De rødgrønne laget hakkemat av Johan Fr. Odfjell og Eivind Reiten i mediene på grunn av opsjoner. Opsjonskongen Finn Jebsen kalles for et glitrende styremedlem. Det henger ikke på greip, men slik er vinglepolitikken, skriver redaktør Magne Lerø.

Dag Terje Andersen er en nøysom mann, en som klarer seg med lite når det gjelder resultater på styremedlemsområdet. Denne uken ble det klart hvem som skal velges inn i styret i Hydro etter at alle aksjonærvalgte representanter utenom Grete Faremo har trukket seg. Nå skulle de rødgrønne virkelig vise hav de dugde til når det gjaldt å finne personer som ville sitte i et styret og føre en rødgrønn eierskapspolitikk. De mest ivrige rødgrønne aksjonistene tok det nærmest som en selvfølge at vi nå skulle få en kvinne i styretoppen. Det endte med Terje Vareberg som styreleder og Finn Jebsen, Svein Rennemo, Bente Rathe og Heidi Petersen som nye styremedlemmer i tillegg til Grete Faremo.

Det mest overraskende var at Finn Jebsen ble valgt. Ikke fordi Jebsen ikke er dyktig. Han er en ener. Men fordi han er en som virkelig vasser i millioner som han har skaffet seg via opsjoner. VG har beregnet at Finn Jebsen får 145 millioner etter at han ble sparket som administrerende direktør i Orkla for vel et år siden. Opsjonene utgjør rundt 100 millioner og pensjonsordningen rundt 50. I Orkla tror man på opsjoner. Jens P. Heyerdahl har fått noen titalls av dem og nåværende sjef, Dag Opedal, skal være god for godt over 50 millioner i opsjoner.

Det er regjeringen selv som får oss til å sperre øyne opp. Johan Fr. Odfjell ble klarert som styreleder i Statoil i 2005. Etter at Gerd-Liv Valla og de rødgrønne aksjonistene hadde laget et forferdelig spetakkel fordi han på 90-tallet fikk en etterlønnsavtale som kunne være verd inntil 20 millioner kroner, ombestemte regjeringen seg. Odfjell selv understreket at han har arbeidet for store deler av det han har mottatt. Men det hjalp ikke. Hysteriet var løs. Odfjell skulle tas. Her skulle det markeres. Nå skulle Jens Stoltenberg tvinges til å skjerpe seg. De rødgrønne aksjonisten viste muskler.

Det samme opsjonshysteriet brøt løs i sommer og rammet Eivind Reiten og Jan Reinås. Reinås ble sparket som styreleder fordi han ikke ville danse etter Andersens pipe i opsjonssaken. Andersen måtte servere et hode på et fat for å vise handlekraft.

Det var den gang. Nå betegner Dag Terje Andersen Jebsen som ”et glitrende valg”. Til og med den store opsjonsdødaren, Jan Bøhler, har bare godt å si om det nye styret. Han legger vekt på at han tror Hydro har fått et bra styre med tanke på langsiktig industribygging. Opsjoner er ikke et tema nå, sier han til Dagens Næringsliv.

Klarerer enn dette får vil sjelden demonstrert vilkårligheten i politikken. Det gjelder det å tute med de ulver som er ute i natten. Det er heldigvis sjelden det går politisk betennelse i saker slik det skjedde da John Fr. Odfjell og Jan Reinås ble vraket.

Nå har Hydro fått et styre som kommer til å opptre på samme måte i forhold til Dag Terje Andersen som eier som det forrige styret. Finn Jebsen er en børsmann av skinn og sinn og en av tungvekterne i norsk industri. Hverken han, Terje Vareberg eller noen av de andre styremedlemmene kommer til å følge signaler fra de rødgrønne dersom de er i strid med det som er i alle aksjonærenes interesser.

Selv om Finn Jebsen har gitt kritiske kommentarer til den oppsplitting av Hydro som Eivind Reiten har styrt etter, blir det neppe noen konflikter mellom dem i det nye styret. Nå er det aluminium som gjelder. Gjort er gjort. Og ingen av de aksjonærvalgte styremedlemmene kommer til å gå inn for at vi skal la være å legge ned ulønnsom drift i Norge eller satse på å bygge ut i utlandet dersom dette viser seg å være mest lønnsomt. Ganske enkelt fordi det er et børsnotert selskap vi har med å gjøre.