Vennskap og makt i A-pressen

Hvor naive tror Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre vi er? Legg bort pratet og innrøm at dere har brukt deres posisjon og makt for å få inn deres mann som sjef i A-pressen, skriver redaktør Magne Lerø.

Det er ikke noe nytt at noen har snakket sammen i Ap for å få sine folk inn i viktige maktposisjoner i samfunnet og i bedrifter med samfunnsmessig betydning. Ap- ledelsen har imidlertid ønsket å skape et inntrykk at det var i etterkrigstiden man holdt på slik. Nå respekterer man at det er styret ansvar å velge nye sjefer. Slik er det ikke.Søndag skrev Kåre Valebrokk i Aftenposten at det 16. mai ble holdt et møte mellom Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og Knut Brundtland, styreleder i A-pressen og Stig Eide Sivertsen, Telenors mann i styret. Stoltenberg og Støre ønsket Jan Erik Larsen som ny sjef. De to har tidligere vært sjef for Larsen da han arbeidet ved Statsministerens kontor, og Larsen hadde oppgitt de som referanser i søknaden sin.Ifølge VG i dag hadde Gerd-Liv Valla, som satt i styret for A-pressen, gjort det klart at Larsen var forhåndsgodkjent av Stoltenberg.Det var Knut Brundtland som inviterte til møte. Han forklarer til VG at han ønsket å ha et møte mellom de to eierne for å finne ut om det var grunnlag for å enes om en kandidat. Støre og Stoltenberg sier de bare møtte i egenskap av å være referanser. Det er A-pressen som står som eier i A-pressen, ikke Ap. Hodejegeren som var engasjert og de ansattes representant i ansettelsesutvalget var ikke invitert til møte. På denne tiden hadde ikke Knut Brundtland møtt Larsen en gang. Det forteller med all tydelighet hvordan Brundtland oppfatter jobben sin. Han er en håndlanger for Ap og LO. Finnes det en styreleder i stor bedrift som kan tenke seg å ansette en toppsjef fordi en eiergruppering forteller han at de vil ha ham? Telenor var skeptisk til Larsen fra første stund. A-pressens ansatte ville ha Telenors Erik Nord. Men hestehandle kan Brundtland. Han ville gi Telenor to konserndirektører under Larsen og en av de kunne få bli styremedlem i TV2. Makan til kokkelimonke. Er det virkelig slik man bedriver ledelse og eierstyring i en av landets største medieselskap? Heldigvis maktet Stig Eide Sivertsen å beholde hodet kaldt og stå fast på det som er styrets oppgave: Å finne den toppsjefen man mener selskapet, ikke en av eierne, er best tjent med.

Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre mener de handlet helt korrekt da de 16. mai møtte hos Knut Brundtland for samtaler om Jan-Erik Larsen som sjef for A-pressen.

– Jeg sa ja til å være referanse for ham, og da styrelederen ba meg svare på noen spørsmål og utdype mine synspunkter sammen med en annet styremedlem, svarte jeg ja på det, sier Jens Stoltenberg til Aftenposten og legger til at det er opp til styret å gjøre sine egne vurderinger.

 

– Helt åpent og ryddig, sier Jonas Gahr Støre.

 

Vi har sant å si ikke hørt om referanser som deltar på møter og der de ansatte og hodejegeren ikke er med. Er ikke Stoltenberg og Støre opptatt av å trekke ansette med i ansettelsesprosesser? Vi trodde LO og Ap mente saker skal avgjøres i hemmelige møter med hestehandelagenda der de styret har utpekt til å delta ved ansettelsen ikke er med.

Lære er en ting. Liv noe annet, tydeligvis når det gjelder å få sine folk plassert.

 

Med en styreleder som fremstår som en marionette for Ap og LO og Stoltenberg og Støres felles venn som toppsjef, hadde A-pressen virkelig vært i lomma på Ap og LO.

 

Jonas Gahr Støre er en kommunikator av første klasse. Med sitt ”på den ene og på den andre siden” , kan han snakke seg fra det meste. – Dette var ikke noe overtalelsesmøte, sier han til Aftenposten. Vi får nesten minne Støre om at i kommunikasjonen er ikke det avgjørende hva avsenderen sier han sa, men det mottakeren oppfatter. Selvsagt oppfattet Stig Eide Sivertsen dette møte som et forsøk på å overtale ham til å akseptere Larsen som ny toppsjef. Det forstår vi da alle som en. Hvor naive tror Støre vi er.? Det er slik makten ter seg i ansettelsessaker. 

 

Når Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre ikke synes de har foretatt seg noe kritikkverdig i denne saken, kommer de selvsagt til å gjøre det samme neste gang det byr seg en anledning.

 

Den måten de omtaler sine egen måte å utøve makt og innflytelse på, minner om Stoltenbergs uttalelser om hva han visste og gjorde i saken rundt Gerd-Liv Valla. Det var jo en personalsak i LO, som han ikke hadde noe som helst med.