Hadde andre bommet med ti milliarder hadde det blitt et saftig bråk. Men politikerne svelger unna milliardene fordi billige barnehager til alle er noe alle nå vil ha, skriver redaktør Magne Lerø.
I 2002 gikk Ap, SV, Frp og Sp sammen om en avtale om å sikre
full barnehagedekning innen 2005, makspris på 1500 kroner måneden i
foreldrebetaling fra august 2004 og lovfestet rett til plass til alle. Målet
blir ikke nådd før i 2009. Maksprisen er ikke blitt så lav som de lovet ennå.
Det mest overraskende er at Aftenposten i dag skriver at barnehagereformen har
kostet 10 milliarder mer enn politikerne hadde regnet med da de gikk inn for
reformen.
De fire partiene trodde satsingen ville koste drøyt 6
milliarder kroner (i 2002-tall).
Neste år skal staten bruke 7 milliarder kroner mer enn «barnehagekameratene»
forutså at maksprisreformen ville koste. Å sette prisen ned til det nivå det er
gitt løfte om, vil koste ytterligere 2,8 milliarder.
Hadde det vært et statlig foretak som hadde bommet så grovt,
hadde nok kravet om at noen måtte sparkes dukket opp. Men slik er det ikke i
politikkens verden. Dette var noe politikerne ville – og det koster det som det
koster. Slik tenkes det nå. Barnehageforliket fikk karakter av svindyr
hestehandel fordi retten til barnehageplass skulle kombineres med lavere
priser. Når prisen settes ned, øker etterspørselen. Det som i noen grad har
demmet opp for etterspørselen etter barnehager, er kontantstøtten. Den ville SV
og store deler av Ap fjerne, ikke Sp som var med på å innføre den. Jens
Stoltenberg satte i sin tid ned foten. Kontantstøtten skulle bestå.
Siv Jensen (Frp) og Øystein Djupedal (SV) var arkitekter bak
reformen. Jensen sier til Aftenposten at hun egentlig ikke er overrasket.
Hill-Marta Solberg AP) sier de baserte seg på de forutsetninger som da var
kjent, men at de ikke hadde sett for seg at så mange ville søke om
barnehageplass.
Solberg minner også om at kostnadene pr. plass også har
steget mye, og at det var vanskelig å anslå den generelle lønnsveksten.
Øystein Djupedal, som var i Moskva i går, svarer via sin
statssekretær Lisbeth Rugtvedt:
– Man kan si at barnehageforliket ble en større suksess enn
vi turde tro på. I 2002 hadde 44 prosent av barna heltidsplass. I 2006 var
tallet økt til 66,5 prosent, sier Rugtvedt.
Høyre, KrF og Venstre ville ikke være med på forliket fordi
de mente det ville koste for mye. I dag fremstår full barnehagedekning som en
vinnersak. Høyre, KrF og Venstre har lite å vinne på mase mye om at disse
pengene burde vært brukt på en annen måte.
Det er SV som har kjørt barnehager til alle som fanesak og
som med rette kan ta det meste av æren for at det ser ut til at dette målet
blir nådd i løpet av vel et års tid. Men det har kostet. Øystein Djupedal har
måttet bruke penger på barnehager og nedprioritere forskning, høyskoler og
universitet. Han retter opp noe i neste års budsjett.