BAHRs makkverk

Det er en skam at Dag Terje Andersen og BAHR forsøker å skape et inntrykk av at Eivind Reiten er en lovbryter basert på synsing og en fullstendig mangel på oversikt over det som har skjedd i saken. Ikke rart at bedriftsforsamlingen ikke bryr seg om BAHR, skriver redaktør Magne Lerø.

Utredning som BAHR-advokat Gudmund Knudsen utarbeidet søndag, er et juridisk makkverk. Man trenger ikke være jurist for å se at dette er et bestillingsverk som skal brukes i opinionen. Til alt annet er det verdiløst. Og det gjorde nytten. Noen går nå rundt og tror Eivind Reiten ikke bare er usedvanlig grisk, men at han også bryter norsk lov for å få karret til seg mest mulig. BAHR har sagt det.

– Det har jeg aldeles ikke, vil nok Knudsen svare, trekke fram alle sine ”dersom, hvis, såframt, i fall” og toe sine hender. Det vil Dag Terje Andersen også gjøre. Men det er det inntrykket de to bidro til å skape. Og det på et så tynt grunnlag at det er en skam.

Jesuittene var hensynsløse i sine midler for å nå de guddommelige mål. I kampen mot opsjonene opptrer Dag Terje Andersen som en god gammeldags jesuitt. I korstog mot opsjonene i Hydro, tillater Dag Terje Andersen seg å bryte de etiske spillereglene i næringslivet.

Lørdag blåste Dag Terje Andersen en lang marsj i reglene om at eierne skal forholde seg til valgkomiteen og andre styringsorganer når det gjelder hvem som skal velges og sparkes fra styret. Jan Reinås fikk avskjed på grått papir over telefonen fredag ettermiddag. – Jeg fikk en dolk i ryggen, sa han selv.

Andersen bestemte seg også for alvor å begynne arbeidet med å undergrave Eivind Reitens posisjon som konsernsjef. Lørdag fikk Gudmund Knudsen oppdraget med å gi en vurdering av Eivind Reitens rolle i forbindelse med styrets behandling av opsjonssaken. Søndag lekket regjeringen til VG og Dagens Næringsliv at et ny gransking av Reiten var på gang. Mandag eller seint søndag fikk Næringsdepartementet en utredning fra BAHR. Noe seinere mandag ble BAHRs vurdering oversendt til Hydros fungerende styreleder, Elisabeth Grieg. Noen timer før bedriftsforsamlingen skulle ha møte, ble rapporten offentliggjort. Der kunne BAHR fortelle at Eivind Reiten sannsynligvis var en lovbryter. Han har blandet seg inn i styrets behandling av opsjonssaken, hevdet BAHR.

Hvordan kunne BAHR vite det? De hadde ikke fått noen informasjon fra selskapet om hva Reiten hadde foretatt seg. Jo, BAHR hadde lest aviser; VG, Dagbladet og Dagens Næringsliv.

Under forutsetninger av det avisene skrev var rett, tydet det på at Reiten hadde brutt aksjeloven. En tynnere juridisk suppe enn det BAHR her har servert, skal det godt gjøres å få seriøse advokater til å stå bak. Gudmund Knudson har levert Dag Terje Andersen et bestillingsverk av enkleste sort.

Når et advokatfirma går så langt som å konkludere med at Eivind Reiten sannsynligvis er en økonomisk kriminell, forteller det hvor stor iveren er etter å tilfredsstille sin i oppdragsgivers ønsker. BAHR har kastet de profesjonelle saklighetsnormer på båten.

BAHRs opptreden i denne saken viser at i tilspissete situasjoner er advokater først og fremst aktører i et maktspill, ikke uavhengige rådgivere. De er i lomma på den som betaler.

Selmer er vanligvis rådgiver for Næringsdepartementet. Det de leverte passet ikke Dag Terje Andersen. BAHR ga ham det han trengte.

Styret sørget selv for en uavhengig juridisk vurdering i løpet av helgen. Her ble BAHRs konklusjoner underkjent.

Hydros bedriftsforsamling har satt til side BAHRs juridiske utredning og Dag Terje Andersen politiske underkjenning av Hydrostyrets behandling av saken. De har brukt hodet og eget skjønn.

Gudmund Knudsen får nok nye oppdrag. Han strekker seg tydeligvis langt for å levere det den som betaler vil ha.

Andersen løs med øks

Det i strid med god eierstyring å kappe hodet av en styreleder dagen før bedriftsforsamlingen skal uttale seg. Men Andersen måtte ty til rå maktbruk for å bevise for sine egne at han gjør noe. I dag kan han tape i bedriftsforsamlingen, skriver redaktør Magne Lerø.

Lørdag gjorde Dag Terje Andersen sin første alvorlige feil som aksjonær i et børsnotert selskap. Han ga styrelederen sparke uten å forvisse seg om at han hadde støtte fra et flertall av aksjonærene i Hydro. Den slags rå maktbruk skjer av og til i næringslivet. Det er særdels uvanlig at staten opptre slik.

Fredag fikk Jan Reinås beskjed om at tilliten til han som styreleder hang i en tynn tråd. Dag Terje Andersen hadde da håpet, kanskje forventet, at styret hadde tatt et initiativ for å få reforhandlet avtalene. Lørdag kom imidlertid meldingen om at styret i Hydro ville innkalle bedriftsforsamlingen om å ta stilling til spørsmålet om de hadde gått ut over sine fullmakter slik advokatfirmaet Bahr hadde konkludert med, og det lå i kortene at Dag Terje Andersen ville mene det samme. I så fall ville styret stille sin plasser til disposisjon.

Når styret er i tvil om man har eierne tillit, skal man sjekke det ut med det organ som man i første omgang rapporterer til, bedriftsforsamlingen. Dette var i tråd med god eierstyring.

Bedriftsforsamlingen består av seks representanter fra de ansatte og 12 som er valgt av aksjonærene. Hva bedriftsforsamlingen konkludere med, har Andersen ingen kontroll over. Det er ingen han kan instruere. Andersen visste at Storebrand som er en av de større eierne ikke hadde innvendinger mot styrets håndtering av saken.

Andersen tok ikke sjansen på å vente på resultatet av behandlingen i Bedriftsforsamlingen. Det ville vært i tråd med god eierstyring. Andersen måtte handle. Han måtte vise de rødgrønne at han gjorde noe. Det var gått så langt at lederen av finanskomiteen på Stortinget, Aps egen Reidar Sandal, tok til orde for at det nå var på tide også å granske det departementet hadde sagt og gjort i saken.

Da Andersen forsto at styret ville kjøre konflikten videre til bedriftsforsamlingen, ringte han Jan Reinås og gjorde det tindrende klart at han ikke hadde regjeringen tillit og at han mente det beste for å få løst saken var ar han trakk seg som leder for styret. Da kastet Reinås kortene. Reinås sa rett ut til pressen at Andersen hadde gitt ham en kniv i ryggen.

Andersen sier til Aftenposten i dag at han ikke har sparket Jan Reinås, bare gitt uttrykk for regjeringens syn. Den slags vås bør en minister ikke varte opp med. Selvsagt har han sparket Reinås.

Når vi leser avisene i dag, får vi inntrykk av at eks-tømmerhogger Andersen nå går løs med øks får å hogge ned all motstand om nødvendig. Det skrives at Andersen vil ha sparket hele styret uansett hva bedriftsforsamlingen konkluderer med. Dagens Næringsliv skriver at regjeringen har satt i gang en gransking av hvilken befatning konsernsjef Eivind Reiten har hatt med saken. Dersom han på noen som helst måte har lagt premissene for eller anbefalt de store opsjonsutbetalingene, skal han sparkes også.

Har de gått helt av skaftet i Næringsdepartementet? Skal en som eier 45 prosent av et selskap starte en gransking av hvilken rolle administrerende direktør har hatt i styrets saksforberedelse? Hydrostyret har en egen kompensasjonskomité hvor endatil en rødgrønne Grete Faremo sitter. Selvsagt har Eivind Reiten visst om hva som har skjedd. Han representerer 35 ledere som mener de er meningsberettigede når det gjelder å tolke sin egen arbeidsavtale der opsjoner inngår.

Dag Terje Andersen skulle ha gitt beskjed til valgkomiteen om at han ikke lenger hadde tillit til Reinås. Det ville de andre eierne ha forstått slik saken har utviklet seg. Da ville valgkomiteen kommet opp med en ny styreleder.

Nå har Andersen provosert en del av de andre eierne. Det viker som om styret står fast på sitt vedtak og stiller sine plasser til disposisjon. Å få på plass et nytt styre med mandat til å omgjøre det vedtaket som er fattet om utbetaling av opsjoner, og sparke Eivind Reiten om nødvendig, er ingen enkel øvelse.

Hvis Reiten tvinges ut, vil en rekke av de 35 direktørene i Hydro begynne å se seg om etter andre jobber. Det vil svekke Hydro betydelig.

Dag Terje Andersen må tenke seg om. Han har brukt øksa en gang. Reinås er ferdig. Det kan være bedriftsforsamlingen er enig med Andersen i at styret har håndtert saken galt. De kjenner alle sakens fakta og har kompetanse og ansvar for å treffe et vedtak. Det gjør ikke vi som kommenterer det som skjer.

Men hvis bedriftsforsamlingen gir styret tillit, må Andersen forholde seg til det. Vi går ut ifra at han da ikke har tenkt å ta en telefon til hvert enkelt styremedlem og si ” jeg sparker deg ikke, jeg vil bare si at det beste er om du trekker seg”.

Sandal i granskningsrus

Hydrosaken er i ferd med å gå fullstendig av skaftet for de rødgrønne. Lengst inne i tåka er Reidar Sandal (Ap) som vil granske sin egen næringsminister, skriver redaktør Magne Lerø

–          Jeg har forventninger til at den uhildete granskingen vil gå nøye inn på hele saken og at spørsmålene om hvilke signaler som er gitt til styret i Hydro, også vil bli klarlagt, sier Reidar Sandal (Ap) til Dagbladet i dag. Han er ikke noen hvem som helst. Han er leder for finanskomiteen. 

Per Olaf Lundteigen sier at det er påfallende at statsråden først kommer på banen etter at media tok opp saken og fremholder statsrådens ansvar for å forfekte stortingsflertallets syn overfor ledelsen i Hydro.

Det er meget påfallende at sentrale politikere kritiserer sin egen statsråd på denne måten. De opptrer som om de skulle høre til opposisjonen. Sandals utspill er hinsides tradisjoner, spilleregler og parlamentarisk skikk.

Når saker koker i mediene, er det viktig at politikere ikke koker over i parlamentarisk uforstand. Det er ikke stortingsrepresentanter jobb å kreve ekstern gransking av en statsråd. Stortinget kan be statsråden gi en redegjørelse om hvilken befatning departementet har hatt med en sak. Den får deretter Stortinget ta stilling til.

Kravet om at uavhengige jurister skal granske statsrådens handlemåte, er jevngodt med å uttale mistillit. Vi går ut ifra at det ikke er Sandals mening.

 

Dag Terje Andersen avviser kritikken og gjør det klart at han ikke akter å underlegge kommunikasjonen mellom departementet og Hydros-styret.

–          Dette er ikke noe å granske fordi vi har vært helt åpne om hva som er sagt mellom oss og Hydro, sier Andersen. Hva annet skal han si?

De rødgrønne politikerne, til og med Høyres talsmenn, synes visst å tro at Dag Terje Andersen har et stort handlingsrom i denne saken og at han har sovet i timen. Det er vi ikke sikker på at han har.

 

Dag Terje Andersen har selv problemer med å holde tunga beint i munnen når det gjelder ansvar og myndighet.

–          Det hadde vært politisk mye enklere for meg om jeg ikke hadde vært prinsipielt ryddig, og isteden instruert styret, sier han til Aftenposten i dag.

Man den myndigheten har ikke Andersen. Man kan instruere noen dersom man har delegert et ansvar. Da skjærer man igjennom og tar avgjørelsen som den eller de underordnede normalt tar. Eller man kan sette noen til en jobb der en på forhånd får beskjed om hva som skal gjøres.

En som eier 45 prosent av et selskap kan ikke instruere et styre. Man kan si hva man mener, skrive brev til styret, innkalle til generalforsamling og kaste styret. Men instruksjonsmyndighet har man ikke.

Dag Terje Andersen kunne gjort som Kristin Halvorsen gjør i dag, oppfordrer til at alle opsjonsavtaler i selskaper der staten har en stor eierandel blir reforhandlet. Det er en fornuftig oppfordring å komme med. Men det er ingen instruksjon.

Da vil hadde bråket om fallskjermer og særdeles lukrative pensjonsordninger i helseforetakene, oppfordret til og med statsminister Kjell Magne Bondevik om at disse ble vurdert på nytt. I dette tilfellet hadde man nærmest en instruksjonsmyndighet, fordi det dreide seg om heleide statlige helseforetak. Det endte med at noen sjefer gikk med på endringer, andre sa tvert nei. De hadde arbeidsrettslig grunn til å holde på de avtalene de hadde.

Noe slikt hadde man aldri fått Jan Reinås med på i Hydro. Den er ikke slik man gjør det i næringslivet. En avtale er en avtale. Fra først stund av at Jan Reinås gjort det klart at han ikke vil ta noen instruksjoner fra eierne i en slik sak. Det er styrets ansvar å tolke inngåtte avtaler med sine ledere.

Hadde Dag Terje Andersen forsøk å instruere Reinås, hadde han trukket seg som styreleder samme dag.

Granskingen skal gi svar på hvilken handlingsrom styret i Hydro faktisk hadde. Hvis man hadde juridisk grunnlag for å hevde at Hydro kunne spart noen titalls millioner, vil Reinås si at det ikke er avgjørende. Det er like fullt styret ansvar. Og styret har sannsynligvis vært mer opptatt av ikke å få bråk med sine 35 direktører enn med rødgrønne politikere.

Andersen i klisteret

Det finne ikke en eneste kompetent styreleder for Hydro som vil gi Eivind Reiten sparken. Han blir også styreleder for StatoliHydro. Det er grenser for hvor vinglete en får Dag Terje Andersen til å opptre, skriver redaktør Magne Lerø .

Ære være Dag Terje Andersen som har fått Norsk Hydro til å avvikle sin opsjonsordning. Et styre bør ikke legge opp til gevinster på opsjoner som ikke er et resultat av lederes innsats, men først og fremst skyldes utviklingen i oljeprisen og internasjonal økonomi.

Næringslivspolitikken rir de rødgrønne som en mare. Gang på gang går de på trynet når de forsøke å omsette Soria Moria-erklæringen i praktisk politikk. Odd Eriksen kastet inn håndkle etter om lag et år. Han maktet ikke å demonstrere noen omleggingen av næringslivspolitikken slik de rødgrønne lovet. Han ble oppfattet som en svak minister, en som pratet mer enn han handlet.

Det ble bedre da Dag Terje Andersen overtok. Nå har han også havnet i klisteret. Han er blitt satt til å styre noe som han ikke kan få skikkelig styring med, lønnsutviklingen i børsnoterte selskaper. Hvis den gransking som er på gang, viser at styret kunne handlet annerledes enn å gi 35 ledere en samlet utbetaling på 210 millioner kroner, burde eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet vært de første til og gitt beskjed om det. Og det skulle ha skjedd i juni måned da de ble informert. Men ifølge Dagbladet i dag fortalte Jan Reinås til styret i Hydro at han hadde ryggdekning fra departementet, altså den største eieren, for å avvikle ordningene slik styret la opp til. Det er mer sannsynlig at granskingen og den politiske behandlingen vil konkludere med at departement ikke har gitt de signaler du kunne ha gitt enn at styret har brutt noen lov eller gått ut over sine fullmakter. Andersen har satt i gang en gransking som vil gi mer ris til egen bak. Eller så konkludere granskingen med at det ikke er grunn til å kritisere noen- eierne har gjort sitt – og styret har gjort sitt.

Vi har fått en svekket næringsminister. Den måten han kan styrke seg på i denne saken, er sannsynligvis å gi Jan Reinås sparken. Men han må skaffe et skikkelig grunnlag for det.

Da Harald Nordvik fikk sparken som sjef for Statoil, tilbød styret ham en sluttpakke på over 25 millioner kroner. Kritikken var voldsom. Det endte med at Nordvik sa nei til å motta om lag halvparten av millionene. I dag oppfordrer Andersen Reiten å gjøre som Harald Nordvik.

Hvis Reiten etterkommer oppfordringen, kan Andersen innkassere en seier.

Andersen kan ikke si noe annet enn at han har fullt tillit til Jan Reinås som styreleder. Han kan heller ikke kritisere styret for det vedtak de har fattet. Da må han få et grunnlag for det gjennom den granskingen som er på gang.

Noen aksjonerer nå også for at Eivind Reiten skal sparkes. Det vil ikke skje, men mindre Reiten er lei av å lede Hydro. Det finnes ikke en eneste kompetent styreleder her i landet som eierne av Hydro vil samle seg om, som vil gi Eivind Reiten sparken fordi han har tatt imot de opsjonene som styret har gitt ham.

Det kommer heller ikke til å skje at Reiten blir sparket som ny styreleder i StatoilHydro før han har begynt. Dette er avtalt mellom de to selskapene. Om de blir aldri så mye bråk fra rødgrønt hold, kan ikke staten som en ansvarlig eier gå bort fra inngåtte avtaler på denne måten.

Fra rødgrønt hold er Reiten og Reinås også blitt kritisert for at Reiten har fått en lønnsøkning på 20 prosent. I helseforetakene er det gitt like store tillegg. Her tjener de best betalte sjefene snart 2 millioner. Helseminister Sylvia Brustad har fullt innsyn og styring. Hvis de rødgrønne absolutt vil ha ned lederlønningene, bør de begynne der de har full styring.

Hegnars englefobi

Nå har Trygve Hegnar drukket hoggormsaft igjen. Prinsesse Märtha Louise er vitterlig ikke en svinder og en kjeltring som bør mures inne fordi hun driver med noe som Hegnar og forbrukerombudet ikke forstår bæret av, skriver redaktør Magne Lerø.
 

Trygve Hegnar, redaktør i Finansavisen, påstår prinsesse Märtha Louise driver med svindel når hun starter opp sine ”englekurs” til høsten.

– Selvfølgelig er det brudd på markedsføringsloven (villedende reklame). Ikke en av Engleskolens elever kommer til å få kontakt med engler, men Märtha Louise vil tjene penger. Spåkonene har møtt sin overmann, skriver Hegnar. Han mener svindelen består i at prinsessen ”selger et produkt (englekontakt) som alle vet ikke kan bli levert”.

Det er godt gjort å produsere så pass beske lederartikler mot prinsessen og kongehuset fra det blide Sørland som Hegnar har prestert de siste dagene. Han har tydeligvis, som Kåre Valebrokk i sin tid påpekte, igjen drukket hoggormsaft til frokost.

Skuespiller Mikkel Gaup forteller til Dagbladet i dag at Hegnar tar feil, for Gaup har selv sett en engel. Det er det nok noen tusener av andre nordmenn som mener de har gjort. VG offentliggjorde en undersøkelse i sommer som viste at 40 prosent av befolkningen tror det er mulig å komme i kontakt med engler.

For Hegnar eksisterer bare det han kan sende en fotograf ut for å ta bilde av til Finansavisen. Hegnar har nok rett i at i den forstand finnes ikke engler. Engler som fysisk, objektive størrelser finnes ikke. Det er imidlertid en ugjendrivelig faktum at mange mennesker forteller at de har opplevelser av å ha sett en engel. Det er gjerne knyttet følelser av trygghet til opplevelsen.

Hegnar er en konge når det gjelder å forstå seg på hva som skjer i kapitalens verden. Noen mennesker regner også med at det finnes en åndelig verden. De mener det er åndelig rom i tilværelsen der mennesker kan finne ro, harmoni, trygghet og perspektiver på sitt liv ut over lommeboken, det synlige og materiell.

Trygve Hegnar raljerer over mennesker som ikke har slått seg til ro med hans eget endimensjonale verdensbilde.

Hegnar må gjerne mene, som mange andre at alt snakk om engler er tull og tøys. Men påstanden om at Märtha Louise driver med svindel, er noe helt annet. Det betyr at han mener politiet bør gripe inn. For svindel er ikke tillatt. Det som faller Hegnar tungt for brystet er at Märtha skal ta penger for å være veileder i åndelig søken. Hun er ikke alene om å ta seg betalt for den slags.

Hegnar er den første til å forsvare prinsippet om at ingen tinger gratis. Det er underlig at han går løs med kanon fordi prinsesse Märtha tar seg betalt for sin arbeidstid.

Vi har en kvakksalverlov her i landet. Det er ikke tillatt å påstå at produkter virker når det ikke kan påvises. Vi har også en markedsføringslov der poenget et det skal være sant det man hevder. Fungerende forbrukerombud, Frode Elton Haug, har sagt til NTB at hun vil undersøke om Astarte Education, der Märtha Louise skal undervise, bryter med markedsføringsloven. På deres hjemmeside står det at man skal lære seg å finne ”din indre sannhet” og ”gjenoppta din naturlige kontakt med englene og det guddommelig universet”.

Det høres merkelig ut, men det kan umulig ha vært lovgiverne mening at det ikke skal være mulig å skrive den slags i en kursinvitasjon. Dette er et religiøst språk. Går man i karismatiske miljøer, vil man kunne lese og høre tilsvarende ”reklame” for den kontakt med det guddommelige man kan oppnå gjennom tungetale.

Vi støtter ikke prinsessens engleskole. Vi er ikke sikker på om hun har tenkt igjennom alle sider ved det hun akter å gi deg i kast med. Men en kjeltring og lovbryter er hun ikke.

Og penger må hun kunne tjene som andre, gründer som hun er.

Trygve Hegnar ønsker vi lykke til med å svinge pisken over alle som driver med svindel i næringslivet. Men han bør unne seg en time i solen der han filosoferer over hvorfor han er blitt så endimensjonal som han er. Og i teorien vet han jo at ikke alt man ser kan behandles som spiker selv om man er usedvanlig dyktig med hammeren.