VGs mediekommentator Anders Giæver har fått problemer med båsene sine. Er jeg egentlig en skap-SV-er, stemmer jeg KrF, er jeg en vanlig høyremann eller hører jeg til i Stoltenbergs flokk? Hvorfor skal alle på død og liv bli plassert på en tradisjonell høyre—venstreakse, spør redaktør Magne Lerø.
Denne
gangen tillater jeg meg å illustrere den myteproduksjon, båstenkning og
definisjonsmanien som mediene preges av ut fra det som er blitt skrevet om
Ukeavisen Ledelse og meg som redaktør i forbindelse med at jeg nå også har det
redaksjonell og økonomiske ansvaret for ukemagasinet Ny Tid og månedsavisen Le
Monde diplomatique.
En del mediale forståsegpåere fikk hakeslepp
da de hørte at Mediehuset Vårt Land hadde overtatt disse mediene. Journalister
ringte og spurte om disse nye publikasjonene nå blir kristne. Hvorfor skulle de
det? De blir da ikke mer kristne om de skifter eierskap. Det er da ikke noe
kristelig over Ukeavisen Ledelse, Økonomisk Rapport, Gründer eller TV-Guiden
Programbladet. Disse mediene og merkevarene lever ved siden av avisen Vårt Land
som også Mediehuset Vårt Land gir ut. Mediehuset Vårt Land vil la ulike stemmer
lyde i medielandskapet. Det har så langt ikke vært noe problem. Vi driver en
fri journalistikk og er opptatt av at ulike syn skal komme til orde.
Men
med Ny Tid får mediesynserne problemer. Ifølge Anders Giæver i VG skriver jeg
kommentarer som stort sett står med begge beina plantet innenfor Høyres
næringspolitiske program.
Hadde
Giæver lest kommentarene på lederne mine på nettet hver dag, ville han oppdaget
at jeg blir beskyldt for å være sosialist og høyremann omtrent annenhver gang.
I går var flere sikre på at jeg er en løpergutt for Jens Stoltenberg .
Giæver
har merket seg at jeg har sagt til Klassekampen at jeg ikke kan plasseres i en
politisk bås.
–
Men at han er en slags frittgående skap-SV-er. Det klarer han ikke å skryte på
seg, ikke så lenge noen kan google navnet hans + SV i hvert fall, skriver
Giæver.
Men
det er da lenge siden Ny Tid flagget at de ikke lenger var et talerør for SV.
Og selv sa jeg til Klassekampen at Ny Tid ikke skulle være et magasin for
venstresiden.
Hvis
man for evig tid hardnakket skal holde fast på at Økonomisk Rapport er et blad
for høyrefolk og Ny Tid for sosialister, og at det er sjefredaktørens oppgave å
bekrefte leserne synspunkter, så er det forståelig at Giæver ikke får kabalen
sin til å gå opp. Men det er jo ikke slik verden er. Sosialister som er opptatt
av økonomi finner mye å lese i Økonomisk Rapport. Og høyrefolk som er opptatt
av bistand, internasjonal solidaritet og viktige trender i samfunnet vil finne
mye av interesse i Ny Tid.
Redaktører
bør etter min mening våge å mene noe, ikke bare belyse og analysere, men ta et
standpunkt, legge hodet på blokka, få kjeft og støtte, bli erklært som håpløs,
mens andre synes det en skriver er verd å lese. Redaktører skal skape
refleksjoner og reaksjoner.
Jeg
skriver en leder hver dag. De som leser den, står fritt til å kommentere den.
Ingen meninger hindres i å komme på trykk. Jeg kommenterer heller ikke
innleggene, selv om jeg ofte har lyst. Det får holde med at jeg starter – så
får folk være uenige eller enige.
En
redaktørs privilegium er at man deltar i samfunnsdebatten uten å flagge
partistandpunkt. Oppgaven er å kommentere, analysere og mene på fritt grunnlag
Selvsagt har jeg er syn på samfunnet og hva det vil si å være mennesker. Men
jeg er ikke lett å plassere på en venstre–høyre-skala. Jeg har stemt tre ulike
partier, bare så det er sagt.
Når
jeg skriver ledere hver dag, ofte om politiske emner, får det være nok. De som
plages i sjelen av at de ikke vet hva jeg stemte ved siste valg, får leve med
det. Det er ikke noe poeng i å plassere alle som ytrer seg i samfunnsdebatten i
en politisk bås.
Hvor
sterkt jeg vil profilere Ny Tid utad, vet jeg ikke ennå. Jeg kan jo være
sjefredaktør i Ny Tid og mene minst mulig offentlig, slik Hans Erik Matre i
Aftenposten og Anne Aasheim i Dagbladet, for å nevne noen av de store og mektige
redaktørene …
Anders
Giæver får vente og se om kabalene hans går opp etter hvert.