Styreleder Erik Nord trer tilbake for å selv å bli sjef i A-pressen, mot LO og de toneangivende redaktørenes vilje. Nå må Fritt Ord bestemme seg for om det er LO eller Telenor som skal få viljen sin. Striden kan få større konsekvenser for A-pressen på sikt, skriver redaktør Magne Lerø.

Det skjer ikke ofte at eierne ender opp i en offentlig strid om hvem som skal være daglig leder i det selskapet de eier sammen. Det er i ferd med å skje i A-pressen. LO og innflytelsesrike redaktører i A-pressen har store problemer med at Erik Nord, Telenors mann med bakgrunn fra Unge Høyre, blir ny sjef for A-pressen. Det er han de tillitsvalgte i A-pressen vil ha. LO og redaktørene vil ha Jan-Erik Larsen som er redaktør i Tidens krav. Han har jobbet tett sammen med Jens Stoltenberg og har begge beina solid plantet i arbeiderbevegelsen.

Kolbjørn Thorsen, leder for de konserntillitsvalgte, sier til Dagsavisen at det ikke kan brukes mot Nord at han for 25 år siden var medlem i Unge Høyre. De mener Nord er den dyktigste. De mener nok også at A-pressen har mer å hente på å styrke samarbeidet med Telenor enn å få tettere bånd til LO.

Erik Nord er i dag styreleder i A-pressen. Han har ledet utvalget som har blinket ut aktuelle kandidater til å bli ny sjef i konsernet. I går kom meldingen om at han trekker seg fra dette utvalget. Det betyr at han melder seg på i kampen om å bli ny sjef. Telenor har imidlertid ikke flertall alene. Det er stiftelsen Fritt Ord som kan komme til å avgjøre saken. Professor Francis Sejersted, som er styreleder i stiftelsen, bekrefter overfor Dagsavisen at de to eierne er enige om at de skal være ”tungen på vektskålen” hvis de to hovedeierne ikke er enige.

Dette er blitt en kamp mellom ideologien og kapitalen. LO er tradisjonsbæreren i A-pressen, men under Alf Hildrums ledelse har etter hvert A-pressen fremstått og oppført seg som mediekonserner flest. Selv om avisene i A-pressen ikke lenger regner seg som Ap-aviser, er det fortsatt en forskjell på A-pressen, storebror Schibsted og ultrakommersielle Edda, som David Montgomery kjøpte fra Orkla.

Alf Hildrum hadde også røtter i arbeiderbevegelsen. Hvis Erik Nord nå overtar som sjef, er LO redd for at A-pressen kan miste noe av sin egenart. Da er det er mindre poeng å være eier av A-pressen. Slik kan de også tenke i Telenor. Hvis man får en konsernsjef som er opptatt av ”røtter og ideologi” og ikke har et falkeblikk for de kommersielle muligheter som til enhver tid åpner seg, frykter de at A-pressen vil tape kampen mot Edda og Schibsted, som legger opp til å bli enda mektigere ved dannelsen av Media Norge.

Når Telenor kjører fram Erik Nord så pass kraftig som de nå gjør, er det et signal om at de mener alvor med sitt eierskap. Via A-pressen eier Telenor 50 prosent av TV2. A-pressen har dessuten mengder av godt redaksjonelt innhold. I en tid da avisene satser mer på nett og nett-TV, kan de åpne for nye muligheter for samarbeid mellom Telenor og A-pressen. Erik Nord oppfattes som strategen for de nye forretningsområdene. Jan-Erik Larsen oppfattes mer som en tradisjonell avismann.

Fritt Ord er satt på et vanskelig valg. Hvis de støtter Erik Nord, oppfattes det som om de velger kapital fremfor ideologi. Støtter de LO, markerer de at det viktigste for dem er å ta vare på og videreutvikle den redaksjonelle profilen A-pressen har.

Dette er uklart om dette er en strid om strategi like mye som hvem som er den beste til å være sjef. I verste fall kan en av de tre eierne i A-pressen komme til å trekke seg ut av selskapet som følge av den konflikten som har oppstått.

Alf Hildrum var styreleder i TV2 da han ble utnevnt til ny sjef for TV2. Det gikk smertefritt. Eierne var skjønt enige om at Hildrum var den beste. Det blir atskillig mer trøblete når styreformannen trekker seg tilbake for å vinne kampen om å bli sjef. Han kommer neppe tilbake som styreleder og sjef for den som fikk jobben han ville ha.