LO-Bjørndalen som Reitens mann

Kjell Bjørndalen er rødgrønn så det holder og i StatoilHydro kommer han til å bli en god mann for at Helge Lund og Eivind Reiten får styre selskapet slik de ønsker. Han blir det Ynge Haagensen ble for Kjell Inge Røkke, skriver redaktør Magne Lerø.

Fellesforbundets avtroppende leder, Kjell Bjørndalen, blir nytt styremedlem i Statoil. Elisabeth Grieg, Kurt Anker Nielsen blir med over fra Hydro sammen med Eivind Reiten.

Fra Statoil-siden stiller Marit Arnstad som nestleder, Grace Reksten Skaugen og Roy Franklin.
Høyre mener det smaker av rødgrønn maktdemonstrasjon når Kaci Kullmann Five ikke får fortsette og Olaug Svarva, adm. direktør i Folketrygdfondet, erstatter Anne Kathrine Slungård som leder for bedriftsforsamlingen.

Særlig store overgrepet kan ikke dette være. I en fusjon kan ikke alle bli med videre, og det er ikke noe å si på at man vil ha en ny leder av bedriftsforsamlingen. Men bevares, en regjering utnevner da ikke i blinde. Både borgerlige og rødgrønne vil helst ha sine folk sentralt plassert, men det er ikke slik at det er partiboka som avgjør slik det var i gamle dager.

Regjeringen har imidlertid ikke lagt skjul på at de ønsker nye folk inn i styrene i de store selskapene. Noen har fått det for seg at dette kommer til å bli dramatisk. Det blir det ikke. Det blir ingen kursendring i Telenor selv om Harald Nordvik erstatter Thorleif Enger som styreleder. Det nye styret i StatoilHydro innebærer heller ingen kursendring.

Noen vil forsøke å gjøre et stort poeng av at Kjell Bjørndalen har kommet inn i styret. Dermed er LO og sentralstyret i Ap på plass igjen i styret for landets største selskap. De ble kastet ut da Bondevik-regjeringen oppnevnte nye styremedlemmer. Å sette inn Bjørndalen i styret, kan vise seg å være et lurt trekk. De to i styret med tydelig politisk profil, Bjørndalen og Arnstad, kan være gode å ha for styret i Statoil når man skal forklare for de rødgrønne hvorfor det må bli slik Helge Lund legger opp til. Bjørndalen kommer ikke til gå inn i styret med det mål å få Eivind Reiten og Helge Lund til å endre strategi.

Kjell Bjørndalen har bunnsolid forståelse for hva det betyr å være et børsnotert selskap. Han kommer til å spille den rollen i Statoil som tidligere LO-leder, Yngve Haagensen, har spilt i styret hos Kjell Inger Røkke i Aker Kværner.

Faren for at LOs egne folk bidrar til å legitimere det selskapene foretar seg, er noe av bakgrunnen for at en del i LO mener organisasjonen ikke bør være representert med et aksjonærvalgt medlem i styret. Men siden Bjørndalen går av som leder for Fellesforbundet i oktober, omtrent samtidig med at han trer inn i StatoilHydro-styret, går han klar den debatten.

Bjørndalen sier til Aftenposten at han regner seg som statens mann i styret. Det er vakkert sagt, men som styremedlem er det ikke noe forskjell på Bjørndalen i forhold til andre.

Mediene skriver mye om hvem som skal inn i styrene i de store, profilerte selskapene. Vi kan da forledes til på tro at det er viktigere enn det i praksis er. Det er langt viktigere hvem som er administrerende direktør og hvem som har ansvar for de store resultatenhetene.

Styret skal opptre som et kollektiv organ. I denne rollen er styret meget viktig. Et medlem alene har ikke så stor innflytelse som noe vil ha det til. Man får svært liten innflytelse dersom man forsøker å operere på andre premisser enn de administrasjonen jobber ut fra. Administrasjonen jobber som kjent ut fra at man skal behandle alle eiere likt og arbeide for det som er i alle eiernes interesser. Dette vet Kjell Bjørndalen. Han kommer ikke til å bli Jan Bøhler eller andre styringsivrige rødgrønne politikeres mann. Han kommer til å bli Eivind Reiten og Helge Lunds mann.