Korrupsjonsspor i Hydro

Mye tyder på at Hydros Libyaengasjement strider mot dagens korrupsjonslovgivning. Men vi får vente til granskingen er avsluttet før konklusjoner kan trekkes og pisken eventuelt svinges, skriver redaktør Magne Lerø.

Dagens Næringsliv har i en serie artikler satt søkelyset på
hva Saga og Hydro i sin tid foretok seg for å sikre seg en inngangsbillett til
å drive oljevirksomhet i Libya. Abdurrazag Gammudi fikk utbetalt i alt 60
millioner kroner i konsulentbistand. Gammudi drev forretningsvirksomhet i
Sør-Afrika med diverse selskaper, samtidig skal han ha vært agent i den libyske
etterretningstjenesten.

Når man leser historien, får man unektelig et inntrykk av at
Saga, og senere Hydro, ble viklet inn i en lyssky virksomhet som vi ut fra
dagens regelverk vil kalle korrupsjon. Hadde dette skjedd i dag, måtte Eivind
Reiten ha pakket seg ut av direktørkontoret i Hydro fortere enn svint. Men
Reiten arvet denne saken. Han kan bare kritiseres for ikke å ha gjort det han
kunne for å rydde opp.

Hydro har satt i gang en gransking på eget initiativ, og
StatoilHydro har satt i gang utenforstående for å granske det som har skjedd.

Politikerne har valgt ikke å bruke storslegga mot Hydro. De
vil vente til de har mer fakta på bordet. I dag kommenterer miljø- og
bistandsminister Erik Solheim.

– Vi må ikke glemme at det altså ikke er mer enn 15 år siden
det var skattefritak for å være så flink å klare å bestikke hverandre. Dette
var vidt og bredt akseptert. Nå er det en total holdningsendring, sier Solheim
til Dagens Næringsliv. Hvis det stemmer, det enkelte sier, at det ikke er mulig
å drive business i en del land uten å basere seg på bestikkelser, mener Solheim
bedrifter bør holde seg unna disse landene. Han krever full åpenhet om hva som
blir betalt til konsulenter og døråpnere. Det skal kunne stå i årsberetningen.
Transparency er poenget. Hva stater bruker pengene til, kan ikke være
bedriftenes ansvar, understreker Solheim.

Han sier det som kan og bør sies nå. Han avviser å svinge
pisken over Hydro basert på lover som ikke gjaldt og holdninger som var andre enn
for 8–10 år siden – da Saga jobbet intenst for å få innpass på et nytt stort
oljefelt i Libya.

Jan Borgen i Transparency Internasjonal og forsker Tina
Søreide ved Christian Michelsens Institutt er kritiske til at selskaper som
mistenkes for korrupsjon bedriver selvkritikk og selvevaluering i form av granskinger
der de selv har regien. Hydro har engasjert advokat Jan Fougner og det amerikanske
advokatkontoret Shearman & Sterling for å finne ut hva som har skjedd i
Libya-saken. De skal rapportere til et utvalg ledet av styreleder Terje
Varberg.

Det er naturlig for et styre å gripe en sak an slik. Man vil
ikke overlate til administrasjonen å finne ut hva som har skjedd. De er
involvert i mer eller mindre grad. Styret har et annet ansvar enn
administrasjonen. Hvis administrasjonen og Eivind Reiten har sviktet i forhold
til Hydros eget regelverk, er det bostyrets ansvar å la det få konsekvenser. Et
styre skal hele tiden følge med på det administrerende direktør og administrasjonen
foretar seg.

Man kan gjerne mene at det burde vært en offentlig gransking
av det som har skjedd i Libya-saken. Det er det opp til eierne, representert
ved politikerne, å avgjøre. Jan Borgen sier at det beste er om det skjer en
offentlig gransking. Da kan ingen mistenke en for at noe blir holdt tilbake. Selvsagt
har en rett. Men det kan ikke være slik at alle granskinger må være offentlige.

Søreide sier at hvis ikke det blir en offentlig gransking,
bør Økokrim se på saken. Økokrim har en plikt til å starte etterforskning
dersom det avdekkes brudd på lov og regler fra bedrifters side. Økokrim kan
ikke gripe fatt i alt, men vi kan være ganske trygge på at Økokrim ville
startet etterforskning av Hydro dersom de hadde ment det var grunnlag for det.

Økokrim har ikke konkludert for evigheten med at dette ikke
er en sak for dem. Det kan tenkes de vil ta fatt i saken dersom det avdekkes
forhold som strider mot norsk lov.

Søreide er bekymret for at det skapes et inntrykk av at statseide
selskaper slipper lettere unna enn private. Hvor har hun det fra? Det pågår jo
en gransking. Jan Fougner og det amerikanske advokatkontoret er ikke i lomma på
styreleder Terje Vareberg. StatoilHydro har også skarpskodde jurister som vurderer
hva som har skjedd. Eivind Reiten har trykket seg som styreleder for å være
helt sikker på at hans posisjon ikke skal kunne skade StatoilHydro.

Dette er en lei sak for Hydro og StatoilHydro. Vi må
imidlertid vente til resultatene av granskingene foreligger før det kan trekkes
konklusjoner. Vi kan gjerne synes og si at de forhold som beskrives i DN ikke
er bra, men om korrupsjonslovgivningen som gjaldt den gang er brutt, det får vi
i det minste vente på resultatet av granskingene for å få vite.