Exit Ditlev-Simonsen

Erna Solbergs linje vant fram. Per Ditlev-Simonsen ble til slutt tvunget til å velge det som tjener Høyre og bite i seg nederlaget og den tapte ære, skriver redaktør Magne Lerø.

Om Per Ditlev-Simonsen forsto selv at han var i ferd med å tilføre Høyre utålelige skader eller om han fikk beskjed av sine egne om å trekke seg, er ikke godt å vite. Hans dømmekraft har ikke vært helt på høyden de siste dagene. Det viste han for alvor mandag da han skulle bidra til å legge saken død, men sørget for at temperaturen steg ytterligere ved å anklage sine kones tidligere ektefeller for trusler.

Selv om Ditlev-Simonsen innrømmet feil og beklaget, maktet han ikke å legge saken død. Han kunne nok holdt det gående lenger om det ikke hadde vært en valgkamp. Når det skal kjempes om makten i fire nye år i landets kommuner, kan ikke et parti tillate at en person ødelegger.

 

– Dette tar vi til etterretning. Dette er ene og alene Pers suverene beslutning. Det er ikke desto mindre en beslutning det står respekt av. Det er også typisk for Per at han nå tar hensyn til det som har betydd så mye for ham; hensynet til ordførerembetet, til partivenner, og ikke minst hensynet til sin familie, sier leder i Oslo Høyre, Michael Tetzschner til Aftenposten.  

Det ble altså Erna Solbergs linje som vant fram. Hun så tidlig at denne saken kunne ødelegge valgkampen for Høyre og ba Ditlev- Simonsen om å betale det han hadde lurt unna og ikke delta i valgkampen. Ordføreren har lovet at han skal betale det han skylder, men var tydelig innstilt på å kjempe for sitt politiske liv. Den kampen ble for tøff for ham. Han har ikke vært på høyden med situasjonen i noen faser. Først ville han ikke snakke om saken, så innrømmet han at han hadde snytt på skatten, beklaget og henviste til en grundig redegjørelse han ville gi til ledelsen i Oslo kommune. Men det var ikke mye grundighet over den redegjørelsen. Og som sagt: Han blandet politikk og egne familieanliggende. Den slags feil gjør ledere når de er så pass emosjonelt trukket opp at de ikke makter å opptre med den sindighet som ellers kan prege ens ferd.

Det var noe av det samme vi så hos Gerd-Liv Valla. Hun kom bakpå fra dag en av. Sannsynligvis fordi hun fikk et eksistensielt sjokk. Hun gikk også til angrep. Angrep er noen ganger det beste forsvar. Men ikke når man er ute og kjører og det handler om å kunne gjenoppbygge tillit.

 

Et lettelsen sukk har gått over landet Høyrefolk. Nå har de i alle fall nye mulighet for å snakke politikk og ikke måtte bruke mesteparten av tiden på Per Ditlev-Simonsen.