Sutreren Fredriksen

Det lyder skikkelig falskt når John Fredriksen synger sine klagesanger om at han har det så fælt at han ikke kan bo i landet. Det er bra at Kristin Halvorsen lager en ”lex Fredriksen” slik at han kan få inn reglene for oppkjøp med teskje, skriver redaktør Magne Lerø.

I går sto John Fredriksen fram på forsiden av Dagens Næringsliv med bitre klagesanger. Det er ikke måte på hvor fæle alle i Norge er med ham. Børsen er ute etter ham hvert minutt. Nasjonale minoritetsaksjonærer forfølger ham. Ligningsmyndighetene ligger på lur bak hver busk. Politikerne skjeller ham ut og mediene skriver stygt om ham. For et liv. For en skjebne. Er det rart at han har tatt med seg milliardene sine og slått seg ned på Kypros?

Men Fredriksen fortjener ingen sympati. Han får det han har fortjent. Det er ikke uten grunn han har pådratt seg et rykte som bøllete forretningsmann. Sitt sanne jeg viste han da han ble skatteflyktning. Fredriksen vil ikke være med å bidra til å bygge det norske velferdssamfunnet. Han prioriterer seg og sitt.

Han må gjerne hamre løs på formuesskatten og legge ut i det vide og breie om hvor mye den svekker hans konkurranseevne. Det er tusenvis av kapitaleier som er enige med ham. Men de innretter seg etter det flertallet har bestemt.

I det siste er det kampen med Børsen om makten i Easteren Drilling som har opptatt ham mest. Han opptrer Fredriksen som andre store kapitaleiere som forsøker å sikre seg makten i et selskap uten å kjøpe hele selskapet. Orkla, Kjell Inge Røkke og Schibsted har forsøkt på det samme. Striden står om når det oppstår såkalt tilbudsplikt. Lovgiverne ønsker klare og rene linjer. Det skal ikke være mulig å inngå allianser som gir en reell kontroll over et selskap selv om man formelt ikke er eier.

Nå varsler Kristin Halvorsen at hun vil innføre en ”lex Fredriksen”. Hun vil sørge for at minoritetsaksjonærene i et selskap har mulighet til å selge aksjene sine til en fornuftig pris når kontrollen over selskapet overtas av  andre. Det blir tilbudsplikt ved 33 prosent, 40 og 50 prosent. I EU har man tilsvarende regler.

Fredriksen må gjerne hyre inn en liten bataljon jurister som kan argumentere for hans syn når det gjelder Easteren Drilling. Fredriksen er ekspert på å utnytte hull og uklarheter i et regelverk. Om han vil vinne fram i rettsapparatet eller om man kommer opp med løsninger i siste liten, aner vi ikke. Det viktige er at reglene nå blir strammet opp slik at alle forstår hva tilbudsreglene betyr.

Så får Fredriksen synge sine klagesanger om at han har det så fælt at han ikke kan bo her. Det får være hans valg. Vi bryr oss ikke.