Noen forsøker å presse Eivind Reiten inn i en ny skurkerolle. Men det er klokt å vente til man har funnet et lik før man starter diskusjonen om hvem som har skutt og hvem som bør bli skutt, skriver redaktør Magne Lerø.

Det kan ikke utelukkes at Saga ikke holdt sin sti ren i forhold til dagens lovverk eller selskapenes vær varsom-regler som skal sikre at selskaper ikke vikler seg inn i korrupsjon. Men herfra og til å gjøre dette til en sak om tillit til Eivind Reiten som styreleder i StatoilHydro, er det noen mil å gå. Eivind Reiten vet at mange rødgrønne er ute etter skalpen hans. Dette er et nytt eksempel. Og dersom det skulle vise seg at Eivind Reiten har lagt lokk på en korrupsjonssak som Hydro burde ha ryddet opp i, er hans dager som styreleder i Nordens største selskap talte. Men det er ingen ting som tyder på at Reiten har visst noe eller foretatt seg noe for at denne saken ikke skal bli kjent. Og selv om han skulle ha blitt informert om den for en del år siden, er det ikke uten videre kritikkverdig at han ikke nedsatte en gransking. Det avgjørende må være det Reiten faktisk fortok seg den tiden han satt med ansvaret i Hydro.

Vi må ikke nå fremstille det slik at Hydro har lagt på latsiden i arbeidet med å hindre at korrupsjon skjer. Det er Statoil, ikke Hydro som er dømt for korrupsjon.
Vi vet ennå ikke hva Saga foretok seg i Libya i 1999. Den gang var Diedrik Schnitler administrerende direktør og Wilhelm Wilhelmsen styreleder. De har ikke mye å bidra med til mediene ut over å si at de ikke har vært involvert i korrupsjon og at der er lovlig seint å begynne å grave i dette nå. Egil Myklebust var styreleder i Hydro da de overtok Saga, sier til Aftenposten at man i den tiden strammet inn det etiske regelverket og stanset utbetalinger til konsulenter blant annet i Libya. Han sier videre at Eivind Reiten ikke var informert om konsulentutbetalinger fra Saga. Han overtok som sjef for Hydro først i 2001. Spørsmålet er om Reiten har fått vite noe etter den tid og unnlatt å foreta seg noe.
I 2002 fikk vi nye lover mot korrupsjon. Det kan ikke utelukkes at Saga har foretatt seg noe som ikke lar seg forsvare ut fra dagens lover og Statoil etiske regelverk.
Statoil sparket Olav Fjell som konsernsjef fordi han hadde ansvaret for at selskapet gikk over streken for å få kontrakter i Iran. Statoil har akseptert en dom for korrupsjon og at advokat F. Joseph Warin i tre skal passe på at de holder sin sti ren.
Da Anders Kullerud, ny sjef for integritet og samfunnsansvar i StatoilHydro, begynte i jobben, gikk det for alvor opp for ham hvor strenge regler selskapet har. Han har fortalt det han visste om hva Saga foretok seg i Libya i 1999. Da gikk alarmen i Statoil.
Kullerud har gjort rett. Statoil har gjort rett i å ta saken på ramme alvor. Det er ikke en enste opplysning så langt som tyder på at Eivind Reiten har gjort noe galt.
Nå skal utenforstående granske det som den gang skjedde.
Dette er en kjedelig sak for dem som arbeider med å gjennomføre fusjonen. Hydro er den minste parten. De vil ikke ha på seg at de kommer trekkende mer en mindre etisk bevisst kultur inn i det nye selskapet. De kan med rette minne om at det tross alt er Statoil, ikke Hydro som er blitt dømt for korrupsjon.
Det er ikke godt å vite hva som kan komme ut av denne saken. Det er ikke verden mest dramatiske sak at et annet oljeselskap under en annen ledelse for åtte år siden kan ha fortetatt sge noe som målt i forhold til dagens krav ikke holder mål. Men det er noe skyld og ansvar som skal deles ut. Det vekker alltid interesse.