Pinlig surr om Statoil-Hydro

Igjen en Stoltenberg-beslutning basert på bevisst uklarhet for å gjøre alle til vinnere – inntil striden blusser opp igjen. Hvis Statoil skal beholdes i navnet, må Eivind Reiten få det inn med teskje. Landets største selskap kan ikke surre slik de nå gjør, skriver redaktør Magne Lerø

Regjeringen og styrene i Statoil og Norsk Hydro må vi tro er blant landets mest kompetente beslutningsmiljøer. Det klarer imidlertid ikke å bli enige om det alle andre klarer når man fusjonerer, nemlig å bestemme navnet på det nye selskapet. Dette er pinlig. I går ble det inngått et kompromiss som har fått like mange tolkninger som det på forhånd var meninger.

Selskapet skal hete Statoil-Hydro fram til 2008. På generalforsamlingen i 2008 skal det endelige navnet vedtas.

Eivind Reiten som skal bli ny styreleder i selskapet, sier at styret skal legge fram et helt nytt navn. Statoil-Hydro er bare noe man skal hete midlertidig. Han kan innkasserer navneseieren, skriver Dagens Næringsliv.

Aftenposten føler opp med å skrive at Odd Roger Enoksen har lovet å ikke tvinge selskapet til å akseptere Statoil som navn på det nye selskapet.

De rødgrønne, med Jan Bøler og Odd Kristian Reme i spissen, mener de har vunnet en seier ved at Statoil-navnet er bevart.

Christian Sinding som er ekspert på merkevarebygging, har beregnet at det koster mellom 2,7 og 3,6 milliarder kroner å droppe Statoil-navnet. Han sier til Dagenes Næringsliv at Statoil-Hydro er en pragmatisk og fornuftig løsning.

– Nå kan ledelsen konsentrere seg om å integrere selskapene og legge navnedebatten til side, sier han. Det virker ikke som han i sin villeste fantasi har forestilt seg at det er nå bråket skal begynne. Det er jo det Eivind Reiten legger opp til.

Dette kommer til å ende med at selskapet og den norske regjeringen blir latterliggjort i internasjonal presse. I farten kan vi ikke huske at to store selskaper lager seg et midlertidig navn som skal vare et år før man igjen skal kastes ut i en ny opprivende strid om hva selskapet skal hete. Vedtaket i går er tøys som man forsøker å forkle som klokskap.

Tror Eivind Reiten at den kraftige motstanden som har vært med hensyn til å droppe Statoil-navnet vil forsvinne som dugg for solen? Tror han regjeringen vil være villig til å droppe Statoil-navnet i 2008 etter at det har vært strid om navnet i et og et halvt år?

Navnet på den nye selskapet burde vært Statoil. Det er Statoil som kjøper Hydros olje- og gassdivisjon. Det blir ikke noen fusjon mellom to likeverdige parter, slik Eivind Reiten snakker om. Statoil er størst og sterkest. Det betyr ikke at de vil tvinge Hydro i kne. Statoil har mye å lære av Hydro. Men hvis Hydro tror de skal kjempe seg fram med millimetermålet slik Eivind Reiten legger opp til, blir det like mye bråk og spetakkel internt som det har blitt omkring hva selskapet skal hete.

Statsministeren grep til slutt inn og fikk styrene til å godta Statoil-Hydro. Det tror vi så gjerne. Det luker Stoltenberg-kompromiss lang vei av dette. I denne saken har han og hans nærmeste statsråder ombestemt seg. Regjeringen ga først grønt lys for å droppe Statoil. Stoltenberg legger opp til bevisst uklarhet. Han vil at både styret i Hydro og alle som ivrer for at Statoil-navnet skal beholdes, kan hevde at de har vunnet. Stoltenberg er god til den slags. Han har et lønnlig håp om at Eivind Reiten skal ta til vettet og droppe arbeidet med nytt navn. Hvis han ikke gjør det, blir det samme leksa på nytt. Hvis Stoltenberg mener at Statoil skal beholdes, må ha sørge for at Reiten får det inn med teskje.

Jens Stoltenberg uttaler seg som om det nå er bestemt at det nye navnet skal være Statoil-Hydro. Og Eivind Reiten sier det stikk motsatte, at det er bestemt at dette ikke skal være navnet.

Jens Stoltenberg kunne ha gitt beskjed om at selskapet skal hete Statoil. Det våget ikke regjeringen. Men at man ikke hadde mot til å bestemme at selskapet skal hete Statoil-Hydro er merkelig.

Igjen har vi fått ”more of the same” fra regjeringen når det gjelder næringslivspolitikken. Det blir mest prat når det gjelder eierstyring av børsnoterte selskaper. Når en eier ikke engang klarer å skjære igjennom når det gjelder navn, er det ikke mye en skal ha sagt når det gjelder strategi.