Utviklingen har vist at politikerne tok feil og Norske Skogs jagete syndebukk, Jan Oksum, hadde rett da han sørget for at Union i Skien ble lagt ned. De rødgrønne har ikke skaffet seg et eneste nytt verktøy for å hindre bedriftsnedleggelser heldigvis, skriver redaktør Magne Lerø .
Før valget for to år siden konkurrerte landets politikere om
å være mest imot nedleggelsen av Norske Skogs papirfabrikk i Skien. De
rødgrønne brukte nedleggelsen av Union som et eksempel på hva som aldri skulle
skje dersom de rødgrønne kom til makten. Tiden er inne for politikerne til å si
at de tok regelrett feil når det gjaldt Union. For det første har de fleste av
de rundt 400 ansatte fått seg nye jobber. Behovet for kvalifisert arbeidskraft
er fortsatt stort i Grenlandsområdet. Utviklingen innen papirindustrien har
vist at Jan Oksum som ble sparket som administrerende direktør i fjor, hadde
rett. Det er overkapasitet i bransjen. Det betyr at det må produseres mindre
papir. Da kan en klare seg med færre fabrikker. De
ansattes representanter og politikerne fremstilt Norske Skog som en rå
kapitalist som bare var opptatt av å tjene penger og ikke brydde seg om de
ansatte. De banket i bordet med historiske tall som viste at Union gikk i
pluss. Rødgrønne politikere kvitterte med at de ville endre loven slik at det
ble forbudt å legge ned ulønnsomme bedrifter. De rødgrønne kom fort til sans og
samling og droppet ideen om forbud mot bedriftsnedleggelser. Det
ble også snakket mye om at næringsministeren i en rødgrønn regjering skulle
utstyret med nytt verktøy som han kunne bruke for å hindre nedleggelser av
bedrifter. Sannheten er at Dag Terje Andersen ikke har klart å skaffe seg en
eneste verktøy som han kan bruke dersom det kan bli aktuelt å nedlegge eller
innskrenke driften ved noen av Norske Skogs bedrifter.
Konsernet
Norske Skog hadde et underskudd på 3,5 milliarder kroner i 2006. Lønnsomheten i
2007 er heller ikke tilfredsstillende. Aksjekursen har falt med mer enn femti
prosent i år. Overskudd før skatt i 2. kvartal var på 173 millioner. Det er en
god forbedring, men det er for dårlig for å forrente eierne kapital.
Styret
har vedtatt å kutte kostnader med tre milliarder innen 2010. Det betyr at 1000
av de 8000 ansatte ved konsernets 18 fabrikker i 14 land vil miste jobben. Hvor
hardt det vil ramme ansatte i Norge, er ikke godt å si. Det snakkes om at
antall ansatte i Norge skal reduseres med 170. De fryktet de ville bli
permittert for noen uker siden. Det har ennå ikke skjedd. konsernsjef Christian
Rynning-Tønnesen har uttalt til E24 at han ikke vil utelukke at
magasinpapirfabrikken Saugbrugs i Halden kan bli solgt.
Styreleder
Kim Wahl og konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen tror ikke man klarer å oppnå
god nok lønnsomhet ved å kutte kostnader og forbedre driften. De tror på en
restrukturering i bransjen. Det betyr at Norske Skog må finne noen å fusjonere
med.
Det
var under ledelse av Jan Reinås at Norske Skog kjøpte seg opp til å bli blant
verden største papirprodusenter. Det er tvilsomt om man kan kjøre videre på
oppkjøpslinjen. Det er selvsagt mulig noen vil kjøpe Norske Skog. Det mest
sannsynlige er en fusjon. Det betyr at skogeierforeningene, som i dag eier 13
prosent av aksjene, blir ytterligere utvannet.
I
Nord-Amerika har etterspørselen falt hele ti prosent det siste året. I
Nordvest-Europa og i Japan faller etterspørselen moderat, mens veksten i
Australia har stoppet opp. Fallet i etterspørsel etter papir skyldes at
avisenes opplag faller. Den utviklingen regner en med vil fortsette. Det vil
ikke kompensere for den økte etterspørselen i mindre utviklete land. Mens
inntjeningen er for dårlig, øker kostnadene på grunn av dyrere energi og
råvarer.
Det
politikerne bør ha lært av Union-saken, er å holde fingrene unna. Ledelsen i
Norske Skog kjemper for å sikre en forsvarlig drift i årene fremover. Det er
styret og ledelsen som har kompetansen, ikke politikerne. Selvsagt kan de
beklage dersom utlendinger får et sterkere grep om Norske Skog og at fabrikker
bli lagt ned. Men noen krise er det ikke. Vi trenger arbeidskraft i Norge til
bedrifter som skaper lønnsomhet på sikt. Målet kan ikke være å holde på alt
slik som det har vært.