Eivind Reiten bør delta i den svinejakten som er startet ved
å formelle alt jo før jo heller. Hvis ikke vil han oppleve at rød grønne står
fram etter tur og skaper inntrykk av at han er det store svinet, skriver
redaktør Magne Lerø.

Dagens Næringsliv skriver i dag at Eivind Reiten i 2003
iverksatte full gransking av alle Hydro-avtaler. Libya-saken fikk godkjentstempel.
Slik sett er det grunnlag for å hevde at Hydro gransket og frifant seg selv.

Det inntrykk som skapes i dag, er et annet enn det som
festet seg i går. Da gikk daværende styreleder Egil Myklebust langt i å hevde
at Eivind Reiten ikke kjente til utbetalingene fra Saga til konsulenter i
Libya. I går ble det stilt spørsmål med om Reiten kunne være uvitende om
Libya-sakene.

I dag stilles spørsmålet: Hva visste Eivind Reiten og hva
har han gjort for å rydde opp? Og skjedde den siste Libya-utbetalingen etter at
han var tiltrådt som ny konserndirektør, og er denne utbetalingen i tråd med Hydros
etiske regelverk og de nye lovene mot korrupsjon som ble vedtatt i 2002?

Eivind Reiten er kjent for å være nøktern, analytisk,
skikkelig og hederlig. Han er i den gruppen næringslivsledere som har kommet
best ut på etisk bevissthet og integritet i de vurderinger av toppsjefer som
Ukeavisen Ledelse har foretatt. I dag fremstår han i alle fall i mange
rødgrønne øyne som temmelig tvilsom etisk sett. Det er på grunn av
opsjonssaken.

Reiten er også typisk analytiker og er meget påpasselig med
å forholde seg til formelle spilleregler. Det naturlige for ham er å si «ingen
kommentar» til saken nå, og henvise til at det er nedsatt en gransking. Formelt
sett er det ikke noe å si på en slik holdning.

Det Reiten imidlertid må forholde seg til, er at han har en
liten hær av rødgrønne politikere i allianse med deler av fagorganiserte i
StatoilHydro som gjør det de kan for å svekke hans posisjon som styreleder
ytterligere. Noen vil også ha ham fjernet fra Hydro. De bruker alt de kan finne
mot ham. Da blir «ingen kommentar» feil strategi.

Reiten bør nå bruke noen dager for å hente fram alle
relevante opplysninger om hva han har visst og hva han har foretatt seg i sakens
anledning. Dette må offentligheten få kjennskap til. Reiten må ikke gjemme seg,
men stå fram i åpent lende. Der får han ta opp kampen med dem som mener han
ikke er rett mann på rett plass.

Hvis Reiten sitter stille uten å snakke, vil det stadig
dukke opp nye opplysninger ledsaget med kommentarer fra hans motstandere om at
«dersom, hvis, såframt, i fall», bør han trekke seg som styreleder.

Eivind Reiten har tidligere bedyret at Hydro i alle år har
holdt sin sti ren i forhold til korrupsjon. Det får han nå utdype, forklare og
forsvare seg.

Ut fra det som nå er kommet fram, har Reiten lite å være
redd for. Det er prisverdig at Reiten i 2003 – da Statoil-skandalen ble kjent –
tok initiativet til å undersøke om Hydro kunne ha lignende lik i lasten. Det er
ikke grunn til å gjøre et poeng av at Hydro frifant seg selv. Selvsagt gjorde
de det. De fant ikke noen korrupsjonslignede saker i Hydro. En kan ikke
forvente at Hydro den gang Statoil ble tatt for korrupsjon skulle ha engasjert
amerikanske advokater for å sjekke om de kanskje hadde en korrupsjonssak, bare
for sikkerhets skyld. Det må være en grunn til at en ekstern gransking skal
nedsettes. Vi kan ikke se at den opprydningen Hydro gjorde i forhold til
praksisen i Saga, tilsier at man skulle satt eksterne granskere på saken.
Derfor var en intern undersøkelse på sin plass. Om Hydro hadde grunnlag for å
frikjenne seg selv eller om de har andre saker som er tvilsomme, blir ren
spekulasjon. Vi kan ikke ut fra en generell betraktning om at «alle har da sine
svin på skogen» begynne å late som om svinet er oppdaget. Eivind Reiten bør
delta i den svinejakten som er startet. Hvis ikke vil ha stadig oppleve at folk
står fram i offentligheten og uttaler seg om hva som bør skje dersom det viser
seg at han er det store svinet.