Idrettsstyret har ført idretten og det norske folk bak lyset om årsaken til at Karl-Arne Johannessen trakk seg som president. Norsk idrett er ikke tjent med et styre der sannhet byttes med løgn angivelig ut fra et god hensikt, skriver redaktør Magne Lerø.

Idrettspresident Karl- Arne Johannessen trakk seg ikke som president i Norges Idrettsforbund fordi han var syk, men fordi han fikk sparken av Idrettsstyret. Grunnen var at han hadde forfalsket en e-post. Dette er VG som i dag ruller opp saken.

– Vi beklager at idrettspresidenten har trukket seg av helsemessige grunner, sa generalsekretær Inge Andersen til NRK 12. mars. Det ble videre opplyst at Johannessen skulle opereres. Det hele virket troverdig. Det var en bløff – eller en løgn, en får kalle det det en vil.

Offentligheten kjente til at det pågikk en intern strid innen Idrettsforbundet. I viktige saker led presidenten nederlag og forlangte protokolltilførsler. Presidenten og generalsekretæren var uenige om økonomiske disposisjoner.

Johannessen hadde imidlertid gått langt i å love 4 millioner kroner i støtte til et prosjekt i Trøndelag. Dette hadde han ikke fått klarert i Idrettsstyret. Da støtten ble etterlyst, forfalsket han en e-post for å skape inntrykk at han hadde kontroll på bevilgningen.

Dette kunne ikke Idrettsstyret akseptere.

Visepresident Eva Arnseth sier til VG at styret ikke kunne akseptere at presidenten førte dem bak lyset De valgte å tildekke sannheten for å skåne både idretten og presidenten.

– Vi gjorde en helhetlig vurdering, hvor vi tok menneskelige hensyn og hvor vi vurderte at vi ville unngå å kaste organisasjonen ut i en vond sak Vi mente det var et beste for norsk idrett. Vi gjorde det ut fra vårt beste skjønn. Så for vi bli dømt på det i ettertid. sier Arntseth til VG.

Idrettspresidenten har innrømmet av han forfalsket e-posten, men understreker at han ville at alle sider ved saken skulle komme fram. Han sier han ikke har bedt om noen tildekking av fakta.

Når ledere må slutte på grunn av at de ikke lenger har tillit, er det ikke alltid offentligheten får vite at dette er den egentlige grunnen. Det avhenger som regelen av hvordan den som får sparken ønsker å fremtre. Noen snakker i generelle vendinger om ”personlige årsaker” og sier man her bedt om avløsning. Andre synes det passer bedre med å henvise til at man vil bruke mer tid sammen med familien eller at man ønsker nye utfordringer.

Det er imidlertid ikke vanlig at andre står fram på vegne av lederen og organisasjonen og serverer en løgn. Det gjør man i Idrettsforbundet.

Generalsekretær Inge Andersen beklaget at Johannessen trakk seg av helsemessige årsaker. Han visst han løy. Han visste grunnen var at han hadde fått sparken. Det må også være en belastning for idretten å ha en generalsekretær som stiller i klassen med ”komiske Ali” når det gjelder å gi sannferdig informasjon. Det virker som om han var i en tvangssituasjon. Han måtte opptre på vegne av styret som ville oppgi dette som grunn.

Hvordan Idrettsstyret kan få seg til å tro at man kan holde en slik sak skjult, er ganske uforståelig. Det styret i Idrettsforbundet har foretatt seg, er ikke det spor bedre enn Johannessens falske e-post. Det er samme ulla. Hele bunten bør stille sine plasser til disposisjon.

Karl-Arne Johannessen har sviktet som leder. Det er forståelig at Idrettsstyret satte foten ned. Man kan ikke ha en leder av et styre som forsøker på manipulere det fellesskapet han skal være leder for. Det hjelper ikke at Johannessen hevder at han hadde en god hensikt med det han gjorde, og det var en irrasjonell handling. Det kan godt være han kunne overlevd dersom det var godt vær i idrettsstyret. Det var det ikke. Da må han forholde seg til at han hadde mistet tilliten