Kommunene må innse at de må ta et tap og gå i forhandlinger. Skal Terra overleve, haster det med å finne en løsning slik at ikke hele gruppen blir trukket til bunns i den investeringsgjørma de har havnet i, skriver redaktør Magne Lerø.
Terra Securities gikk i dag undergangen i møte. Kredittilsynet
har satt foten ned for videre drift. Ut fra det vi nå vet, bringer dette
kommunene i en enda vanskeligere situasjon. Citibank vil selge deres
fondsandeler dersom de ikke oppfyller kontrakten og betaler inn nye millioner
som avtalt. Kommunene kan nå rette sine krav mot Terra-gruppen.
Terra-gruppen har sannsynligvis kun en moralsk forpliktelse
til å sørge for at ikke norske kommuner taper hundrevis av millioner på råsalg
og elendig rådgivning fra Terras side. Det går en grense for hva sparebankene
er villige til å bla opp for å komme seg ut av krisen via forhandlingsveien.
Professor Jan Fridtjof Bernt ved Universitetet i Bergen kan
ha rett i sin påstand om at kommunene har en god sak. Men det hjelper lite
dersom de juridisk er prisgitt et selskap som avvikles.
I skrivende stund er det uklart om Terra vil opprettholde
tilbudet om å legge 150 millioner kroner på bordet for å ta sin del av tapet
knyttet til de fire Nordlandskommunenes risikofylte investering. Dette tilbudet
er en sterk innrømmelse av feil. Men feilen ligger altså i Securities, kan man
hevde, ikke i Terra-gruppen som sådan.
Å gi de fire kommunene frist til kl. 16 i dag på å akseptere
tilbudet, var provoserende. Kommunene har is i magen og vil si nei. Sannsynligvis
vil de øke presset på Terra-gruppen. Skal man forhandle om en løsning, må nok
kommunene oppgi sitt krav om at de ikke skal tape en eneste krone på sine
spekulative pengeplasseringer. Markedet har vitterlig falt. Selvsagt må
kommunene ta tap. De kan ikke på alvor mener at å spekulere i amerikanske fond
har den samme sikkerhet som å sette pengen i en Terra-bank.
Denne saken bør finne sin løsning ved forhandlingsbordet,
ikke i rettssalen. Det kan begge parter komme til å tape på.
Terra er merkenavnet til en rekke norske sparebanker. I går
sto noen fram og fortalte at det er en belastning å være en Terra-bank. Det
tror vi så gjerne. Men denne virkeligheten må de leve med i enda noen tid. Løsningen
for sparebankene, som eier 78 prosent av Terra, er ikke å løpe til et
reklamebyrå i dag med beskjed om å finne et nytt navn og logo. Det kan bli
resultatet, men det er for tidlig å trekke den konklusjonen.
Sparebankene har brukt 10 år på å bygge opp Terra-navnet. Et
godt merkenavn står for en støyt og tåler en storm. Tine overlevde sin krise.
Vi kjøper ikke mindre Tine-ost i dag på grunn av at Kredittilsynet ga dem bot
for å ha brutt konkurranseloven i sin kamp mot Synnøve Finden. Merkenavnet NSB
ble i sin tid herjet med. Meny hadde sin «kjøttkrise», og da konfliktene i SAS
herjet som verst, ble det sagt at de ødela SAS som merkenavn. Der og da var det
sant. Og Norwegian fikk seg nok noen nye kunder da SAS lå nede i forsinkelser
og kaos.
Nå får nervekrigen mellom Terra-gruppen og kommunene fortsette.
Eierne i Terra må snart ta et strategisk valg som er så smertefullt at vi vil
kunne høre skrikene utenfor styrerommet.