Telenor eller fattige kvinner?

Konflikten mellom Muhammad Yunus og Jon Fredrik Baksaas egner seg utmerket til en gransking. Det holder ikke med prat fra Jonas Gahr Støre. Mye kan tyde på at Telenor har lurt seg til en posisjon som fattige kvinner var tiltenkt, skriver redaktør Magne Lerø.

Det byr dem imot, men Jonas Gahr Støre og Erik Solheim må fremstå som den internasjonale kapitalismens forsvarere. Det handler om Telenor og selskapets engasjement i Grameenphone i Bangladesh. Konflikten mellom Muhammad Yunus, initiativtaker til selskapet og Telenor-sjef Jon Baksaas, slo ut i full blomst da Yunus i desember kom til Oslo for å motta Nobels Fredspris.

Første benektet Telenor at det fantes en avtale om at man skulle selge seg ned i Grameenphone etter noen år. Så kom avtalen på bordet, men skarpskodde jurister kunne fortelle at den nok ikke var juridisk bindene i dag. Yunus langet ut mot Telenor i sitt nobelforedrag, og han la ikke fingrene imellom i samtaler med representanter fra den norske regjering. Jonas Gahr Støre og Erik Solheim inntok da en lyttende og konstruktiv holdning. Man lovet ikke å gripe inn, men henviste Yunus til å fortsette dialogen med Telenor. Om Yunus reiste fra Oslo med et håp om at Telenor ville jenke seg, er ikke godt å si. Nå ser det ut til at han holder på å miste håpet. Dagbladet har besøkt ham i Bangladesh. Han sier han føler seg regelrett lurt av Telenor. Han mener Telenor både har en juridisk og en moralsk plikt til å overlate aksjemajoriteten i selskapet til ”telefondamene i Bangladesh”.

Her er det to verdener som møtes. I Telenors børsnoterte verden, er det ”klin kokos” å overlate aksjemajoriteten til en flokk fattige kvinner som ikke forstår seg på det som skjer i børsverdenen.

Yunus forstår det. Han poeng er at det aldri har vært meningen å hjelpe fram et børsfiksert selskap til å få en posisjon i mobilmarkedet i Bangladesh.

– Baksaas tror at det eneste aksjonærene bryr seg om er avkastning. Men jeg tror han tar feil. Nordmenn har nok av ting å sette pris på i livet. De vil bli lykkelige over å ha skapt noe stort for de fattige. Jeg tror at et overveldende flertall av aksjonærene gladelig ville solgt aksjene. Telenor vil ikke tape en krone, men det ville forandret livene til fattige kvinner, sier Yunus.

Yunus tar like feil som rødgrønne politikere som klager over at Eivind Reiten og Jon Fredrik Baksaas er mer opptatt av profitt enn å sikre eksisterende norske arbeidsplasser og vise samfunnsansvar. Sannheten er at Baksaas og Reiten er særdeles sterkt opptatt av aksjekursen og avkastning til aksjonærene. Hvis ikke får de sparken. Og de har ikke noe mandat for å drive med ulønnsomme aktiviteter eller og bort selskapets verdier. De er eierne, aksjonærene, verdier de forvalter – og maksimerer. Eierne vil ha utbytte som forventet. Om de deretter vil gi bort noe av dette, avgjør de selv.

Den samme logikken er staten som aksjonær i et børsnotert selskap fanget inn i. Rødgrønne politikere har vanskelig for å forstå det. Men målet for et børsnotert selskap er og blir å maksimere avkastning for alle aksjonærene. Et børsnotert selskap kan ikke gi bort eller selge på billigsalg. Dette kunne Jonas Gahr Støre sagt i klartekst til Yunus med en gang.

Yunus har god grunn til å følge seg lurt. Det er den norske stat som er hovedansvar, og u-hjelpsmidler ble også gitt som garantier ved etableringen av selskapet.

Yunus føler uro for fremtiden. Hans visjon for Grameenphone er noe helt annet enn et børsnoterte selskap som skal forsøke å hente ut det som er mulig fra et marked bestående av fattige mennesker.

Yunus tenker som man før tenkte om de norske statsbedriftene. De skulle være et redskap for å bygge samfunnet. Yunus vil at Grameenphone skal ta mål av seg til å gi fattige mennesker i Bangladesh nye muligheter. Derfor vil han at Telenor skal selge seg ned fra 68 prosent til under 50 prosent.

Det er enkelt å løse konflikten. Stortinget kan bevilge noen milliarder direkte fra oljefondet. Midlene kan brukes til å kjøpe aksjer fra Telenor til markedspris. Spørsmålet er om Telenor vil selge seg under 50 prosent.

Det er imidlertid kritikkverdig at vi er kommet i en situasjon er Telenor anklages for uredelighet og den norske regjering for unnfallenhet. Denne saken egner seg for gransking.

Stortingspresident Thorbjørn Jagland har tidligere uttalt at Yukos fattige kvinner bør få kjøpe seg oppå i selskapet.

Jonas Gahr Støre sier til Dagbladet i dag at dette er en sak mellom to eiere og at han ikke kan gripe inn. Det holder ikke. Han kan skaffe fakta på bordet. Hvis Yunus har rett, bør han engasjere seg for at Telenor selger seg ned. En trenge ikke være så fintfølende overfor børsnoterte selskaper at man ikke kan engasjere seg for å finne en løsning på den konflikten som har oppstått.