Når Norsk Tipping øker sjefslønnen med 600 000 kroner, fremstår de rødgrønnes motstand mot høye lederlønninger mest som prat, skriver redaktør Magne Lerø.
Nylig avgått konsernsjef i Nortura ASA, Axel Krogvig, er konstituert som administrerende direktør i Norsk Tipping AS, og tiltrer stillingen umiddelbart. Han tar over etter Reidar Nordby, som måtte trekke seg for noen uker siden da de ble kjent at han hadde unndratt 380 000 kroner fra beskatning.
Krogvig (57) ledet Gilde – som etter fusjonen med Prior endret navn til Nortura – fra 2000. Han er nå konstituert i stillingen som administrerende direktør i Norsk Tipping fram til 30. juni neste år og får en årslønn på 2 250 000. Det er 600 000 mer enn Reidar Nordby fikk.
Styreleder Sigmund Thue sier til E24 at de måtte matche lønnsvilkårene han hadde fra forrige jobb. En merkelig begrunnelse. Krogvig har sagt opp jobben sin i Nortura. Planen var at han skulle være tilknyttet selskapet som konsulent fremover. Det ville han neppe ha tjent 2,2 millioner kroner på. Hva Krogvig hadde som lønn i Nortura kunne vært relevant dersom han hadde sluttet i Nortura for å begynne som sjef i Norsk Tipping.
De færreste ønsker å gå ned i lønn. Men det skjer hver enste dag. Ingen er sikret et lønnsnivå man en gang har kommet seg opp på. Det naturlige ville vært å tilby en lønn på det nivået Nordby hadde, eller lavere. Her snakker vi tross alt om et vikariat. Krogvig har i realiteten ikke det samme ansvar for en som ansettes fast i en stilling. Da styret i Norsk Tipping tilbød Reidar Nordby å fortsette som rådgiver og beholde lønnen på 1 650 000, ble de møtt med massiv kritikk. Thue forsvarte seg med at sjefen i Norsk Tipping hadde en lav lønn og at 1,6 millioner ikke var urimelig for en dyktig konsulent. Den måtte han gå lenger ut på landet med. Det endte med at Nordby måtte trekke seg.
Kan det som Thue sa bety at styret med vitende og vilje har underbetalt Reidar Nordby i flere år? Det kan tyde på det, når de nå øker lønnen til en vikar med 600 000. Vi tror imidlertid ikke det er nødvendig å tilby 2,2 millioner kroner for å få en dyktig leder til Norsk Tipping.
Thue begrunnet økt lønn til sjefen for Norsk Tipping med at ledere for andre store statlige selskapet hadde høyere lønn. Konsernsjef Einar Enger i NSB ble nevnt som eksempel. NRK-sjefen tjener også over 2 millioner kroner. Men dette blir å sammenligne epler og pærer. NRK og NSB lever i en beintøff konkurransesituasjon. Norsk Tipping er en monopolbedrift. De har nesten ingen konkurranse. Når man skal fastsette lederlønninger, må en ikke bare se på antall ansatte og omsetning. Det er kun ett moment. En må vurdere om dette er en stilling som er like utfordrende som ledere i store konkurranseutsatte bedrifter.
Det var en for enkel sammenligning med hensyn til antall ansatte og omsetning som har førte til at lederlønningen i helseforetakene skjøt i været for noen år siden. Her betaler også staten mer en nødvendig for å få de lederne e trenger. Dårlig funderte sammenligninger preger også lønnsfastsettelsen av våre toppolitikere. Å betale en statsråd rundt 950 000 og statsministeren rundt 1,2 millioner, er det ikke noe å si på. Men det er ingen grunn til at Stortingets president skal tjene det samme som statsministeren. Denne stillinger er tillagt et betydelig mindre ansvar. Det hjelper ikke at man er nest etter Kongen.
Norsk Tipping har staten full styring med. Når de øker lederlønnen med 600 000 til en vikar, blir det tydelig at de rødgrønnes motstand mot høye lederlønninger for det meste er prat. Man mener det nok. Men man er ikke i stand til å gjøre noe med det, virker det som.