Like fattig med Halvorsen

Problemet for de fattige er ikke at Stein Erik Hagen blir rikere, men at Kristin Halvorsen mangler verktøy og at hun prioriterer andere grupper, skriver redaktør Magne Lerø

Kjell Magne Bondevik og Lars Sponheim gir Kristin Halvorsen det glatte lag for at hun relativt ubesværet slår fast at Soria Moria-erklæringens mål om å utrydde fattigdommen i Norge ikke er realistisk.

– Jeg har aldri opplevd at politisk troverdighet blir ødelagt på en slik måte som Kristin Halvorsen gjør. Og hun gjør det med et smil om munnen, sier Lars Sponheim (V) til Aftenposten. Kjell Magne Bondevik minner om Halvorsens kategoriske utsagn i valgkampen om at Bondevikregjeringen droppet de fattige for å få gjennomført Høyres politikk for de rike.

 

Da Kjell Magne Bondevik skulle oppsummere regjeringens innsats, innrømmet han at han gjerne skulle ha kommet lenger med å redusere fattigdommen. Dette utnyttet de rødgrønne for alt det var verd – og SV gikk lengst i å love de fattige en bedre situasjon om de fikk makten. Representanter for de fattige var da også nærmest kontinuerlig til stede utenfor Soria Moria der de rødgrønne forhandlet om regjeringsplattformen. Det manglet ikke på gjennomslag i mediene.

De fattiges representanter etterlyste umiddelbart tallfestede løfter i Soria Moria-erklæringen. De fikk til svar at man fikk vente til budsjetter ble lagt fram og ordninger ble gjennomgått. De rødgrønne hadde bare sittet i regjeringskontorene noen uker, før vi fikk den første diskusjonen om hva de hadde ment med sine fattigdomsløfter. Det var arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen som problematiserte hvilken fattigdomsdefinisjon en skulle legge til grunn.

Å utrydde fattigdom, slik de rødgrønne snakker om, var et mål som fenget. Nå fremstår det primært som en påminnelse om at man svikter i forhold til egen løfter.

Dette er en rekke forhold som ikke har så mye med hverandre å gjøre, som omfattes av det generelle målet om å bekjempe fattigdom. Kristin Halvorsen snakket i Dagbladet i går om sine bekymringer for at de rike blir rikere og at avstanden til de fattige blir større. Men det er ikke Stein Erik Hagen og de andre rikingene dette først om fremst handler om. Det er om lag 5000 mennesker som tjente mer enn fem millioner i fjor. Om Kristin Halvorsen maktet å få deres inntekter redusert til tre millioner og antall redusert til 3000, hjelper ikke det de fattige. Som finansminister vet Kristin Halvorsen, at det ikke er enkelt å forhindre at de blir flere rike i en situasjon hvor næringslivet går så det griner og de som eier aksjer får solide utbytter.Regjeringen kan med en viss rett hevde at de har vært rause i årets trygdeoppgjør. Allikevel må de rødgrønne tåle kritikk for at minstepensjonen er for lav.

Andre grupper av fattige lever på utføretrygt eller mottar arbeidsledighetstrygd. En annen gruppe er de som faller utenfor alle støtteordninger og må be sosialkontoret om månedlige bidrag. Hvis Kristin Halvorsen vil, kan hun øke støtten og bidrag med 10 prosent. Det ville bedret de fattiges situasjon. Men blir støtten og bidragene for høye, vil det føre til at flere velger å leve på støtte fremfor å søke arbeid og tjene bedre.

 

Kristin Valle, som kaller seg landets fattigste fattigdomsforsker, uttalte til Dagbladet i går at sosialkontorene krever at folk skal komme ”langt nok ned” før de kan få hjelp. De er nok slik det er. Sosialkontoret iler ikke til med hjelp med en gang de økonomiske problemene melder seg. Spørsmålet en kan stille seg, er om man krever at de som søker hjelp møtes med for absolutte krav om at man for eksempel må selge bil og bolig før en kan få støtte. Kristin Halvorsen ser at det blir svindyrt å ville løse fattigdomsproblemet ved bevilgninger. Utfordringen er å få mennesker i arbeid. Dette har da også Bjarne Håkon Hanssen grepet fatt i.

Det er foretatt mye som kan gjøres for å få flere ut i arbeid. Man tilbyr  arbeidsgiver støtte i startfasene når det gjelder å ansatte mennesker som i lengre tid har falt utenfor arbeidslivet. Det er ikke nok.

Det tusener som i dag lever på trygt, støtte eller tiltak som kan klare å jobbe tilnærmet hel stilling, men de leverer ikke de effektivitet en arbeidsgiver forventer av mennesker som blir fats ansatt. Derfor får de ikke fast stilling.Hvis det offentlige dekker en tredjedel av lønnen til denne gruppen arbeidstakere, vil de kunne få seg fast jobb.  Kristin Halvorsen får bestemme seg for hvor mye penger hun vil gi til de ulike kategorier fattige. Nå er det viktigere for henne å tilby rimelig barnehageplass enn å gi minstepensjonistene mer å rutte med.