Erik Solheims idé om utdanning og import av sykepleiere fra fattige land er vel verd å vurdere. Dessverre er han så langt bare blitt slått i hodet med politisk korrekthet, skriver redaktør Magne Lerø.
Det er noe som ikke stemmer når utviklingsminister Erik Solheim blir beskyldt for å stjele sykepleiere fra verdens sykeste og fattigste for å la dem pleie velfødde eldre i Norge. Slik ligner da ikke Solheim. Grunnen er at gårsdagens utspill fra regjeringen ble en anledning for flere til å markere politisk korrekthet og markere egne interesser.
– Heller enn å hente sykepleiere fra Malawi til Norge, burde Norge tilby sykepleiere til Malawi for å avhjelpe noe av nøden, sier presidenten i landets sykepleierforbund, Dorothy Ngoma til Vårt Land. Hun reagerer med vantro på Solheims utspill om å hente helsearbeidere fra U-land for å dekke behovet i Norge.
Hun har så rett, så rett. Slik burde det være. Det skjer da også. Norske misjons – og bistandsorganisasjoner har noen hundre helsearbeidere i arbeid utenfor landets grenser.
– Det er urettferdig å ta fra dem som har minst fra før. Vi kan ikke hente helsearbeidere fra land som knapt har et fungerende helsevesen selv, sier Dagfinn Høybråten til NTB. Det hører også rett og rimelig ut.
– Å basere vår velstand på andres fattigdom, er meningsløst, sier Inge Ryan og markerer at han dermed ikke er klar for å hoppe på partikollega Solheims utspill. Dette er også et uangripelig standpunkt. Sps helsepolitiske talsmann, Rune Skjælaaen er på samme linje. Frp vil naturlig nok ikke hoppe på ideer om import av mer utenlandsk arbeidskraft. Den eneste fra opposisjonen som er positiv til Erik Solheims utspill, er Per-Kristian Foss (H).
Lederen av Norsk Sykepleierforbund, Bente Slaatten, vender tommelen ned og mener det viktigste som kan gjøres er å øke lønnen til sykepleierne og sørge for at alle som vil jobbe heltid får anledning til det. Så fikk hun sagt det.
Hvis opposisjonen mener vi ikke skal tillate at sykepleiere fra land med et dårlig helsevesen ikke skal kunne jobbe i Norge, får man da legge ned forbund om det.
Erik Solheim forsøker å reise en debatt i forkant om en utvikling som er på gang. Vi bør heller ta debatten og ikke bare slå om oss med politisk korrekthet.
Solheim peker på man i den vestlige verden vil stå overfor et stort og udekket behov for helsearbeidere. Dette må løses ved at man satser sterkere på å få helsearbeidere som jobber deltid til å utvide sin arbeidstid. Han mener det samme som Bente Slaatten.
Dernest peker Solheim på det faktum at mennesker med utdanning fra fattige land drar utenlands for på sikre en bedre fremtid for seg og sine. Vi har fått et globalt arbeidsmarked inne flere bransjer.
Erik Solheim ønsker det samme som Dagfinn Høybråten. Spørsmålet blir da om det finnes tiltak som kan hindre en ukontrollert utvikling som de fattige landene vil tape på. Solheim sier han vil jobbe internasjonalt for at det skal lages kjøreregler som hindrer at fattige land blir tappet for sine menneskelige ressurser. Det trengs.
Solheim vil at Norge skal bidra til utdanninga av flere helsearbeidere i fattige land. Han vil også ha vurdert om det er mulig å utdanne helsearbeidere øremerket for praksis en viss tid i Norge. En tredje mulighet er å hente mennesker fra u-land for å gi dem utdanning her.
For at de syke og fattige i land med et langt dårligere helsevesen enn Norge, ikke skal bli tapere vil Solheim foreta seg noe fremfor å sitte rolig med korrekte meninger og se på hva som skjer.
Hva er galt med å bruke noen milliarder av oljeforbundet for å utdanne noen tusen sykepleier i fattige lands som kan ha praksis i Norge. Vi driver mye u-hjelp som også norsk næringsliv har nytte av. Vi kan også drive utdanningsmessig u-hjelp som norsk helsevesen kan ha nytte av.
Honnør til Erik Solheim for at han tenker nytt og lanserer ideer som kan være i de fattiges interesse.