Frederic Hauge er i ferd med å synke ned på et ”Tuppen og Lillemor” nivå i sin omtale av Kristin Halvorsen. Han bør jekke seg ned, ikke sutre fra sin høye hest og forvente at folk ydmykt skal bøye seg for de premisser han har lagt, skriver redaktør Magne Lerø.  

Frederic Hauge har for lengt opphøyet seg selv til miljøkonge. På sett og vis har han grunn til det. Han har bygget opp Bellona, og Bellona har fått en betydelig posisjon i miljøkampen både nasjonalt og internasjonalt. Bellona blir lyttet til.

Han rider høyt til hest og mener det er hans kall her i livet og svinge pisken over dem han mener svikter i miljøkampen. Miljøvernminister Helen Bjørnøy har fått gjennomgå fra første stund av. Hun hadde ikke vært mange ukene i stillingen, før Frederic Hauge kunne konkludere med at hun ikke var rett kvinne på rett plass. Siden har han uttalt at hun er den svakeste miljøvernministeren vi noen gang har hatt og at hun bør avsettes jo før jo heller. Hauge har også svingt pisken over SVs miljøinnsats i regjeringen.

I helgen svarte Kristin Halvorsen på tiltale. Hun påstår miljøbevegelsen sutrer, kjefter og er misfornøyde hele tiden. Hun menter SV fortjener honnør for det de har oppnådd i miljøpolitikken.

I går svarte Frederic Hauge med å si at dette var det dummeste Kristin Halvorsen noen gang har sagt.

– De er uhørt. Halvorsen erklærer oss krig, og det skal hun få merke, sa Hauge til NTB. Han sier Halvorsen ikke får lov til å legge skylden på miljøbevegelsen for SVs dårlige valgresultat. Nå vil han ikke møte Kristin Halvorsen som SV-leder, men åpner for at han kan møte henne som finansminister.

Det er ikke godt å vite hva som har stukket Hauge. Det er da ingen grunn til å ta på ham med silkehansker. En mann som strør om seg med så pass negative karakteristikker av andres innsats til daglig, får da finne seg i å få svar på tiltale. Han kan ikke sitte på sin høye hest og forlange at folk skal bøye hode når han nærmer seg for å gjøre opp status. Frederic Hauge bør jekke seg ned og diskutere som andre her i landet. Han skal ikke behandles med en slags hensynsfullhet som knapt nok de kongelige kan gjøre krav på.

Det er god grunn til å stille spørsmål med om Frederic Hauge svekker miljøsaken med sin nedsabling av andre som brenner for god miljøpolitikk. Vi forstår at man i SV mener Hauge bidrar mer til å splitte enn å forene. Denne typen kritikk må han tåle. Det blir patetisk at han forsøker å spille såret. Den slags nærtagenhet kler ikke Hauge. Når han nekter å møte Halvorsen fordi han blir kritisert, har han plasser seg selv på et ”Tuppen og Lillemor”-nivå.

Lederen for SVs Sosialistisk Ungdom, Kirsti Bergstø stiller i Klassekampen i dag spørsmål med om Frederic Hauge har valgt side i politikken, om han holde seg til høyresiden og de store industriselskapene i troen på at det er markedet som må løse miljøproblemene. SV står for en annen linje, sier hun.

Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF, sier i Dagbladet i dag at det er påfallende at SV ikke er mer opptatt av å ha kontakt med miljøbevegelsen. Han henviser til at Sp har et tett forhold til bondeorganisasjonene og Ap til LO.

Denne sammenligningen halter. Bondeorganisasjonene og LO er en interessegruppe. De skal ivareta sine medlemmer interesser og står nærmest i en århundrelang tradisjon Miljøbevegelsen representerer ikke en interessegruppe. Miljø handler om et totalperspektiv på politikken. Vi går ut ifra at miljøbevegelsen ikke har adoptert SV som sitt parti slik LO har valgt A og bondeorganisasjonen Sp.

SVs problem er at de har valgt å profilere seg på miljø. Her konkurrerer de nå med Sp og Ap om å ha initiativet. SV gjør en hederlig innsats for å presse Ap i miljøsaken, men det er så pass langt ifra SVs gode miljøprogram og til den politikk regjeringen fører, at det blir mer synlig det de ikke oppnår enn det de oppnår. Det legger SV delvis opp til selv ved å klage over sine nederlag og ikke juble over de kompromisser de oppnår. Og mer ille blir det når Frederic Hauge forsøker å gjøre SV til en hakkekylling fordi han ikke er fornøyd med regjerings politikk.

For å få utløp for sin skuffelse og frustrasjon over at det går for sakte i miljøpolitikken, bør Fredric Hauge rette kanonen mot Jens Stoltenberg, ikke Helen Bjørnøy.