Dag Terje Adersens verktøy mot nedleggelse av bedrifter er så sløvt at det ikke kan brukes til noen ting. Dropp nye skjemaer. Ikke lat som om man kan styre der man ikke kan, skriver redaktør Magne Lerø.

En av de tingene de rødgrønne har funnet på for vise at de vil føre en mer aktiv næringslivspolitikk, er meldeplikt ved nedleggelse av bedrifter. Dag Terje Andersen forslag til ny lov har nå vært ute til høring. Alt tyder på at dette kun blir en papirbestemmelse, enda en nytt skjema som skal fylles ut på det verst tenkelige tidspunkt for en som sliter med å holde det gående.

Dagens Næringsliv skriver at arbeidsgiverne sabler ned næringsministerens forslag. LO mener han ikke går langt nok. Kommunene virker fornøyd. Greit å bli informert, selv om man stå fullstendig «verktøyløs».

Nedleggelsen av Union i Skien danner noe av bakgrunnen for Andersen nye bestemmelser. Dette ble utlagt som et skrekkens eksempel på hva eiere kunne finne på. I ettertid er det få som hevder dette var en gal avgjørelse, og de fleste ansatte fikk seg ny jobb på rekordtid. I dag fremstår dette som en vellykket bedriftsnedleggelse. Problemet var at den kom midt i valgkampen i 2005. Da konkurrerte politikere om å være mest imot. Det samme ser vi nå i Frankrike hvor det er valg. Alle stor bedrifter som varsler nedbemanning, får gjennomgå av alle som vil bli president.

Tidligere hovedtillitsvalgte ved Union fabrikker i Skien, Jan Grini, sier til Klassekampen at det Andersen forslår ikke ville vært tilstrekkelig til å få stoppet nedleggelsen av Union. Han synes den varslete nedleggelsen av Tiedemanns Fabrikker i Oslo er enda verre. De leverer solide overskudd hvert år, men nå vil eierne samle produksjonen i Danmark.
Hva er vitsen med å innføre mer byråkrati ved nedleggelse av bedrifter? Hvis ledelse eller ansatte mener det er mulig å hindre en nedleggelse, tar de selvsagt kontakt med kommune, fylke, politikere, Innovasjon Norge eller hvem det skulle være. Det hjelper ikke det fnugg om myndighetene får et skjema som varsler nedleggelse.

De rødgrønne må slutte å late som om man har verktøy man ikke har. Det er verre enn å innrømme at verktøykassen faktisk er tom, som tidligere næringsminister Ansgar Gabrielsen gjorde.

Hvis Andersen vil gjøre det vanskeligere å legge ned bedrifter som går med overskudd, må han sørge for at det blir dyrere ved å lovfeste sluttpakker for de ansatte. Men går man får langt i denne retning, vil det bli et hinder for at nyetableringer. Vi må ha rammebetingelser i Norge som ligger omtrent nivå med det som er vanlig i EU.
Hvis grunnen til nedleggelse er at man må modernisere og ikke har kapital til det, kan det være Innovasjon Norge kan bistå. Det finnes mange eksempler på at bedrifter trenger hjelp for å komme over en kneik. Så det er all mulig grunn for myndighetene til øke innsatsen når det handler om innovasjon og nyskapning.

En del i den rødgrønne leir ser ut til å mene at staten også skal begynne på kjøpe bedrifter som eierne ikke vil drive videre. Hvis venstrefløyen i Ap får presset Jens Stoltenberg, blir det opprettet et nytt statlig investeringsfond neste år. Det er snakk om å bruke så mye som 80 milliarder kroner av oljefondet til dette. Hva pengene skal brukes til? Litt av hvert, virker det som. Noen vil at fondet skal kjøpe seg opp i Aker Yards når Kjell Inge Røkke selger seg ut. Man kunne ha overtatt Union i Skien. I tillegg kommer støtte til bedrifter i en oppstartingsfase. Sp vil selvsagt bruke midler på bedrifter som har en viktig funksjon på landsbygda. Det er ikke grenser for hva man kan støtte og investere i.
Men hvorfor? For å sikre arbeidsplasser, at hovedkontorer forblir i Norge og at vi ikke tappes for verdifull kompetanse.
Dette er vel og bra. Men i en tid da det er mangel på arbeidskraft, kan det umulig være statens oppgave å sørge for at bedrifter ikke blir langt ned slik at ansatte finner nye jobber der det trengs mest.
Blir et slikt fond opprettet, blir det kastet mye penger ut av vinduet. Staten er dårlig på å drive business. Dette kan private eiere best. Det kommer til å bli et evig mas om hvilke bedrifter som skal få støtte og hvilke som ikke skal få. Selv om ikke politikerene sitter i styret i dette nye fondet, kommer de til å engasjere seg. Det gjelder å vise velgerne «at man gjør noe».

Nedleggelsen av Tiedemanns fabrikker har ikke skapt rystelser i det politikk miljø, ganske enkelt fordi myndighetene ikke kan foreta seg noe. Ennå virker det som om Dag Terje Andersen vil late som om han kan.
Papirer og byråkrati fører ikke fram. Dropp de nye bestemmelsen. Det blir en ny bestemmelse som får like liten betydning som ervervsloven som er avviklet. Den snakket de rødgrønne om å innføre. Det fant de ut ikke var mulig. Klokt.