Håp for KrF

Valget av Inger Lise Hansen til ny nestleder er et tap for museumsvokterne i partiet. KrF har fått en ny Valgerd med en mer radikal og kontroversiell profil enn det Dagfinn Høybråten representerer- og trenger, skriver redaktør Magne Lerø.

I likhet med SV har også KrF sine museumsvoktere. De er de som passer på at mest mulig er som det har vært, som henter fram de gode eksempler fra historien og som ser faren med å innta nye standpunkter. Denne fløyen tapte kampen om nestledervervet i KrF. Ikke slik å forstå at hennes to motkandidater representerte denne fløyen. De var gode sentrumskandidater. Men Inger Lise Hansen representerer noe nytt, en ny dristighet i forhold til det vi forbinder med KrF.

Hun representerer miljøsiden i KrF. Partiet satser sterkt på å bli blant de ledende i miljøspørsmål. De vil ha 20 prosent kutt i utslipp av klimagasser her hjemme. Dermed legger KrF seg på samme linje som SV. Det virker som om Ap og Frp vil satse på maksimalt kjøp av klimakvoter. Inger Lise Hansen kommer til å snakke varmt og lenge om det ansvar vi selv har, om behovet for endret livsstil og holde fram andre verdier enn størst mulig forbruk.

Hun utmerker seg ellers med klare standpunkter. Hun er tilhenger av EU og vil avvikle statskirken. Hun sier til Nationen at vi må redusere tollen på landbruksvarer slik at u-landene får bedre muligheter til å komme inn på markedet. Og hun vil ha kutt i landbruksstøtten. Den slags provokasjoner fra KrF hold er sjelden kost for Senterpartiet.

Inger Lise Hansen har også gjort seg til talskvinne for dem som mener det ikke skal være et krav at man må bekjenner kristen tro for å kunne ha tillitsverv i partiet. I dag får hun støtte fra Kjell Magne Bondevik. Han sier til Dagbladet at tiden er inne for å ta bort bekjennelseskravet. Dette er nok museumsvokterne imot. De vil beholde KrF som kristenfolkets parti. Inger Lise Hansen vil gjøre KrF til folkets parti, basert på kristne grunnholdninger. Ingen tar til orde for å endre partinavnet.

To homofile partnere deltok på landsmøtefesten. Det er også et signal, slik Valgerd Svarstad Hauglands vinglass og Kjell Magne Bondeviks sigar var det, om at man ikke vil bli oppfattet som et tradisjonelt bedehusparti.

To yngre kvinnelige nestledere er en gavepakke til Dagfinn Høybråten. Høybråten har tillit i den konservative fløyen. Nå gjelder det å la de to kvinnene får armslag og handlingsrom til å markere sine saker.

KrFs landmøte har skjerpet sentrumsprofilen. Dagfinn Høybråten vil stå på fritt til å velge samarbeidspartnere etter valget i 2009. Han utelukker ikke et samarbeid med Ap. Motstanden mot å samarbeidet med Frp er ikke blitt mindre etter at Siv Jensen og Erna Solberg har gått gang med sine tillitsskapende tiltak. Inger Lansen mener FrP tilhører ”en annen verden” som man selvsagt ikke kan samarbeide med.

Dagfinn Høybråten sier målet er å komme over 7 prosent ved kommunalvalget. Det er et realistisk mål. Skal partiet krype videre oppover på meningsmålingene, må en makte å utforme et program som har appell til nye velgergrupper. Å satse på eldre, synes å ære et lurt trekk. Her har KrF troverdighet. De har også mange eldre velgere.

Problemet for KrF er imidlertid at man ikke lenger har hjertesaker, kampsaker som på en eller annen måte er forankret hos kristenfolket. Det er ikke mye mobiliseringspotensial igjen i abort og homofilisaken. Man ser ulikt på hvordan kampen om de kristne grunnverdiene skal føres. Det ble tydelig i debatten om statskirken.

Det er det Inger Lise Hansen står for som representerer muligheten for KrF. Det er mange i Norge som er opptatt av at man må ta vare på og videreutvikle den kristen kulturarven og våge å stå for de kristne grunnverdiene. Hvis Inger Lise Hasen makter å nå fram med budskapet om at dette også har sammenheng med endringer i landbrukspolitikken, kan det bli mange spennende verdidebatter fremover.

Som tradisjonelt hjertesaksparti vil KrF sannsynligvis bli liggende på 5-8 prosent. Hvis de tar sjansen på å kjøre fram, den ”folkelinja” som Valgerd Svarstad Haugland den gang, og Inger Lise Hansen nå representerer, kan de igjen krype over 10 prosent. KrF må velge å være mye for de få eller noe for mange flere.