Det virker som om Kristin Halvorsen har kontroll med det meste i SV, med unntak av Øystein Djupedals primitive tunge. Men VG-bildet av Djupedal som en maktpolitiker som bruker trusler og homohets for å få det som han vil, tror vi ikke på, skriver redaktør Magne Lerø.
Det ble ikke bråk om SV i regjering på landsmøtet i helgen. De står rimelig samlet om å forsøke å få mest mulig ut av regjeringssamarbeidet. Men nestledervalget holdt på å glippe for Kristin Halvorsen. Det manglet bare 13 stemmer på at Ingrid Fiskaa hadde blitt valgt fremfor Bård Vegard Solhjell.
Når Solhjell kombinerer nestledervervet med å være statssekretær hos Jens Stoltenberg, styrker dette SVs posisjon i regjeringen. Samtidig knytter det SV tettere opp til regjeringen. Å velge Solhjell er riktig strategi når målet er å regjere. Kristin Halvorsen har fått en høyre hånd som kan holde fram regjeringsdeltakelsens velsignelser for et parti som etter hvert vil bli sterkere preget av regjeringsslitasje.
SV blankpusset profilen som miljøparti i helgen. Helen Bjørnøy fremstår nå med styrke som fanebærer for miljøsaken. Hun er utropt som vinner i neste års statsbudsjett. Det gir henne mulighet for å fremstå som en minister som leverer resultater. Det trenger SV på miljøområdet.
Den store saken for VG i dag er Øystein Djupedals krangel med ungdomspolitikeren Snorre Valen. Valen er en Djupedal har hjulpet fram i politikken. Men i en heftig diskusjon på kvelden, skal Djupedal ha truet Valen med å gjøre slutt på karrieren i partiet dersom han støttet Ingrid Fiskaa som ny nestleder. Det endte med at Djupedal beklaget det han sa. Kristin Halvorsen ble også involvert og skal ifølge avisen bedt Djupedal om ” å gå og legge seg”.
Det er ikke første gangen Djupedal er blitt overivrig i diskusjoner og slengt med leppa. På en fest som Fafo inviterte til i fjor, forteller VG at han truet med å sette i gang homohets mot Per-Kristian Foss og politisk rådgiver Kaj-Martin Georgsen. Det ende med at Djupedal også her måtte beklage det han hadde sagt.
Mediene skriver i dag om at Djupedals opptreden på landsmøte i helgen, kan føre til at han ikke blir nominert til Stortinget igjen ved valget i 2009.
Er Øystein Djupedal en maktpolitiker som bruker trusler og ufine metoder for å få det som han vil? Vil VG ha oss til å tro at han er en ”mini-Valla” som turer fram? Nei da, Øystein Djupedal er ikke mer suspekt enn andre politikere. Han opptrer bare dumt og uklokt. Han snakker før han tenker. Det dummeste en statsråd i SV kan gjøre i en opphetet valgkamp, er å true med sanksjoner dersom man ikke stemmer på den rette. Man oppnår det stikk motsatte med den slags i et landsmøte i spenning og som koker av rykter om hvem som har sagt og ment hva. Enda dummer er det å true politiske motstandere med homohets.
Om Djupedal er klink edru når han kommer med slike uttaler, vet vi ikke. Like ille er det uansett.
Djupedal ble hardt kjørt det første halvåret som statsråd fordi han uttalte seg upresist i flere saker. Det har blitt bedre etter hvert. Men han har tydeligvis problemer med å opprettholde en anstendig presisjonsnivå når han blir engasjert.
Øystein Djupedal hører ikke hjemme i en akademisk tradisjon der både retorikk og saklighet i argumentasjon inngår på en eller annen måte. Djupedal er en ”rett fra levra”-politiker. I denne tradisjonen hører også Thorbjørn Berntsen hjemme. Han kunne også slenge med leppa, men det ble ikke knyttet til en form for maktutøvelse. Det er her Djupedal trår feil. Han ønske å visse at han har makt og posisjon, men det ender med at han fremstår som maktesløs og ubehjelpelig, som en som ikke har kontroll over virkningen av det han sier og gjør. Det er en dårlig posisjon for en statsråd å være i. Djupedal må skjerpe seg før det er for seint.