Helge Lund i motbakke

Helge Lund må nå for alvor starte kampen for at markedet skal vinne over politikken og miljøfrykten. Han får nok Jens Stoltenberg på laget, for det vil ha dramatiske konsekvenser for norsk økonomi om StatoilHydro nå skal starte nedbygging, skriver redaktør Magne Lerø .

Fram til
i november i fjor var Helge Lund kongen på haugen blant norske industriledere,
ingen over, ingen ved siden. Han hadde lagt under seg Hydros oljedivisjon, nå
skulle han gå løs på nasjonale og internasjonale utfordringer med større
muskler og større ambisjoner. Så kom det ukontrollerte oljeutslippet i havet
ved Statfjord A-plattformen, meldingen om redusert produksjon, 10 prosent
verdifall på børsen på en dag og meldinger fra Bali om at man snarest mulig må
satse radikalt på fornybar energi og ikke la seg styre av oljeindustrien. Andre
uke i januar kom meldingen om at Snøhvit-prosjektet er i dyp krise, og det vil
gi redusert produksjon i år. Samtidig la Helge Lund ut på turné for å promotere
StatoilHydro. Han lovet analytikere i London 15 prosent produksjonsvekst fram
til 2012, men finansmarkedet ser ut til å ta Lunds løfter med en klype salt.
Mange ser ut til å ha mistet troen på Statoil som et vekstselskap etter at
selskapet flere ganger måtte jekke ned sine produksjonsanslag i fjor.

Helge Lund
er selvsagt ikke mindre dyktig som industrileder selv om han har gått fra å
jobbe i medvind til motvind den siste måneden. Det er ikke foretatt
disposisjoner som Helge Lund kan lastes for. Lund er ikke ansvarlig for at
aksjemarkedet og omverdenen nå omtaler StatoilHydro på en annen måte enn i
høst. Det er imidlertid ikke til å unngå at en toppsjef i et stort selskap
deler skjebne med det selskap han leder. Når det går bra med StatoilHydro, går
det bra med Helge Lund. Når StatoilHydro har problemer, har Lund det også. Er Statoil
i krise, er Lund i krise.

StatoilHydro
er ikke Helge Lund. Er det et selskap som ikke er konsernsjefen alene, er det
StatoilHydro. Det er ingen selskaper regjeringen og politikerne følger så tett.
De som Helge Lund i første omgang skal forholde seg til, er styret. I går
kastet Tor Olav Trøim, som arbeider som styreleder i John Fredriksens
selskapet, en brannfakkel. Han mener styret i StatoilHydro ikke er kompetent.

– For å
sitte i styret må man ha tung oljebakgrunn. Man konkurrerer med selskaper som
Exxon hvor styret sitter med enorm kompetanse, sier Trøim. Han mener det er for
mange kvinner i styret som er kvotert inn på politiske premisser. Helge Lund
har med andre ord ikke nok tungvektere rundt seg til å lykkes i den beinharde
oljebransjen. Det er i virkeligheten det Trøim sier.

Helge Lund står overfor en gigantisk lederutfordring. Den må han løse i
skvis mellom politikk og marked. Markedet ber enkelt og greit om økt
produksjon. Å hente opp olje og gass er så lønnsomt at produksjonen avleses nærmest
direkte på bunnlinjen. Det er langt fram før Shtokman-eventyret gir penger i
kassa. Det er blytungt å vinne konkurransen om nye oljefelt i konkurranse med
de internasjonale oljegigantene. Det enkleste og raskeste er å satse på å få
tatt opp det vi har av olje- og gassressurser på egen sokkel. Lofoten og
Vesterålen, med andre ord. Det betyr bråk og spetakkel i årevis. Slaget skal
stå i 2010. Fram til da har de i regjeringen sagt at det ikke skal startes opp
virksomhet i de mest sårbare områdene i nord. Oljeutslippet fra en lastebøye i
Nordsjøen i desember har gitt motstanderne av utvidet virksomhet i sårbare
områder i nord ny ammunisjon. Det er ikke noe som heter nullutslipp, hevder de
med styrke. Statoils omstridte oljesandprosjekt i Canada vil bli brukt som
argument for påstanden om at StatoilHydro er mer opptatt av lønnsomhet enn
forurensing. Helge Lunds oppgave er å overtale politikerne til å tillate økt
oljeaktivitet i nord, selv om han ikke kan garantere at det ikke kan ha
negative konsekvenser for fisk og miljø. Han står overfor et dilemma når det
gjelder strategi. Hvis han svartmaler situasjonen for StatoilHydro dersom det
ikke gis tillatelse til økt aktivitet i nord, vil dette kunne gi ytterligere
negative konsekvenser i aksjemarkedet. Hvis han ikke sier klart ifra om
konsekvensene for StatoilHydro, vil det ikke bli gitt tillatelser til ny
aktivitet. Redusert oljeaktivitet vil ha dramatiske konsekvenser for norsk
økonomi. Vi er ikke i nærheten av en situasjon der vi kan trappe ned på olje-
og gassutvinning og basere oss i større grad på fornybar energi. Det er all
mulig grunn til å tro at Jens Stoltenberg og Helge Lund vil være ganske enige.
Vår spådom er at Helge Lund vinner fram. Han får det ikke helt som han ønsker
seg, men Jens Stoltenberg vil sørge for at olje- og gassaktiviteten i nord blir
utvidet.