Journalistene i Dagbladet har en egen evne til å stikke hodet i sanden når det gjelder de utfordringer deres egen avis står overfor. Det gjør det særdeles vanskelig for Anne Aasheim å være sjef, skriver redaktør Magne Lerø.

Opplagsnedgangen i Dagbladet er så dramatisk at konsernstyret mener det må kuttes kostnader for 150 millioner innen utgangen av 2009, skriver Dagens Næringsliv. I verste fall betyr det at hver tredje ansatte må gå. Siden 2004 har opplagsinntektene falt med 82 millioner kroner. Høsten 2005 skulle det spares 100 millioner. Da ble staben kuttet med 82 årsverk. I denne prosessen gjorde journalistene det klart at de ikke hadde tillit til daværende sjefredaktør Thor Gjermund Eriksen. Våren 2006 trakk Eriksen seg fra stillingen.

Journalistene har allerede satt seg på bakbeina.

–         Det er uaktuelt for redaksjonsklubben å diskutere nedbemanninger, og vi har heller ikke fått signaler om fra ledelsen om dette er en aktuell problemstilling. Ledelsen kan snu så mange steiner de vil, men det er innholdet i journalistikken som gjelder, sier leder av Dagbladets redaksjonsklubb, Turid Næss.

Journalistene i Dagbladet har det til felles med grupper av ansatte i Sas, at de ikke helt forstår den virkeligheten de befinner seg i. Det er uaktuelt å diskutere nedbemanning? Hva slags holdning er dette? Er det bedre at avisen blir avviklet? Kostnadene må tilpasses inntektene, ellers går det galt. Dagbladet lever i et marked. Man kan selvsagt diskutere om færre vil kjøpe Dagbladet dersom man kutter ned på bemanningen i redaksjonen. Men å si at man ikke vil gå inn i slike diskusjoner, er å stikke hodet godt ned i sanden. Det gjør da også lederoppgaven for Anne Aasheim særdeles vanskelig. Ansatte som oppfører seg som strutser er det ikke lett å lede.

Turid Næss og Anne Aasheim har felles mål; å lage en god avis som flest mulig kjøper og leser. De ansatte har sine representanter i styret. Deres oppgave er å kjempe som løver for at de ansattes syn skal bli hørt og tatt hensyn til. Når styret har fattet et vedtak, er det Anne Aasheim og administrerende direktør Andreas Skogvolls oppgave å iverksette dette. De ansatte kan ikke melde seg ut av en slik prosess. Det minst konstruktive de kan foreta seg er å strø rundt seg med mistillitserklæringer.  

Turid Næss uttalelser kan tyde at de ikke har lært mye av striden i 2005. En klubbleders oppgave er å sørge for at situasjoner ikke låser seg slik det gjorde da klubben uttrykte mistillit mot Thor- Gjermund Eriksen. De tillitsvalgte har faktisk et ansvar for at sjefen er i stand til å iverksette et vedtak som styret har fattet etter at de ansatte har fått lagt fram sitt syn.

Dersom journalistene i Dagbladet på nytt lager offentlig bråk, vil de skade sin egen sak og den avisen de arbeider i.

Anne Aasheim har bein i nesa og hun forstår seg på journalister. Det er en slik leder avisen trenger i den turbulente tiden de går inn i. Utfordringen for Turid Næss er å vise at hun er den lederen også redaksjonsklubben trenger. Da gjelder det å stå på kravene. Det er like viktig å sørge for at journalistene forstår og aksepterer de rammebetingelser som gjelder. Det er utmerket at journalistene vil kjempe for størst mulig ressurser slik at man får lage en best mulig avis. Men det er dog eierne, representert ved styret som fastsetter de økonomiske rammebetingelsene. Og man har sjefer som oppgave å iverksette det styret vedtar. Vi skriver det igjen, fordi ansatte så ofte glemmer det. Ikke skyt sjefen. Det er i styret slaget skal stå.