Sjefer i bakvendtland

Noen har gått som burde blitt. Noen burde gått, men de holder det fortsatt gående. Sjefer som komme og går, er det ikke alltid lett å bli klok på, skriver redaktør Magne Lerø.

Ved utgangen av dette året, må vi kunne stille spørsmål med om vi er på vei inn i bakvendtland når det gjelder hvilke sjefer som går og hvilke som står for tiden. Det var ingen grunn for at Eli Arnstad i Enova skulle gå. Ingen sjef bør gå fordi en medarbeider som blir rammet at tøff omstilling opplever seg trakassert og tillitsvalgte hyler opp om at det er brudd på arbeidsmiljøloven. Arnstad visste ikke engang hvem hun har trakassert. Hun ble presentert for en anonym graut om sin egen lederstil. Og en av hennes tidligere fagsjefer, Magnar Førde, buste ut med gammel bitterhet i Dagbladet og påsto hun var en farlig leder. Til Adresseavisen sa at den måten hun mobbet på var at hun stadig ombestemte seg og endret på alt mulig. Underforstått: Fagfolkene ville være i fred med sitt.

I tiden fremover kan vi får flere eksempler på at ansatte gjør sjefen sin til en ”arbeidskriminell” med arbeidsmiljøloven i hånd. Hvis mediene fatter interessen, bringes sjefen umiddelbart i knestående. Slik ville ikke Eli Arnstad ha det. Hun er betalt for å tåle belastninger, men ikke å bli herjet med av medarbeidere som ikke har mot til å stå i åpent lende. Eli Arnstad mistet lysten til å være sjef for Enova-flokken. Forståelig nok, selv om hun hadde full tillit i styret.

 

Den vi har forstått oss minst på i høst, er konsernsjef Sverre Leiro. Han trakk seg fra styret i Terra fordi han var redd for at lånesaken kunne skade hans eget og NorgesGruppens omdømme. So what? Han har da vitterlig vært med i styret da skaden har skjedd? Tror han at folk vil løpe til Mega istedenfor Meny fordi han har sittet i styret for Terra? Hvor skjelven går det an å bli? Han bør snarets komme seg ut av alle de styrer han er med i. Hvem vil ha med folk som løper med halen mellom beina når problemene melder seg?

Sverre Leiro oppfører seg som en skipper som stiller seg først i køen til livbåten når skipet kommer i havsnød. Skippere og styremedlemmer skal være de som går sist. De skal bli på post til krisen er over, så lenge de har eiernes tillit. Folk som er redd for sitt eget skinn eller eget omdømme får mønstre på småbåter og ferger som går trygt innaskjærs, ikke farkoster som beveger seg til havs der det fort kan blåse opp til storm.

Reidar Nordby måtte bæres ut av Norsk Tipping. Både han og styret høstet selvsagt storm da det ble kjent at han trakk seg som administrerende direktør, men skulle fortsett som spesialkonsulent med samme lønn. Den eneste forskjell var at han nå skulle betale klipping av plenen selv.

Nordby og styret forsto ikke hvor provoserende det er at en som blir tatt i skattesnyteriet i fem år fortsetter med samme lønn, nærmere 1,7 millioner kroner. Han var i sin egen verden. Etter han trakk seg, har det dukket opp flere saker som viser at det var på høy tid at monopolet på Hamar får seg en ny sjef.

En som i skrivende stund ikke har trukket seg, er styrelederen Sigmund Thue. Styret har håndtert denne saken så pass dårlig at vi går ut ifra at Trond Giske skifter ham ut.

At sjefene i Terra ble på post til selskapet ramlet utfor stupet, er det ikke så mye å si på. Det er ikke om å gjøre å sparke sjefer så tidlig som mulig. Den gamle ledelsen var best skikket til å få oversikt over hva som hadde skjedd, rydde opp, og de fortjente skyllebøttene og saftige omdømmebelastning. Da det ble klart for alle hvor ille det var, var det slutt for Terra-ledelsen. Svein Erik Nordang trakk seg med å si at ”det var mitt ansvar”. Det viser i det minste at han evnet til å se seg selv slik omverdenen ser ham. Det er noe av det aller viktigste for en sjef, å ha et selvbilde som er i god kontakt med det bilde andre har av en.

 

Selv om Carl I. Hagen etter høringen i går sier han tror på Leif Sverre Rosèn, var det riktig av Rosén å gå av. Det utviklet seg en konflikt mellom ham og Sverre Diesen. Når Rosén velger å kjøre den i mediene, er det sjelden noen vei tilbake. Det sto i realitetene etter hvert mellom ham og Diesen.

 

Hadde en annen partileder eller statsråd opprettet en hemmelig reisekonto slik Carl I. Hagen gjorde, hadde Hagen laget rabalder i ukevis. Men når det gjelder skatt er Frp noe for seg selv. Er det noe de ser gjennom fingere med, så er det folk som er dristige i sine skattetilpasninger.

Så om noen synes det Hagen er gjort er så ille at han burde gå, kommer ikke det til å skje. Hvor skulle han gå hen? Tiden går, skatteluringen Hagen består som før i det nye året.

 

At Gerd-Liv Valla måtte gå av, er det ingen ting å si på. Det var rett og slett for mange i LO og Ap som ville ha henne vekk. Og har man ikke bred tillit, bør man ikke være leder. Måten det skjedde på tjener LO til liten ære.

 

Ingunn Yssen fikk endelig sagt opp sin stilling. Det burde skjedd langt tidligere ei 2006. Hun burde fått et tilbud om en sluttpakke på en årslønn da en forsto at samarbeidet mellom henne og Gerd-Liv Valla hadde skåret seg. I går skrev Dagens Næringsliv at hun kun har fått to måneds etterlønn. Makan til smålighet og elendig behandling av en leder som har vært oppe i en helseskadelig konflikt skal en lete lenge etter. Det er nesten så ille at Roar Flåthen burde tatt sin hatt og gått. Men han skal jo bli. Han skal jo i 2008 vise at det ikke bare er Gerd-Liv Valla som kan slå i bordet i forhold til NHO og regjeringen og sørger for fortsatt AFP og et rimelig fett lønnsoppgjøret.

 

Nå tar redaksjonen i Ukeavisen Ledelse juleferie. Vi er tilbake torsdag 4 januar.

Lurt av Stoltenberg?

Ingen er lurt av Jens Stoltenberg, og ingen bør bli overrasket over at han dropper CO2 deponering når det viser seg å bli svindyrt. Det er gammelt nytt at regjeringen vil bruke milliarder på det som gir best effekt, skrive redaktør Magne Lerø.

At regjeringen er i ferd med å konkludere med at blir for dyrt å deponere CO2 fra testanlegget på Mongstad, slo ned som en bombe i det politiske miljøet i går. Dette ryster selvsagt SV langt inn i sjelen. Og Jens Stoltenberg liker det nok ikke. Det står nå om hans troverdighet i miljøspørsmål.

KrFs Dagfinn Høybråten og Høyres Erna Solberg mener Jens Stoltenberg bevisst lot vente med å slippe den ubehagelige nyheten for ikke å ødelegge glansen rundt utdelingen av Nobels fredspris og klimamøtet på Bali. Høybråten sier til Aftenposten at Regjeringens store prestisjeprosjekt, “månelandingen”, avbrytes før raketten er skutt ut. Høyres leder, Erna Solberg, sier hun har en mistanke om at Stoltenberg hele tiden har sett at Mongstadavtalen ikke kunne realiseres.

– De har sett at det er vanvittig mye billigere å kjøpe kvoter. Men de har holdt tett av hensyn til SV, sier Sponheim.

– Løftene ble gitt for å holde SV i regjering. Men de holder dem ikke, sier Solberg.

Det er nok for enkelt å hevde at Jens Stoltenberg har lansert en plan som han hele tiden har visst ikke lot seg gjennomføre. Stoltenberg har nok vært i tvil, men han har tatt sjansen at et slikt prosjekt kunne gjennomføres. Ap ville nok ikke ha satset på CO2 deponering om det ikke var fordi dette var et kompromiss SV kunne gå for.

 

Det har gått to år siden de rødgrønne snekret sammen sitt gasskraftkompromiss på Soria Moria. Når man sitter sammen et par uker for å snekre en regjeringsplattform, har man begresede ressurser til disposisjon for å utrede saker tilstrekkelig. Det har for eksempel også vist seg vanskelig å løse fattigdomsproblemet. Det har vist seg i ettertid. Full barnehagedekning er heller ikke enkelt å få til. Og det viser seg at det tar lengre tid å få på plass en skikkelig renseteknologi knyttet til gasskraftverk. Fristen for full rensing skyves stadig ut i tid. Og kostnadene med å transportere tilbake CO2 og deponere den under havbunnen, betyr at man må bruke milliarder til dette, og det går ut over handlefriheten på andre områder. Det er langt rimeligere å slippe C02 ut og heller kjøpe klimakvoter. Det er det Jens Stoltenberg baserer sin miljøpolitikk på. Regjeringen vil bruke mange milliarder på klimatiltak, men det skal være på tiltak der kostnadene står i forhold til effekten.

 

-          Regjeringen har lovet CO2-rensing både på Mongstad og Kårstø i løpet av få år. Men samtidig nekter de å bygge en rørledning for å frakte CO2 ut til deponiet, fordi det blir for dyrt. Kan vi fortsatt tro på Åslaug Hagas løfter når hun nekter å bruke penger på den nødvendige rørledningen? spør Bård Lahn, leder i Natur og Ungdom.

 

Det man kan tro om Aslaug Haga er at hennes jobb er å ivareta oljeindustriens interesser og balansere dette i forhold til miljømessige hensyn. Da Haga ble utnevnt til olje- og energiminister forsøkte hun å skape et inntrykk av at hun nærmest var blitt en miljøvernminister nummer to. Hun om det. Det er nok ikke slik miljøbevegelsen opplever det nå. Det er heller ikke så viktig. Her handler det om regjeringens politikk. Det er ikke statsråder som kjører egne løp på klimaområdet. Dette er så pass vanskelige saker at en statsminister må være opptatt av at regjeringen må tale med en stemme. Så får vi lytte til nyansene i det de rødgrønne sier.

Dobbeltmoralisten Hagen

Carl I. Hagen har vært reisende i dobbeltmoral. I dag bør han legge seg paddeflat eller komme opp med et forsvar som beviser at han ikke er landets mest profilerte skattesnyter, skriver redaktør Magne Lerø.

Dersom det VG skriver i dag er riktig, bør Carl I. Hagen i
dag innkalle til pressekonferanse og legge seg så flat som det går an, be det
norske folk om unnskyldning og si at han personlig skal betale tilbake verdien
av skattesnyteriet som Ligningskontoret nå vil fordele på Hagen, Hans Røsjorde,
Fridtjof Frank Gundersen, Jan Simonsen og Øystein Hedstrøm. Denne saken kan
være så alvorlig at det kan komme til å stå om tilliten til ham som
visepresident i Stortinget.

Så langt har Frp ikke ville kommentere saken som Oslo
ligningskontor har reist mot dem. Geir Moe gjorde det han kunne for å holde
saken unna valgkampen og ba alle vente til saken var tilstrekkelig belyst, det
vil si, til de hadde fått gitt sitt tilsvar. Nå kan ikke Siv Jensen og Geir Moe
vente lenger.

VG
skriver at Oslo ligningskontor mener Frp brøt loven da de overførte 416 000
kroner fra stortingsgruppen til en hemmelig reisekonto i 1997. Ligningskontoret
mener overføringen er å betrakte som en skjult lønnsutbetaling til dem som fikk
delta på reisene.

De seks Frp-toppene som undertegnet vedtaket om å opprette
kontoen, får et påslag i inntekten på rundt 70 000 kroner hver. Det kan bli
enda høyere for noen av dem.

Jan
Simonsen, som er ekskludert fra Frp, sier til VG at den hemmelige kontoen
grenser mot underslag og at saken bør etterforskes av Økokrim. Han protesterer
mot å få et skattekrav på 70 000 kroner og sier han kun har deltatt på en tur
til Istanbul som kostet om lag 10 000 kroner.

Det
er ikke ført regnskap med reisekontoen. Hagen har levert bilag i blå ringperm
og kontoen har stått i Eli Hagen navn. Kontoen kalles «Stiftelsen», men det er
ikke opprettet noe stiftelse. Det foreligger heller ikke møtereferater eller
andre formaliteter. Det er med andre ord en konto som er tappet etter hvert som
det har vært behov.

Kontoen
er bare en liten del av skatteunndragelsen som Frp anklages for. Det skal være
snakk om et beløp på nærmer 2,6 millioner som skattemyndighetene har
innsigelser mot.

Ligningskontoret varslet Økokrim da de ble kjent med saken.
Økokrim pekte på at uttaket lå langt tilbake i tid og la saken til side.

Om
Økokrim skal se på saken igjen, får de selv avgjøre når alle fakta er på
bordet. Det virker som om Oslo ligningskontor har gode kort på hånden. I
praksis påstår de at Frp har brutt både skatteloven og regnskapsloven. Vi kan
ikke forstå annet enn at dette er en mer alvorlig sak enn om en sjef i
Forsvaret betaler egen reise til Spania for å spille golf, men lar Simens
betale for hotell og mat. Slik skal ikke skje i dag. Men slik var det overalt for
få år siden, før vi fikk en lov som definerer den slags som korrupsjon.

Det
er ekstra ille når det er stortingsrepresentanter det gjelder, selv om de ikke
har bedre peiling på hva de lovene de vedtar betyr i praksis. Eller så vet de
det altfor godt, overfører et beløp til en konto og bruker pengene som det
passer dem, trygg på at skattemyndighetene ikke får innsikt.

Det
er skattesnyteri med overlegg. Mangler Hagen skattemessig forstand, eller er
han en notorisk skattesnyter?

Reidar
Nordby mistet jobben i Norsk Tipping på grunn av at han hadde unndratt vel 300
000 kroner fra beskatning. Per Ditlev Simonsen måtte gå av som ordfører i Oslo
på grunn av en hemmelig konto i Sveits. Og hans datter Cecilie mistet jobben i
Hydro – av samme grunn.

Hva
er forskjellen på dem og på det Frp-politikerne har foretatt seg? Har de alle
vært i god tro? Har de, alle sammen, bare misforstått de reglene de selv har
vedtatt skal gjelde for alle andre?

I dag bør Siv Jensen på banen og svinge pisken over sin
politiske læremester, Carl I. Hagen.

Vi
går ut fra at hun har «lært av seg» den «trikse og fikse»-kulturen som
tydeligvis har preget Frp under Hagens ledelse. Hagen har nok også lært etter
hvert. Men ut fra det vi nå kjenner til et mye av det Hagen har uttalt om bruk
av offentlige midler, fullstendig uforståelig. Og slik han holdt på med Victor Nordmanns
reiseregninger? Hagen har til tider vært reisende i dobbeltmoral. Han har så
visst sett splinten i andres øyne, men ikke bjelken i sitt eget.

Fougners hvitvasking

Det er bare å ta til etterretning at advokat Jan Fougner mener han har gjort et prikkfritt arbeid og aldri var i tvil om at Valla mobbet Yssen. Hans navn vil imidlertid i lang tid være knyttet til en metode for hvordan arbeidskonflikter mellom ledere ikke skal løses, skriver redaktør Magne Lerø.

I dag snakker advokat Jan Fougner ut i Dagens Næringsliv. Det kommer ikke fram så mye nytt. Det er et sympatisk trekk at han som fremsto som Vallas bøddel sier hun har skrevet en velskrevet og spennende bok.

 

– Det er interessant å lese hennes opplevelse av prosessen. Å være i Vallas situasjon må ha vært helt fryktelig og ekstremt krevende. Det er ikke vanskelig å forstå at hun syntes dette var forferdelig vanskelig. Også for Ingunn Yssen var dette forferdelig tøft. Det var en enormt krevende prosess. Vi var bekymret for påkjenningen begge ble utsatt for, sier Fougner.

 

Det tror vi på. Fougner er en drivende dyktig jurist, en av landets fremste eksperter på arbeidsrett og han tok fatt i oppdraget fra LO med det største alvor. Med seg hadde han to andre skarpskodde jurister som nøt bred tillit.

 

 

Fougner sier han og kollegene i utvalget var sikre på at de skulle konkludere i Ingunn Yssens favør. Han mener ettertiden har styrket deres konklusjon og fastholder at Gerd-Liv Vallas rettssikkerhet ble ivaretatt på best mulig måte. Han beklager lekkasjene til pressen, og sier at ordvalget i rapporten ikke ble tøffere enn nødvendig.

 

 

Ifølge Fougner har utvalget levert et prikkfritt arbeid. Fougner har bare gjort sitt beste for å løse det oppdraget de fikk. VG har bare skrevet det kilder fortalte. Ingunn Yssen har bare latt VG får en kopi av oppsigelsens sin. LO har bare bedt et utvalg vurdere de juridiske sider ved saken. Alle har bare. Og ingen har bedt Valla trekke seg. Hun bare trakk seg jo selv.

 

 

Fougners tar ikke ansvar for at Gerd-Liv Valla ikke får se rapporten fra de to psykiaterne som har vurdert Valla og arbeidsmiljøet i LO. Den avgjørelsen er det LO som har tatt.

 

 Dagens Næringsliv skriver at til grunn for konklusjonen til utvalget lå dokumenter, vitneavhør, medisinske funn og forklaringer fra partene som pekte entydig i retning av at Ingunn Yssens påstander var riktige. Det er temmelig sterkt at ”medisinske funn” om Valla som var premisser for utvalget konklusjon, fortsett er nedlåst i safen hos advokatfirmaet Wiersholm. Alle andre i landet har rett til å få innsyn i medisinske vurderinger av en selv. Med et unntak.På et punkt i intervjuet tar Fougner feil.-          I en arbeidsrettssak tar en domstol stilling til krav på erstatning eller vurderer om en oppsigelse er usaklig. I denne saken var ikke en rettssak mulig. Ingunn Yssen hadde sagt opp i LO. Hun hadde ikke fremsatt noe krav. Det var ikke mulig for LO å gå til tingretten og be den vurdere om Gerd-Liv Valla hadde brutt loven eller andre spørsmål som var viktig for LO som arbeidsgiver. Domstoler driver ikke utredning, sier Jan Fougner til DN. Han sier at LO måtte foreta seg noe, for arbeidsmiljølovens krav er klare. LO måtte undersøke om Yssens påstander var riktige. 

Det kan ikke bety at man må taue inn jurister og advokater dersom en medarbeider påstår at sjefen trakasserer en. La oss dra parallellen til Eli Arnstad i Enova. Hun ble anklager for trakassering. Altså inn med jurist og psykiater. Er det slik Arbeidsmiljøloven er å forstå? Arnstad valgte å kaste kortene før prosessen mot henne hadde kommet skikkelig i gang. Hun var ikke interessert i å bli hakkemat i mediene. Det eneste som kunne ha reddet henne var om styret hadde rykket ut med langt mer håndfast støtte til henne og beskjed om at anonyme påstander om trakassering ikke skulle være gjenstand for noen undersøkelse. Det er lett å si i ettertid. Sannsynligvis var ikke styret klar over hvor lite lysten hun var på å kjempe i motvind mot egne ansatte.

  En leder bør tenke seg nøye om man vil gå inn i en prosess slik Fougner mener den skal kjøres. En bør vurdere å ta en sluttpakke jo før jo heller. For ifølge Fougner er det slik rettstilstanden for ledere er i landet for tiden: Man må være forberedt på at en jurist og psykiater går inn iblant de ansatte, snakker med alle, oppretter en anonym varslertelefon, utarbeider en rapport som sendes til styreleder og en rapport fra en psykiater som en selv ikke får lese.

Det er slik det skal gjøres, mener Fougner.

 Om mediene fatter interesser? Det spørs hvor kjent du eller den organisasjonen du leder er.

Maktkampen i Forsvaret

Plutselig hastet det for ledelsen i Forsvaret å vise handlekraft. Den beinharde maktkampen som nå er i gang kan få følger for flere. Om en sjef har fått påspandert en golftur til 4000 kroner, er det neppe tilstrekkelig grunn til å få sparken, skriver redaktør Magne Lerø.

Det er gammelt nytt at en rekke sentrale personer i Forsvaret har latt seg påspandere både det ene og andre av Siemens. Det ble avdekket da Dalseideutvalget leverte sin rapport for syv måneder siden. Rapporten ble oversendt til Økokrim. Tirsdag aksjonerte Økokrim med tiltale mot 15 personer og firma. Blant de det er tatt ut tiltale mot, er viseadmiral Jan Rekstens, tidligere kontreadmiral Atle Thorbjørn Karlsvik og flaggkommandør Arne Morten Grønningsæter. Her dreier seg ut fra det vi nå vet for det meste om golfturer. De store fiskene ser ut til å være oberst Per Johnny Haugen og konsulent Bernt Refsahl. Dagbladet og VG skrev torsdag at de to til sammen har mottatt nærmere en halv million kroner fra Siemens.

De to sjefene i Simens som er siktet for korrupsjon, ble i tirsdag fjernet fra sine stillinger. På spørsmål fra mediene om hvorfor sjefene i Forsvaret ikke ble permittert, svarte forsvarsminister Anne-Grete Strøm Erichsen at forsvaret er helt avhengig av full tillit i befolkningen, Stortinget og næringslivet, men at man må følge arbeidslivets spilleregler. Hun skapte et inntrykk av at noen suspensjon ikke var nær forestående.

Da hun kom på jobben morgen etter, satte hun i gang med å frabeordre Arne Morten Grønningsæter og Jan Reksten. De protesterer i dag kraftig mot det skjer. Grønningssæter sier til VG i dag at det som skjer er en ulovlig disiplinæraksjon og maktmisbruk.

En tiltale fra Økokrim er ikke god nok grunn til at man skal få sparken. I seg selv er det ikke tilstrekkelig grunn til suspensjon heller. Da plikter arbeidsgiver å sette seg godt inn i saken og selv ha en oppfatning av alvoret i det man blir anklaget for. Forsvarsledelsen har kjent til denne saken i syv måneder. Hvorfor har de ikke fortatt seg noe tidligere? Grunnen er at man ikke har sett på saken som alvorlig nok. Så kommer Økokrim. Da må de foreta seg noe – og man argumenterer med at dette mp skje av hensyn til tilliten til Forsvaret.

Vi kan ikke se at tilliten blir styrket ved det man nå foretar seg. Vi aner en tøff maktkamp som skjer innen det øvre skift av ledere i Forsvaret.

Hvis de to det her gjelder ikke har gjort noe mer kritikkverdig enn å bli påstander en golftur til Spania til en verdi av 4000 kroner i 2004, er det knapt nok god nok grunn til suspensjon. Selv hevder de at de ikke var klar over at det var Siemens dom dekket oppholdet. De betalte reisen selv.

Forholdene rundt disse golfturene er vel dokumentert. Flere av dem som nå er tiltalt, var vitner i rettssaken mot Atle Thorbjørn Karlsvik i Bergen Tingrett. Karlsvik ble frikjent, men saken er anket. Da Karlsvik ble frikjent skyldes det at det ikke kunne dokumenters at han hadde brutt lover eller instrukser. Han hadde handlet ut fra skjønn.

Det samme kan være tilfelle for noen av dem som det nå er tatt ut tiltale mot.

For få år siden var slike smøreturer helt vanlig. Det kunne jo vært interessant om statsbedriften Telenor offentliggjort en liste over hvem de har smørt de siste 10 årene for eksempel. Listen vil se helt annerledes ut i 1997 enn i 2007. En av dem som deltok på Telenors smøreturer til OL i Sydney og VM i friidrett i Aten i 2000, var Knut Grøholt, daværende direktør i Vinmonopolet. Da dette ble kjent, fikk han kritikk, men han mistet ikke jobben.

Mye av det som for få år siden var ok, er i dag uakseptabelt. I 2003 fikk vi en ny lov om korrupsjon. Korrupsjon handler om bestikkelser eller, som det står i paragraf 276, «utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag». Det finnes en dom som definerer gaver på 10 000 kroner som korrupsjon.

Forsvaret har også presisert sine egne regler på dette området. Vi kan derfor ikke bruke dagens regelverk når vi skal vurdere handlinger i en tid der reglene var mer romslige.

1 2004 og 2005 var det mye å lese om smøreturer i mediene. I 2005 og 2006 laget en rekke bedrifter sitt eget etiske regelverk. NHO ga også ut heftet «Over streken». Her kan vi lese om at gaver av lite verdi (vin og blomster for eksempel), arbeidslunsj og arbeidsmiddager er ok. Dyre måltider, billetter til sport og kulturarrangementet, deltakelse av ledsager bør en vurdere nøye og kostnader til reiser og opphold med lite faglig innhold mener NHO bør være uakseptabelt. Inn under dette kommer golfturer. Det var ikke opplagt at det var slik i 2003 og 2004- og definitivt ikke om vi går tilbake til før århundreskiftet.

Kampen mot korrupsjon er uhyre viktig. Men den må samfunnet føre med centimeter, ikke millimetermål. Det er altså forskjell på å motta 250 000 eller 4000 kroner.

I dag har Forsvaret, som så mange andre bedrifter og organisasjoner, strammet inn. Det er derfor ikke noen grunn til å hevde at det i dag er en korrupsjonskultur i Forsvaret. Det er strammet inn. 2007 er ikke 2003 og 2004.

Den tyske teknologigiganten Siemens har brukt noen titalls milliarder på smøring. En rekke sjefer er blitt sparket. I tillegg til smøringen av ansatte i Forsvaret har de overfakturert Forsvaret for over 50 millioner. Det er regelrette kjeltringstreker.

Det er kombinasjonen av denne overfaktureringen og all smøringen som gjør denne saken pikant. Ansatte kan mistenkes for å ha vist lemfeldighet med kontroll av fakturaene fordi relasjonen til Siemens var blitt temmelig tett.

Økokrim har sendt en sjokkbølge mot Forsvaret. Uten tvil skader dette Forsvarets omdømme. Da er det desto viktigere at vi opptrer nyansert og ikke bare roper ut «spark, spark». Vi må få litt mer kjøtt på økokrimbenet før den slags konklusjoner bør trekkes.

 

Dette er en bearbeidet versjon av gårsdagens leder: «Korrupsjonsjaget mot forsvaret».

Jens i klimaskvis

Jens fyrer med olje, det er brudd i klimaforhandlingene på Stortinget og mens StatoilHydro blir banket opp på børsen stiller Gro Harlem Brundtland og Kristin Halvorsen spørsmål ved om vi må dempe oljeaktiviteten vår. Klimakampen tilspisser seg, skriver redaktør Magne Lerø.

Al Gore tok toget da han kom til Oslo. men VG følger med. Bagasjen ble kjørt i bil.

Jens Stoltenberg har fortsatt oljefyr, skriver Dagsavisen i dag. Det skrev de om for et år siden. Men intet har skjedd. Saken blir enda bedre når Aslaug Haga megetsigende sier til Dagsavisen: Jeg vet at Jens fortsatt har oljefyr. Og vi ber alle velge mer miljøvennlige alternativer.

Haga har selv installert oljepumpe til 50 000 kroner. Stoltenberg bor i samme hus som søsteren. Dagsavisen kan opplyse om at beboerne har en samlet inntekt på 2,7 millioner og at det bare koster ca. 50 000 å bytte ut oljefyren. Det mangler bare at politisk redaktør Arne Strand ringer en forhandler og bestiller for Jens. Han kommer ikke utenom.

Oljefyren tenker nok ikke Stoltenberg så mye på. Han tenker på talen han i natt skal holde til delegatene i Bali. Det blir neppe like mye hallelujastemning som da han holdt sin store klimatale på Aps landsmøte. Da tok han på seg ledertrøye når det gjaldt å vise dristighet og målbevissthet. Så lenge det varte. Nå må Stoltenberg tåle av enkelte å bli plassert i verstingklassen sammen med Frp når det gjelder å kutte utslipp i Norge.

I sin tale vil Stoltenberg gjøre det klart at Norge er rede til å bla opp atskillige milliarder for å få satt fortgang i arbeidet med å hindre global oppvarming. Å stoppe ødeleggelse av regnskogen er det mest effektive og rimeligste tiltaket. Her er Stoltenberg klar for å gi i alle fall 9 milliarder.

Regnskogen har ennå ikke fått status som ”månelandingsprosjekt” slik som rensing og deponering av CO2. Det kan hende han vil snakke om det også.

Stoltenberg er en god taler. Talen hans kan få betydning fordi han sterkt vil understreke at den norske regjeringen er klar til å handle. Det er bare å komme i gang og gi beskjed om hvilken konto pengene skal settes inn på.

Utviklingen går usedvanlig fort. På Bali tillater både Kristin Halvorsen og Gro Harlem Brundtland seg til å stille spørsmål om ikke klimakrisen må føre til at vi revurderer vår oljepolitikk. Det skjer mens Statoil Hydro har fått seg en skikkelig nesestyver på børsen. Verdien falt med rundt 10 prosent på en dag. Det kalles rundjuling i denne verdenen. Grunnen til verdifallet er at det stilles spørsmål ved StatoilHydros evne til å hente opp så mye gass og olje som forventet.

Optimismen som bredte seg da det ble kjent at StatoilHydro fikk bli med på Shtokmannfeltet, er betydelig dempet. StatoilHydro ivrer etter å komme i gang med nye felter i Lofoten og nordover. Men slik klimakampen nå utvikler seg, kan dette bli et slag oljegiganten vil komme til å tape.

Frederic Hauge, leder av Bellona, jublet da regjeringen bestemte seg for å satse på CO2-rensing og CO2-deponering. Nå klager han over at det er lunken interesse og direkte motstand mot dette prosjektet i miljøbevegelsen internasjonalt. Her kjøres ”tiltak nå” fram med stor styrke. De ropes på mer alternativ energi og mindre olje og gass nå. Alt tyder på at det ikke er realisme i dette kravet. Alternativ energi er ikke en bryter som bare kan skrus på.

Mens man er opptatt av de store linjer i Bali, sliter de med sine klimautfordringer på Stortinget. I går ble det brudd mellom regjeringspartiene og Høyre, KrF og Venstre i forhandlingene om et forlik i klimapolitikken. Det er ikke nødvendigvis dramatisk at det blir brudd på komiténivå. Inga Marthe Torkildsen har ledet forhandlingene. Det kan godt være hun er mer enig med opposisjonen enn med Ap med hensyn til hva slags mål og tiltak det skal legges opp til. Det er like greit at forhandlingene overlates til de parlamentariske lederne. Det blir nok ingen løsning før Jens Stoltenberg, Åslaug Haga og Kristin Halvorsen er tilbake og får stukket hodene sammen.

Lønnsfest for tippevikaren

Når Norsk Tipping øker sjefslønnen med 600 000 kroner, fremstår de rødgrønnes motstand mot høye lederlønninger mest som prat, skriver redaktør Magne Lerø.

Nylig avgått konsernsjef i Nortura ASA, Axel Krogvig, er konstituert som administrerende direktør i Norsk Tipping AS, og tiltrer stillingen umiddelbart. Han tar over etter Reidar Nordby, som måtte trekke seg for noen uker siden da de ble kjent at han hadde unndratt 380 000 kroner fra beskatning.

Krogvig (57) ledet Gilde – som etter fusjonen med Prior endret navn til Nortura – fra 2000. Han er nå konstituert i stillingen som administrerende direktør i Norsk Tipping fram til 30. juni neste år og får en årslønn på 2 250 000. Det er 600 000 mer enn Reidar Nordby fikk.

Styreleder Sigmund Thue sier til E24 at de måtte matche lønnsvilkårene han hadde fra forrige jobb. En merkelig begrunnelse. Krogvig har sagt opp jobben sin i Nortura. Planen var at han skulle være tilknyttet selskapet som konsulent fremover. Det ville han neppe ha tjent 2,2 millioner kroner på. Hva Krogvig hadde som lønn i Nortura kunne vært relevant dersom han hadde sluttet i Nortura for å begynne som sjef i Norsk Tipping.

De færreste ønsker å gå ned i lønn. Men det skjer hver enste dag. Ingen er sikret et lønnsnivå man en gang har kommet seg opp på. Det naturlige ville vært å tilby en lønn på det nivået Nordby hadde, eller lavere. Her snakker vi tross alt om et vikariat. Krogvig har i realiteten ikke det samme ansvar for en som ansettes fast i en stilling. Da styret i Norsk Tipping tilbød Reidar Nordby å fortsette som rådgiver og beholde lønnen på 1 650 000, ble de møtt med massiv kritikk. Thue forsvarte seg med at sjefen i Norsk Tipping hadde en lav lønn og at 1,6 millioner ikke var urimelig for en dyktig konsulent. Den måtte han gå lenger ut på landet med. Det endte med at Nordby måtte trekke seg.

Kan det som Thue sa bety at styret med vitende og vilje har underbetalt Reidar Nordby i flere år? Det kan tyde på det, når de nå øker lønnen til en vikar med 600 000. Vi tror imidlertid ikke det er nødvendig å tilby 2,2 millioner kroner for å få en dyktig leder til Norsk Tipping.

Thue begrunnet økt lønn til sjefen for Norsk Tipping med at ledere for andre store statlige selskapet hadde høyere lønn. Konsernsjef Einar Enger i NSB ble nevnt som eksempel. NRK-sjefen tjener også over 2 millioner kroner. Men dette blir å sammenligne epler og pærer. NRK og NSB lever i en beintøff konkurransesituasjon. Norsk Tipping er en monopolbedrift. De har nesten ingen konkurranse. Når man skal fastsette lederlønninger, må en ikke bare se på antall ansatte og omsetning. Det er kun ett moment. En må vurdere om dette er en stilling som er like utfordrende som ledere i store konkurranseutsatte bedrifter.

Det var en for enkel sammenligning med hensyn til antall ansatte og omsetning som har førte til at lederlønningen i helseforetakene skjøt i været for noen år siden. Her betaler også staten mer en nødvendig for å få de lederne e trenger. Dårlig funderte sammenligninger preger også lønnsfastsettelsen av våre toppolitikere. Å betale en statsråd rundt 950 000 og statsministeren rundt 1,2 millioner, er det ikke noe å si på. Men det er ingen grunn til at Stortingets president skal tjene det samme som statsministeren. Denne stillinger er tillagt et betydelig mindre ansvar. Det hjelper ikke at man er nest etter Kongen.

Norsk Tipping har staten full styring med. Når de øker lederlønnen med 600 000 til en vikar, blir det tydelig at de rødgrønnes motstand mot høye lederlønninger for det meste er prat. Man mener det nok. Men man er ikke i stand til å gjøre noe med det, virker det som.

Regnskogens redningsmann

Det skulle bare mangle om ikke søkkrike Norge med 2000 oljemilliarder skulle legge tre milliarder årlig på bordet for å redde regnskogen. Jens Stoltenberg bør utfordre flere av verdens kakser til umiddelbart å demonstrere at man tar klimakrisen på alvor, skriver redaktør Magne Lerø.

Jens Stoltenberg kan vandre rundt som ansvarligheten selv på Bali. Det er blitt lagt merke til at Norge vil bla opp ni milliarder kroner de nærmeste tre årene for å redde regnskogen. Avskogingen står i dag for 20 prosent av verden klimautslipp. De store utslippslandene er Brasil og Indonesia. Internasjonale eksperter anslår at det vil koste 30 milliarder å stoppe raseringen av regnskogen. Det er det mest effektive tiltaket for å kutte klimagassutslippene. Jens Stoltenberg berg sier til Dagbladet i dag at de milliardene regjeringen nå legger på bordet vil bidra til utslippsreduksjoner som er 12 ganger Norges utslipp. Al Gore er bland de som snakker om at Gro Harlem Brundtland bør lede arbeidet med å redde regnskogen. I dag blir Nobel fredspris delt ut. Torsdag skal Stoltenberg holde tale til klimadeltakerne på Bali.

Dette kommer til å bli Jens Stoltenbergs uke. Han vil plassere seg i første rekke av ledere i verden som tar klimakrisen på alvor. En ledende rolle, kan minilandet Norge ikke spille. Men med våre milliarder kan vi spille en viktig rolle på symbolplanet. Der Al Gore snakker, kan vi bla opp. Tre milliarder taler også sitt tydelige språk internasjonalt.

Når det gjelder å redusere utslipp her hjemme, fremstiller Høyre, Venstre og KrF Stoltenberg nærmest om en sinke. Erna Solberg minner om at de er kommer med 61 krav til de rødgrønne om tøffere tiltak for å redusere utslippene. 3 milliarder til å redde regnskogen var bare et av dem.

Tautrekkinger om et klimakompromiss vil pågå i Stortinget hele denne uken.

Da Jens Stoltenberg på Aps landsmøte proklamerte at regjeringen ville nå målet om klimanøytralitet i 2050 og være 30 prosent under 1990 nivået i 2020, ble han møtt med jubel. Det fremstår ikke lenger som spesielt sprekt. Siden den tid er det lansert langt dristigere mål.

I Dagens Næringsliv fredag tok Øystein Dørum i DnBNor Markets til orde for at Norge kan bli klimanøytralt i 2008 ved å kjøpe kvoter for ti milliarder kroner. Han fikk støtte fra Jørgen Randers som ledet lavslippsutvalget i 2005/2006, Gunnar Kvassheim (V) som er leder for Stortingets energi og miljøkomité og Lars Haltbrekken, leder av Jørgen Naturvernforbund.

Det er tydeligvis stor vilje og et utbredt ønske om at Norge skal bla opp milliarder og vise vei ut av det klimauføre verden har havnet i.

Norge har en oljeformue på over 2000 milliarder. Da er det småpenger å bruke ni milliarder på å få stoppet raseringen av regnskogen. Det er bare å gå videre på den veien Stoltenberg har slått inn på.

Domprostsex til besvær

Per Otto Gullaksen trakk seg som domprost etter sex utenfor ekteskapet. Nå aksjonerer kirketopper og politikere mot at han blir rådgiver i staten – av hensyn til signaleffekten. Dette er et overgrep mot Gullaksen, skriver redaktør Magne Lerø.

Ifølge VG skal ansettelsen av tidligere domprost Per Otto Gullaksen som
seniorrådgiver i Kultur- og kirkedepartementet være en sterk medvirkende årsak
til at statssekretær Randi Øverland trakk seg for kort tid siden. Gullaksen var
en av kandidatene til å bli biskop i Borg der han var domprost. Men han trakk
seg da det ble kjent at han hadde et seksuelt forhold til en kvinne. Kvinnen
anmeldte ham i januar i år for å ha misbrukt sin sjelesørgerrolle. Politiet
henla saken. Gullaksen har offentlig innrømmet at han hadde opptrådt etisk
klanderverdig, men har benektet at han har gjort noe straffbart eller forgrepet
seg på kvinnen. Det endte med at han trakk seg som domprost.

Gullaksen
har tidligere arbeidet i kirkeavdelingen i Departementet. Nå er han ansatt som
seniorrådgiver med oppgave å arbeide med ulike spørsmål knyttet til en ny
kirkeordning. Han var den best kvalifiserte søkeren.

Trond
Giske vil ikke kommentere saken. Han henviser til at dette ikke er en sak for politiske
ledelse. Denne typen ansettelser håndteres administrativt. Han fikk tilbud om
jobben i september og takket ja.

VG
skriver at Randi Øverlands protester skal ha ført til at tiltredelsen er blitt
utsatt. Fram til mars har Praktikum ved Det teologiske Fakultet funnet en plass
til ham. Men det er departementet som betaler lønnen.

For
en uke siden rykket rektorene ved Diakonhjemmet og Menighetsfakultetet ut med
kritikk av ansettelsen. De ber om at det blir ryddet opp slik at det gis et
tydelig signal om at ”enhver trygt kan oppsøke kirkelige medarbeidere for
sjelesorg”, som de skrev i et innlegg i Vårt Land.

Kirkens
ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep har sendt ut en pressemelding der
det heter at de er bekymret for at den aktuelle saken kan bidra til å svekke
Kirkens tillit i dens bestrebelser på å forebygge og håndtere
grenseoverskridende atferd i prestetjenesten. Biskop Solveig Fiske kritiserte
ansettelsen på NRK i går.

Dette
minner oss om striden rundt Jan Birger Medhaug foran kommunevalget for fire år
siden. Han ble da anklaget for seksuelle overgrep. Daværende partileder Valgerd
Svarstad Haugland sa hun trodde kvinnen. Det endte med at Medhaug måtte trekke
seg. Siden konkluderte påtalemyndigheten med at det ikke hadde skjedd noe
straffbart forhold. Kvinnen tok også ut privat søksmål, men tapte saken.
Medhaug måtte oppgi sin politiske karriere for beskyldninger som ikke holdt
mål.

Gullaksen
har tatt konsekvensen av at han har opptrådt i strid med kristen etikk og det
man forventer av en prest. Derfor trakk han seg, først som kandidat til
bispestillingen, deretter som domprost. Det skjedde for over et år siden.

Han
innser nok at hans dager som prest er talte. Men hva skal han gjøre på? Kjøre
drosje? Han vil selvsagt jobbe med det han er en av landets beste på,
kirkeordninger og den slags. Derfor søkte han en stilling som rådgiver under
Ole Herman Fisknes og Trond Giskes kommando. Det stilles ikke spesielle krav
til de som skal ansettes i kirkeavdelingen. De skal oppføre seg som
statsansatte flest. Det kan til og med tenkes at de som jobber der er av det
beste slaget som har en atferd som aldri skaper noen som helst problemer for de
oppover i systemet. Det er all mulig grunn til å tro at Per Otto Gullaksen
klarer jobben i avdelingen aldeles utmerket. Han har jobbet der tidligere. Så
de vet hva de får med han.

Hva
er da problemet? Signaleffekten. Selv om han ikke har gjort noe juridisk galt
og har sagt opp jobben sin på grunn av at han har hatt sex med en han ikke
burde ha sex med, er det ikke nok. Det er ikke nok straff. For, som direktør
Frank Grimstad i Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon, sier til Vårt Land: I vår
rådgivning er vi veldig klare på at arbeidsgiver i slike saker skal unngå å
foreta seg noe som kan oppfattes som rehabilitering av arbeidstaker, slik at
offeret kjenner seg krenket.

Hva
i alle dager er dette for noe? Er det slik å forstå at en kvinnes opplevelser
skal legges til grunn som premiss ved en ansettelse? Er det slik å forstå at
bestemmelsen om at den som er best kvalifisert for en stilling i staten skal
settes til side? Eller er det slik å forstå at kirken mener det skal stilles
spesielle krav til de som skal ansettes i Kirkeavdelingen? Eller er det slik at
kirken mener at prester som har hatt sex utenfor ekteskapet og såret kvinnen
dypt ikke bør få noen fremtredende stilling i samfunnet i det hele tatt? Kunne
han ha søkt stillingen som rådmann eller personalsjef i nabokommunene eller
ville det også sende signaler som kirken ikke kan godta. Skal det gå et år
eller fem år – eller er det kvinnes opplevelse som skal avgjøre det. I Medhaugs
tilfelle lå det påståtte overgrepet langt tilbake i tid.

Denne
saken handler vitterlig om en medarbeiders rettssikkerhet. Gullaksen har tatt
konsekvensen av sitt feilgrep. Han er ansatt i staten som spesialrådgiver.
Rektorer, professorer, biskoper, prester og politikere kan ikke begynne å herje
med en medarbeider som ikke har søkt en stilling og fått den. De må heller
forklare kvinnen det gjelder hva som er gjeldende arbeidsrett her i landet.

Per
Otto Gullaksen er en av disse synderne som kirken sier den består av, men som
den ikke helt vet hvordan man skal forholde seg til. Det beste kirken da kan
gjøre er å forholde seg til det som er gjeldende arbeidsrett i landet.

Gullaksen
burde vært på plass i kirkeavdelingen der han er ansatt for lengst. Det er ikke
noe god personalpolitikk å gjemme folk unna. At noen nærmest forlanger en
gransking av hva som har skjedd, er utidig. Den behandling Per Otto Gullaksen
utsettes for nærmer seg et overgrep mot ham som arbeidstaker.

Søtt og surt for Pepsi-Gro

Er det noen som har integritet, kraft og kompetanse til å påvirke PepsiCo, så er det Gro. Og honorar i superkonsulentklassen får vi leve med. Skepsisen går på at hun bidrar til å legitimere PepsiCo som mer «helsefremmende» enn det er grunnlag for, skriver redaktør Magne Lerø.

Det nytter ikke å være redd for å bli skitten på hendene for den som vil ha utrettet noe. Det vet Gro Harlem Brundtland. Hun vet også om seg selv at hun ikke er til salgs. Gro Harlem Brundtland mener det hun mener og har aldri kviet seg for ta en fight med dem som ikke er enige med henne. Hun er ikke i lomma på noen. I alle fall ikke på Pepsi.

Hun er imidlertid i ferd med å trå feil med sitt engasjement som rådgiver for Pepsi. Sammen med en del andre internasjonale tungvektere er hun medlem i en komité som skal gi ernæringsmessige råd til Pepsi. Komiteen har særlig vært opptatt av at transfett må byttes ut med flerumettet fett i snacksprodukter og at selskapet må lansere flere sunne produkter.

Men Pepsi er nå Pepsi, og brus er brus. Det inneholder mye sukker. Og som WTO-sjef manet Gro Harlem Brundtland til kamp mot sukkeret. Det betyr kamp mot både Pepsi og Cola som har mye skyld i at folk får i seg mer sukker enn godt er.

KrF-leder Dagfinn Høybråten var tidlig ute med å si at Gro Harlem Brundtland ikke burde ha tatt imot tilbudet om å bli rådgiver for Pepsi. Aps Jan Bøhler forsvarer at Gro Harlem Brundtland våger å gå inn i et stort internasjonalt selskap for å jobbe for endringer til beste for folks helse innenfra.

– Det er nødvendig å samarbeide med store selskaper for å oppnå resultater. Vår erfaring i WHO var at PepsiCo var de mest positive og aktive i samarbeidet vi den gang inviterte til for å følge opp være viktige, faglige anbefalinger om en ny og bedre praksis omkring ernæring, sier Harlem Brundtland til NTB.

I dag skriver VG at Gro Harlem Brundtland nekter å snakke om lønnen hun får for å stille opp på fire komitémøter i året. Avisen kan imidlertid fortelle at andre medlemmer i komiteen får 275 000 kroner i året.
Hvis det er slik det henger sammen, sier stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo (SV) blir hun betalt for å bidra til produktprofilering av selskapet.- Det de betaler henne for er ikke å gjøre en jobb, det er for å kunne bruke navnet hennes knyttet mot hennes tidligere posisjon som ledere for Verdens helseorganisasjon, sier Ballo og understreker at hun må oppgi hva hun får i godtgjørelse.

Det kan godt være Gro Harlem Brundtland ikke bryr deg med å oppgi lønnen hun får eller svare mer på kritikken. Hun er typen til det. Hun trenger ikke vektlegge sitt eget omdømme slik aktive politikere må. Hun skal ikke gjenvelges. Men hun bør nok opplyse om sitt honorar, selv om hun ikke har plikt til det.

Vi synes både å se og høre henne: Tenke seg til at jeg skulle være kjøpt og betalt av noen. For noe sludder. Og skulle ikke jeg ta imot det honoraret de andre får? Jeg holder da på med en masse ting som jeg ikke får en krone for.

275 000 kroner er et svimlende sum for et konsulentoppdrag. For PepsiCo er det småpenger. Her befinner vi oss i en klasse der vi kan tidoble lønninger og honorarer i forhold til norske forhold.Dette er en sak som illustrerer at selvbilde, virkelighetsbilde og mediebildet ikke blir sammenfallende. Gro Harlem Brundtland har et bilde av seg selv som vederheftig, ubestikkelig, tydelig og verdiorientert. Dette samme bildet tegnet vi av henne da vi vurderte henne som toppsjef. Hun var en av de topplederne som får høyest score på etiske refleksjon og verdiorientering. Er det noen som har integritet, kraft og kompetanse til å påvirke PepsiCo i riktig retning, så er det Gro. Noen må noen ganger våge å gå innenfor for å se om man kan oppnå mer enn å stå utenfor å rope.Gros omdømme får hun bekymre seg for selv. Vi får også tåle at hun får honorar som en internasjonal superkonsulent.

Når vi er avventende skeptisk til hennes engasjement i PepsiCo, er det fordi hun og komiteen bidrar til å legitimere PepsiCo som mer «helseremmende» er det er grunnlag for.