av nasjonal kontroll. Man ønsker ikke at alt oppløses i et eneste stort globalt marked. Det er et ekko av denne utviklingen som slår inn når EU skal snekre sammen en felles økonomisk politikk.

I Frankrike synes motstanden mot globaliseringen å være sterkest. Her er man ikke rede til bare å drive med globaliseringsvinden. For en tid tilbake ga den franske statsministeren, Dominique De Villepin, et intervju i Financial Times hvor han gjorde det klar at det tradisjonelle liberalistiske økonomiske politiken EU har stått for i alle år, ikke gir svar på de nye utfordringene EU møter.

Det er for enkelt å gi inntrykk at det som skjer bare må skje. Den nordiske modellen er verd å kjempe for, med nødvendige tilpasninger, fordi Norge er en del den internasjonale økonomien.