Politiske omvendelser

Styret i Hydro har hatt god grunn til å regne med at det hadde ryggdekning fra regjeringen for å avvikle opsjonsprogrammet slik de selv mente var best. Jan Reinås er forståelig nok frustrert over å skulle forholde seg til et departement som ombestemmer seg, skriver redaktør Magne Lerø.

Styret i en bedrift skal sammen med ledelsen meisle ut en strategi, gi retning og styringsfart. En bedriftsledelse som vingler, taper. Den som skal vinne i et marked må være klar på hva en vil oppnå og sette all kraft inn på å nå målet. Bedrifter som lykkes, har gjerne en sterk og effektiv beslutningskultur. Hydro har det.

I saken om en opsjonsgevinst på 210 millioner kroner til 35 Hydro-ledere, skjer det en kollisjon mellom Hydros beslutningskultur og den vinglete beslutningskuturen som preger de rødgrønnes næringslivspolitikk.

Det hele starter som forventet. Da Hydroopsjonene blir kjent, tar statssekretær Rikke Lind styrets beslutning til etterretning. Det blir sagt at det er bra at opsjonsavtalene avvikles slik regjeringen har bedt om og at man forventer at styret for fremtiden følger retningslinjene som regjeringen har gitt om avlønning av ledere. Lind forsøker å holde så god avstand til Hydro-styret som mulig.

Så kommer kritikken, fra opposisjonen, fra egne rekker, fra andre eiere og juridiske eksperter. Linds behov for å distansere seg fra styret øker. Hydrostyret har gjort sitt vedtak. Nå kommer kravet om at departementet griper inn. I helgen blir det besluttet at regjeringen vil undersøke om styret i Hydro har gått ut over sine fullmakter. På spørsmålet om hvorfor departementet ikke undersøkte dette i juni da de ble informert om at opsjonene ville bli innløst, svarte Lind at man da ikke hadde fått tilstrekkelig informasjon. Hun sa til Aftenposten at hun ikke kjente til beløpet 210 millioner og at informasjonen som ble gitt var at ”overordnet og mer generell karakter”.

Det hun imidlertid visste, skriver VG i dag, er at Hydro-sjef Eivind Reiten ville få minst 20 millioner kroner. Lind visst med andre ord mer enn nok. Det var først etter at styreleder Jan Reinås på pressekonferansen i går sa at de hadde informert departementet om størrelsesorden på opsjonene, at Lind innrømmer at departementet ble informert også om beløp.

-Jeg ble spurt om 210 millioner av Aftenposten, og det sa jeg at jeg ikke kjente til. Men jeg har aldri blitt spurt om noen mindre beløp, sier Lind til VG.

Her beveger Lind seg på tynn is. Hun har undeslått det faktum at departementet er blitt orientert meget detaljert.

Styreleder Jan Reinås har gitt sin største eier den informasjon han burde gi. Styret i Hydro har oppfattet det slik at de har fått fullmakt til å avvikle opsjonsprogrammet slik de mener det må gjøres. Departementet kunne gitt andre signaler. De kunne bedt om mer informasjon. Det gjorde de ikke da de burde gjort det.

I dag skriver Dagens Næringsliv at det også skal undersøkes om Hydro-styret bevisst har valgt å bryte med regjerings syn på lederlønninger. Det kan umulig være noe å granske. Departementet kjenner jo alle vesentlig fakta i saken.

Lederen i finanskomiteen på Stortinget, Reidar Sandal (Ap) sier til DN at de store utbetalingene som styret har vedtatt er både upassende og provoserende og i strid med de signaler staten som eier har gitt. Han reagerer spesielt på at konsernsjef Eivind Reiten har fått en lønnsøkning på 20 prosent og sier seg glad for at regjeringen skal granske vedtaket. Merkelige greier. Skal regjeringen granske om Eivind Reiten skal tjene fire eller fem millioner? Hvis departementet vil bestemme toppsjefenes lønninger, må man sette et tak på lønningene. Det komme aldri til å skje. Det kommer Jens Stoltenberg til å sørge for.

Styret i Hydro har gjort sitt vedtak ut fra hva de mener tjener selskapet. De mener de er juridisk bundet av de avtaler som er inngått. De fryktet uro i ledergruppen dersom de hadde krevd avkorting i opsjonene.

Jan Reinås kan konstatere at departementet har foretatt en politisk omvendelse etter alt oppstyret saken har skapt.

Vi har fått et nytt eksempel på hva som skjedde da regjeringen ville utnevne Johan Fr. Odfjell til ny styreleder i Statoil. Det var klarert på høyeste hold, men så kom kritikken, og regjeringen ombestemte seg.

Sannsynligvis vil Jan Reinås ved neste korsvei bli skiftet ut som styreleder. De uttalelser han ga i går, tyder på at han vil ta kampen opp mot politisk uforutsigbarhet i næringspolitikken. Han kjører ikke noe sololøp. Han drøfter nok saken med Eivind Reiten. Reiten kjenner det politiske spillet. Reinås virker sikker på at de undersøkelser som departementet vil foreta, vil konkludere med at styret han handlet innenfor de rammer som gjelder.

At opsjonene nå er ute av Hydro, er en lykke. Vi har fått en nytt eksempel på at opsjoner ikke står i forhold til den innsatsen ledere gjør. De forteller ikke om lederes innsats, men om utviklingen i den bransjen de jobber.

Reinås på glattisen

Reinås hadde nok regnet med bråk fra rødgrønt hold, men ikke at både juridiske eksperter og eiere skulle stille spørsmål med om styret har handlet i strid med sine fullmakter og god eierstyring. Det kan ende med knall og fall, skriver redaktør Magne Lerø

Et krav til en styreleder i et av landets største bedrifter, er at han skal stå stødig. Jan Reinås har ord på seg for å kunne det. Nå har han havnet på glattisen.

Reinås har erfaringer fra det private næringsliv og fra selskaper der det offentlige har betydelige eierinteresse. Da styret i Hydro vedtok å dele ut 210 millioner kroner til 35 ledere, var han nok både han og Eivind Reiten klar over at det ville bli bråk. Det kan være han kalkulerte med at stortingsrepresentant Jan Bøhler (Ap) og hans likesinnede ville forlange hans styrehode på et fat. Det han neppe hadde regnet med, var juridiske eksperter både ved NHH i Bergen og BI i Oslo ville stille spørsmål med om styret hadde fullmakt til å dele ut disse opsjonene. Han hadde nok heller ikke regnet med at Folketrygdfondet, Storebrand og KLP ville undersøke om styret har handlet i strid med sine fullmakter. Og beslutningen som ble fattet i helgen om at staten vil be om en juridisk utredning av styrets handlemåte, kom nok også overraskende.

Jan Reinås orienterte Næringsdepartementet i juni om at opsjonsprogrammet måtte avvikles og at det ville bety utbetalinger til ledelsen. Reinås mente nok han hadde den ryggdekning fra den største eiere som han trengte. Der tok han feil. I den politiske ledelse ble de nok så begeistret over å høre ordet ”avvikling” at de helt glemte å spørre om hva det ville bety i praksis.

Det nytter ikke for Reinås nå å hevde at han hadde ryggdekning. Han har nok vært alt for generell i sin informasjon til departementet. Reinås vil ikke si noe. Han har så langt ikke villet offentliggjøre opsjonsavtalene. Istedenfor lar han selskapets informasjonsdirektør, Cecilie Dietlev-Simonsen, som selv får en opsjonsgevinst på 4 millioner, uttale seg på selskapets vegne ved å si minst mulig og henvise til styret. Dette er ingen god informasjonsstrategi.

 

 Det gir grunnlag for spekulasjoner. VG kan i dag fortelle at ledere i Hydro har raslet med sablene og sagt til vil gå til rettslige skritt for å få utbetalt det de har krav på ifølge den avtalen de har inngått. 

Aftenposten skriver at styret kunne ha spart 46 millioner i bonusavtaler ved å tolke avtalen på en annen måte. 

Statssekretær Rikke Lind sier til Aftenposten at de vil undersøke om styret har brutt loven. Det synes jurister å være uenige om. Utenforstående eksperter som har uttalt seg, har imidlertid ikke kjennskap til alle sider ved saken slik Hydros egne jurister har. Sannsynligvis ligger saken i en gråsone juridisk sett. Vi tviler på om en undersøkelse viser at styret har brudd loven eller handler påviselig i strid med sine fullmakter.

Spørsmålet er om styret har opptrådt i strid med god eierstyring. I de norske retningslinjene heter det at ”rammer for opsjonsordninger og ordningen om tildeling av aksjer til ansatte, bør forhåndsgodkjennes av generalforsamlingen”. Styret kan med en viss rett hevde at det er gjort og at det ikke står noe om hva som skal skje når programmer skal avvikles. Intensjonen er imidlertid at styret i spørsmål om opsjoner skal sikre seg at de arbeider i tråd med retningslinjer gitt fra eierne. Når avviklingen av opsjonsprogrammet innebar så store utbetalinger, burde styret ha sørget for å få forankret beslutningen bedre enn det som er gjort. Eierne burde ha blitt orientert om hva styret ville legge opp til.

Styret disposisjoner bør også vurderes ut fra om de har opptrådt klokt eller ikke. Det synes som om styret har hatt større handlefrihet enn det inntrykk som er skapt. Styret kunne valgt å nedskalere utbetalingene med henvisning til fusjonen og usikkerhet om utviklingen i aksjekursen de nærmeste to årene som opsjonsprogrammet varer. Det ville vist at styret er opptatt av å leve opp til de intensjoner som ligger bak eiernes pålegg om å avvikle opsjonsprogrammet.

Styrets behandling av denne saken er ikke god nok. Det kan ende med at Jan Reinås må trekke seg som styreleder for å skape ro. Det vil skje dersom det viser seg at styret har gått ut over sine fullmakter. Men hvis han og ledelsen in Hydro er sikker i sin sak, blir han sittende. Det som kan redde ham nå, er at departementet ble informert i juni, og at de ba burde ha bedt om å få fremlagt saken i hele sin bredde.

Da styret avviklet opsjonsordningene, fikk konsernsjef Eivind Reiten en million i lønnsøkning. Det er også Reinås blitt kritisert for at rød grønne politikere. Her er nok styret i Hydro urokkelig. Når opsjonsordningene forsvinner, vil de øke lønningene for å tiltrekke seg de beste medarbeiderne. Det finnes noen tusen advokater, meglere, investorer og konsulenter som tjener mer enn Eivind Reiten. Så vil må nok tåle at Hydro-sjefen tjener godt over fem millioner i gode tider.