Reinås hadde nok regnet med bråk fra rødgrønt hold, men ikke at både juridiske eksperter og eiere skulle stille spørsmål med om styret har handlet i strid med sine fullmakter og god eierstyring. Det kan ende med knall og fall, skriver redaktør Magne Lerø

Et krav til en styreleder i et av landets største bedrifter, er at han skal stå stødig. Jan Reinås har ord på seg for å kunne det. Nå har han havnet på glattisen.

Reinås har erfaringer fra det private næringsliv og fra selskaper der det offentlige har betydelige eierinteresse. Da styret i Hydro vedtok å dele ut 210 millioner kroner til 35 ledere, var han nok både han og Eivind Reiten klar over at det ville bli bråk. Det kan være han kalkulerte med at stortingsrepresentant Jan Bøhler (Ap) og hans likesinnede ville forlange hans styrehode på et fat. Det han neppe hadde regnet med, var juridiske eksperter både ved NHH i Bergen og BI i Oslo ville stille spørsmål med om styret hadde fullmakt til å dele ut disse opsjonene. Han hadde nok heller ikke regnet med at Folketrygdfondet, Storebrand og KLP ville undersøke om styret har handlet i strid med sine fullmakter. Og beslutningen som ble fattet i helgen om at staten vil be om en juridisk utredning av styrets handlemåte, kom nok også overraskende.

Jan Reinås orienterte Næringsdepartementet i juni om at opsjonsprogrammet måtte avvikles og at det ville bety utbetalinger til ledelsen. Reinås mente nok han hadde den ryggdekning fra den største eiere som han trengte. Der tok han feil. I den politiske ledelse ble de nok så begeistret over å høre ordet ”avvikling” at de helt glemte å spørre om hva det ville bety i praksis.

Det nytter ikke for Reinås nå å hevde at han hadde ryggdekning. Han har nok vært alt for generell i sin informasjon til departementet. Reinås vil ikke si noe. Han har så langt ikke villet offentliggjøre opsjonsavtalene. Istedenfor lar han selskapets informasjonsdirektør, Cecilie Dietlev-Simonsen, som selv får en opsjonsgevinst på 4 millioner, uttale seg på selskapets vegne ved å si minst mulig og henvise til styret. Dette er ingen god informasjonsstrategi.

 

 Det gir grunnlag for spekulasjoner. VG kan i dag fortelle at ledere i Hydro har raslet med sablene og sagt til vil gå til rettslige skritt for å få utbetalt det de har krav på ifølge den avtalen de har inngått. 

Aftenposten skriver at styret kunne ha spart 46 millioner i bonusavtaler ved å tolke avtalen på en annen måte. 

Statssekretær Rikke Lind sier til Aftenposten at de vil undersøke om styret har brutt loven. Det synes jurister å være uenige om. Utenforstående eksperter som har uttalt seg, har imidlertid ikke kjennskap til alle sider ved saken slik Hydros egne jurister har. Sannsynligvis ligger saken i en gråsone juridisk sett. Vi tviler på om en undersøkelse viser at styret har brudd loven eller handler påviselig i strid med sine fullmakter.

Spørsmålet er om styret har opptrådt i strid med god eierstyring. I de norske retningslinjene heter det at ”rammer for opsjonsordninger og ordningen om tildeling av aksjer til ansatte, bør forhåndsgodkjennes av generalforsamlingen”. Styret kan med en viss rett hevde at det er gjort og at det ikke står noe om hva som skal skje når programmer skal avvikles. Intensjonen er imidlertid at styret i spørsmål om opsjoner skal sikre seg at de arbeider i tråd med retningslinjer gitt fra eierne. Når avviklingen av opsjonsprogrammet innebar så store utbetalinger, burde styret ha sørget for å få forankret beslutningen bedre enn det som er gjort. Eierne burde ha blitt orientert om hva styret ville legge opp til.

Styret disposisjoner bør også vurderes ut fra om de har opptrådt klokt eller ikke. Det synes som om styret har hatt større handlefrihet enn det inntrykk som er skapt. Styret kunne valgt å nedskalere utbetalingene med henvisning til fusjonen og usikkerhet om utviklingen i aksjekursen de nærmeste to årene som opsjonsprogrammet varer. Det ville vist at styret er opptatt av å leve opp til de intensjoner som ligger bak eiernes pålegg om å avvikle opsjonsprogrammet.

Styrets behandling av denne saken er ikke god nok. Det kan ende med at Jan Reinås må trekke seg som styreleder for å skape ro. Det vil skje dersom det viser seg at styret har gått ut over sine fullmakter. Men hvis han og ledelsen in Hydro er sikker i sin sak, blir han sittende. Det som kan redde ham nå, er at departementet ble informert i juni, og at de ba burde ha bedt om å få fremlagt saken i hele sin bredde.

Da styret avviklet opsjonsordningene, fikk konsernsjef Eivind Reiten en million i lønnsøkning. Det er også Reinås blitt kritisert for at rød grønne politikere. Her er nok styret i Hydro urokkelig. Når opsjonsordningene forsvinner, vil de øke lønningene for å tiltrekke seg de beste medarbeiderne. Det finnes noen tusen advokater, meglere, investorer og konsulenter som tjener mer enn Eivind Reiten. Så vil må nok tåle at Hydro-sjefen tjener godt over fem millioner i gode tider.