Når Frp vil la familiene velge mellom 120 000 eller barnehage, viser det at de mener alvor med sin valgfrihet. Det er positivt at skillelinjene i politikken blir tydeligere, skriver redaktør Magne Lerø .  

Å lansere nye løsninger og fremme alternative forslag har en egenverdi, fordi det tvinger fram en debatt om mål og motiver. Dvask enighet sover vi av. Politisk korrekthet blir etter hvert temmelig uinteressant.

Frp skal ha honnør for at de våger å være annerledes. De fremstår ikke bare som et ”bruke mer penger” parti. De vil gi folk muligheter for å omprioritere pengebruken.

I duell med Jens Stoltenberg sa Siv Jensen i går at Frp vil fjerne all offentlig støtte til barnehageplass og gi alle som har små barn 120 000 kroner i året. Så får foreldrene velge hvor mye de vil jobbe, om de vil betale for barnehageplass eller engasjere dagmamma. Sammenlignet med dette forslaget blir dagens kontantstøtte puslete greier.

Frps forslag er så langt fra de rødgrønnes familiepolitikk som det kan få blitt. De fleste i denne leiren vil fjerne, i det minste trappe ned kontantstøtten, sende alle barn i barnehagen og få alle småbarnsforeldre til å jobbe mest mulig, for landet trenger arbeidskraft. Men Jens Stoltenberg holder igjen. Han vet at å fjerne kontantstøtten ikke er noen god valgkampsak.

Dagbladet og en stor del av de mest taleføre opinionsdannerne i Norge er mot kontantstøtten.

Dagbladet slår opp i dag at kontantstøtten vil rasere hele Helse-Norge. Både rødgrønne politikere og forskere mener Frps forlag vil føre til at kvinner, særlig i lavlønnsyrker, vil velge å være hjemme med barna fremfor å jobbe. Det vil utvilsomt ha slike virkninger.

Det bryr ikke Frp seg så mye om. De vil hevde man overdriver med hensyn til antallet kvinner som vil velge å være hjemme fremfor å jobbe. For Frp er dette forslaget forankret i valgfrihet. Det er Frps store slagord for tiden. De vil at staten skal velge minst mulig for mennesker. Den enkelte skal velge, – skole, sykehus, sykehjem, barnehage.

De rødgrønne mener det blir best om det offentlige legger til rette for en standardløsning for alle på disse områdene, med få unntak.

Fritt sykehusvalg har ikke gjort så mye fra eller til. I praksis blir det heller ikke jubel om de som er så skrøpelige at de må på sykehjem, får velge hvor de vil. Det er noe større grunn til valgfrihet i skolesammenheng, men her har nå KrF og de rødgrønne funnet fram til et brukbart kompromiss som ikke vil svekke det offentlige skoletilbudet.

Det er når det gjelder barn og foreldre valgfriheten virkelig har betydning. Kontantstøtten er mange særdeles godt fornøyd med, men det er også påvist en del uheldige virkninger. Når det i løpet av neste år forhåpentligvis blir barnehageplasser til de aller fleste, kan det være behov for å justeringer kontantstøtten.

Frps forslag er for radikalt fordi det vil dra for mange ut av yrkeslivet for lenge. Hvis barnehageprisen kan differensieres ut fra familiens inntekt, slik at det blir rimeligere for de med lavest inntekt og dyrere for de med høy lønn, kan det kompensere noe. Det samme gjelder dersom det blir åpnet for at man i større grad kan ha barna på deltid i barnehagen.

Det er mange foreldre som ønsker mer tid sammen med barna når de er små og som mot sin vilje må begynne å jobbe tidlig. Det er stor motstand i enkelte grupper mot at en modell skal tres ned over alle. Det de rødgrønne er mest opptatt av er å tvinge pappa til å være mer hjemme. Den slags tvang vil ikke Frp vær med på.

Det er prisverdig at Frp våger å være konsekvent når det gjelder valgfrihet. Å la folk velge mellom barnehage og å være hjemme, er ikke den typen populisme som Frp ofte blir beskyldt for. De vet at mange velgere, også noen av deres egne, vil være imot dette.

Frp bidrar til å skape skiller, gjøre forskjell på partiene. De rødgrønnes strategi er å bruke mer penger for å oppnå politiske mål og bruke lovverket for å tvinge fram andre typer må som en ikke tror mennesker av seg selv vil velge.

Frp vil ha mer valgfrihet og mindre lover hvis de ikke er helt nødvendige for å ivareta samfunnets plikt til å beskytte de svake og hindre åpenbare skadevirkninger for fellesskapet.

Ved sine utspill i denne valgkampen har Frp fått fokus på alternative løsninger og ikke mast om bruke av mer oljepenger både til det ene og det andre.

Frp bidrar til å tydeliggjøre skillelinjer i politikken. Det er positivt. Hvor mange velger de vinner eller taper på det, får tiden vise.

Siv Jensen fremstår som alternativet til Jens Stoltenberg og leverer premisser til den politiske debatt. Så langt har Høyre i langt mindre grad klart å sette dagsorden.